Flere unge sliter med spiseforstyrrelse under koronaen

Stemmen i hodet som teller kalorier blir høyere når 16-åringen har hjemmeskole. Mange barne- og ungdomspsykiatriske avdelinger har økt pågang av unge med spiseforstyrrelse.

"Anna" står i timevis hver dag.

SYKERE: «Anna» har blitt verre av spiseforstyrrelsen de siste månedene fordi det er mye hjemmeskole og mulighetene til å være med venner er færre.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

– Det handler ikke bare om vekta, men om å ha kontrollen over livet mitt, sier «Anna».

Hun er en av mange ungdommer som sliter med spiseforstyrrelse. Isolasjon og hjemmeskole gjør det verre.

De siste månedene har skolen gått over til mye digital undervisning, og hjemme alene i leiligheten i Oslo bruker 16-åringen mye tid på å telle kalorier.

– Det er en trygghet for meg å vite hva jeg spiser. Men det er veldig slitsomt med denne kontrollen. Hadde jeg vært sammen med venner, hadde jeg gitt mye mer slipp på den, sier 16-åringen.

Liste over mat hun mener er farlig å spise

FARLIG MAT: I en dagbok har «Anna» laget en liste over mat hun er redd for å spise. De siste månedene har behovet for kontrollere kaloriinntaket blitt større igjen.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

Gikk ned i vekt

Da Norge stengte ned den 12. mars 2020, dro den spinkle jenta til siste time ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) i Oslo.

«Anna» hadde slitt med spiseforstyrrelser i to år.

På våren i 8. klasse begynte hun å slanke seg. Hun tenkte at hvis hun ble tynnere ville hun bli lagt merke til og få nye venner.

I stedet ble hun mer isolert. Alt dreide seg om å gå ned i vekt. På noen få måneder raste hun ned 17 kilo. Rett før niende klasse ble hun hasteinnlagt med svært lav puls på barneavdelingen ved OUS. Det gjaldt å stoppe vektnedgang før det langsiktige arbeidet med å snu utviklingen kunne starte.

Hun ble skrevet ut etter fire uker, men fortsatte i behandling.

«Anna» mener sykdommen ødela mye av det sosiale på ungdomsskolen, og det ville hun unngå da hun skulle begynne på videregående høsten 2020.

Hun drømte om en ny start der hun kunne være med venner, gi litt slipp på kontrollen og kose seg. Det var en motivasjon for å bli frisk før høsten.

Men da koronaen kom og skolen stengte satt hun målet om å bli frisk på vent. Starten på videregående har heller ikke blitt slik hun drømte om. Uten faste rutiner og mye hjemmeundervisning er ensomheten sterkere tilbake og vekta på vei ned igjen.

Noen dager før hun ble innlagt

ANOREKSI: På det dårligste veide «Anna» mindre enn 38 kilo. Dette bildet ble tatt noen dager før hun ble innlagt på barneavdelingen på OUS.

Foto: Privat

– Den andre stemmen som sier at jeg har spist nok har blitt såpass høy de siste ukene fordi jeg har vært så mye alene. Men jeg vil ikke skuffe foreldrene mine eller ødelegge hele videregående fordi jeg får tilbakefall og mister alt jeg har jobbet for enda en gang, sier hun.

Flere henvisninger

Unge med alvorlig spiseforstyrrelse blir henvist av fastlegen til Barne- og Ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP).

Avdelingen ved Oslo universitetssykehus, som dekker nesten hele hovedstaden, har hatt større pågang av unge med spiseforstyrrelser i 2020 enn årene før.

De hadde 67 pasienter på poliklinikken i 2018, 72 i 2019 og 93 i fjor. Også antallet døgnpasienter økte kraftig.

– Vi får både flere henvisninger, de er mer alvorlig syke og det kan se ut til at de er yngre enn før, sier overlege Ruth Kari Ramleth.

Flere andre erfarer det samme.

Ved BUP ved Sykehuset i Vestfold er økningen på nesten 50 prosent det siste året.

I 2018 hadde de 105 barn og unge i behandling for spiseforstyrrelse, i 2019 106 og i 2020 149.

Også Vestre Viken, som omfatter Bærum, Asker, Drammen, Kongsberg og Ringerike, har behandlet flere med spiseforstyrrelser i 2020 (115) enn i 2019 (92). Det vil tross for at nesten ingen tok kontakt da skolen stengte i mars.

