NRK Meny
Normal

Unike minner vaskes på sjøen av varmegrader: – Det blør i en arkeologs hjerte

Fuktigere og varmere klima truer med å skylle tusen verdifulle hvalfangergraver på Svalbard på sjøen. – Unik kulturhistorie forsvinner, uten at vi klarer å fange det opp, advarer det nasjonale Skjelettutvalget.

Gå til forsiden

Graver på Svalbard som ødelegges av erosjon

Lårbein og kiste stikker ut av raskant

Graver på Svalbard som ødelegges av erosjon

13 bilder

    – Dette er helt unike graver. Den tørre, kalde permafrosten har bevart både levninger, ting og klær som ligger i kistene veldig godt, forklarer Anne Karin Hufthammer, leder av Skjelettutvalget.

    Anne Karin Hufthammer

    Skjelettutvalget har nylig sendt et bekymringsbrev til Riksantikvaren om at det ikke finnes noen helhetlig plan eller penger for å sikre disse kulturminnene for fremtidige forskere, forteller leder Anne Karin Hufthammer.

    Foto: Privat

    De har nylig sendt et bekymringsbrev til Riksantikvaren om at det ikke finnes noen plan eller penger for å sikre disse kulturminnene for fremtidige forskere.

    De rundt tusen gravene på Svalbard inneholder fangstmenn fra hele Europa, men hovedsakelig fra Nederland og England på 1600-1700-tallet.

    Hodeskalle ved Reinsdyrflya på Svalbard

    Hodeskallene kan gi viktige opplysninger om hvordan fangstmennene levde på 1600-tallet. I mange av gravene er likene nesten bevart i sin helhet.

    Foto: Sysselmannen på Svalbard

    Hvalfangerne tilhørte dem som måtte reise ut for å overleve. De levde et tøft liv, før den kalde død i Svalbards permafrost. De ble ofte begravet fullt påkledd, gjerne med flere lag jakker, luer og tepper.

    – Her ligger det et utrolig viktig og komplett arkiv over hvordan disse menneskene levde, forklarer Hufthammer

    Grav ved Reinsdyrflya på Svalbard

    Klimaendringer får permafrosten til å presse opp fangstmenngravene til overflaten. Her ser man en av dem.

    Foto: Sysselmannen på Svalbard

    Fangstmennene ble ofte gravlagt helt ytterst på strandbrinken, for der var det lettest å finne jord som ikke var gjennomfrosset. Over fire hundre år etter er kulturminnene truet.

    – Isen som tidligere lå og beskyttet levningene er ikke der lenger. Bølgene

    Snorre Haukalid

    Arkeolog hos Sysselmannen, Snorre Haukalid, tror fortsatt det er mulig å redde kulturminnene, selv om mye allerede er tapt for alltid.

    Foto: Sysselmannen på Svalbard

    eroderer vekk underlaget, og etter hvert så raser gravene i havet.

    Mye tapt allerede

    – Det blør jo i en arkeologs hjerte å se gravene forsvinne i havet, sier arkeolog og kulturminnerådgiver hos Sysselmannen på Svalbard, Snorre Haukalid til NRK.

    – Det raser ut fra det fleste av disse gravstedene hvert år, så jeg tror mye er tapt allerede.

    Arkeologen tror likevel det fortsatt er tid til å ta vare på det viktigste.

    – Norge har en plikt til å ta vare på disse kulturminnene, som ikke finnes andre steder. Mens vanlige folks klær og gjenstander er borte i resten av Europa, så har permafrosten bevart dem her.

    – Kan ikke ta vare på alt

    Sysselmannen drev et program som overvåket gravene på slutten av 90-tallet, men det ble senere lagt ned. Ifølge Haukalid ønsker de å gjenoppta arbeidet.

    Til sommeren har Sysselmannen planlagt et pilotprosjekt på en russisk fangststasjon på Bjørnøya, for å se hvor mye tid og ressurser et feltarbeid tar. Det er også tanker om å bruke dronefly for å kartlegge mer effektivt.

    – Men jeg ser samtidig at man må ha en plan for å ta vare på det viktigste, for man kan ikke ta vare på alt, sier Haukalid.

    Fangstmanngrav ved Jensenvatnet

    Hvalfangerne ble begravet ytters i strandbrinken der det var mulig å grave i gruslaget fordi permafrosten ikke var like massiv.

    Foto: Sysselmannen på Svalbard

    Laster innhold, vennligst vent..
    Laster innhold, vennligst vent..

    SISTE NYTT

    Siste meldinger