– For noen barn fungerte hjemmeskole bedre enn normalhverdagen. Men alt i alt så har det skjedd noe i nedstengingen. Den psykiske helsen for barn og unge ble forverret, mener avdelingssjef for BUPA i Vestre Viken, Heidi Taksrud.

Både i Viken og i Vestfold og Telemark var flere unge kommet lengre i sykdomsforløpet når de ble henvist.

– At det er flere alvorlige tilfeller er alarmerende, sier avdelingsoverlege Trond Velken ved Sykehuset Vestfold.

Overlege Trond Velke ved Vestfold sykehus

STOR ØKNING: Overlege Trond Velken ved Sykehuset i Vestfold mener den psykiske helsen til barn og unge ble forverret i nedstengingen.

Foto: privat

Velken understreker at det er viktig at skolene holdes åpne, men tror det har hatt sin pris at andre sosiale arenaer utenom skolen faller bort.

– Ungdom trenger organisert samvær som dans og idrett. Sosial isolasjon kombinert med mye fokus på helse og sykdom og tid hjemme til å gruble rundt mat og ritualer er faktorer som vi tror har økt alvoret i spiseforstyrrelser, sier han.

Ruth-Kari Ramleth

BEKYMRET: Ruth-Kari Ramleth er bekymret for hva pandemien har gjort med de unge.

Foto: NRK

Overlege Ruth-Kari Ramleth ved OUS understreker at det er for tidlig å si at det er pandemien som er årsaken til økningen, men viser til at forskning i flere andre land viser en sammenheng. Hun er bekymret for hva tiltakene har gjort med de unge.

– Jo lenger det fortsetter, dess mer bekymret blir jeg. Når vi skal gjøre opp regnskapet her, tror jeg ikke det er økonomien som blir det største problemet for Norge, sier Ramleth.

måltid

SPISEFORSTYRRELSE: Å spise et vanlig måltid er en del av behandlingen ved døgnenheten ved OUS.

Foto: NRK

Får ikke hjelp

Spiseforstyrrelsesforeningen får ikke svart alle som kontakter dem lenger. Nå tar det gjerne to eller tre dager før de får ringt tilbake.

– Vi har fire ganger så mange henvendelser enn før. Det var et voldsomt trykk før sommeren, og det tok seg opp igjen på høsten, sier rådgiver Rooy Rodrigues Ramirez.

Spiseforstyrrelsesforeningen

FIREDOBLING: Spiseforstyrrelsesforeningen har hatt fire ganger så mange henvendelser i 2020 som året før og klarer ikke svare alle på samme dag, forteller daglig leder Elin Olsen og rådgiver Rooy Rodrigues Ramirez.

Foto: Vegard Strand / NRK

Foreningen skal være en rådgivningstjeneste, men under pandemien har de fått også blitt kontaktet av mange som ikke opplever å ha fått hjelp andre steder fordi de ikke er syke nok.

De fleste henvendelsene gjelder ungdommer. Ramirez mener det er vanskelig å forstå økningen som noe annet enn en reaksjon på koronatiltakene.

Chat til Spiseforstyrrelsesforeningen

CHAT: Mange kontakter dem med bekymringsmeldinger på Chat-tjenesten.

Foto: Vegards Strand / NRK

–Rutiner har falt bort og isolasjonen oppleves også som en belastning. Vi prøver å gjøre så godt vi kan for å ta mot alle, sier han.

16 år gamle «Anna» ble alvorlig syk bare et halvt år etter at hun begynte slankingen som 13-åring.

– Jeg tror at mange har begynt å kontrollere vekta da skolen ble stengt i mars, og at vi et halvt år senere ser konsekvensene av den første bølgen av spiseforstyrrelser.

Hun har ett råd til alle foreldre hvis ungdommen endrer i humør under måltider, får for store klær og blir veldig aktiv.

– Gå gjerne en tur i skogen, bare si at du ser ikke bra ut, og at det er på tide å søke om hjelp.

Katten Sophus er en god følgesvenn å ha

ENSOM: Katten Sophus er god å ha når mange skoledager tilbringes alene hjemme.

Foto: Åse Marit Befring / NRK

SISTE NYTT

Siste meldinger