Unge med demens lever like få år med sykdommen som eldre

Levetiden for en person med demens er lik uansett alder, viser en ny studie. Det betyr at enkelte som får påvist demens i ung alder, kan få livet forkortet med over 25 år.

Moten Hveum

SNUDD PÅ HODET: Morten Veum fikk diagnosen Alzheimer da han var 42. Livet til 44-åringen ble totalt snudd på hodet etter beskjeden fra legen.

Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen

– Jeg skal dø av dette, vet du. Morten Veum stirrer alvorlig, men med fast blikk. For to år siden ble livet til 44-åringen snudd helt på hodet. Han fikk beskjed om at han har samme sykdom som både moren og faren, Alzheimer.

– Jeg var jo aktiv. Full jobb, forpliktelser, familie og stadig noe som foregikk. Nå er dagene mer stille og monotone, sier han og ser ut i lufta.

I 2013 gikk innsamlingen fra TV-aksjonen til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Da hadde innsamlingsaksjonen fokus på demens. Ett resultat av dette er studien som nå er ferdig fra Aldring og helse. Datamateriale fra over 760 nordmenn med demens er med i studien for å avdekke om det er en forskjell i forventet levetid på unge og eldre med samme diagnose.

Lever i snitt 6 til 7 år

Bjørn Heine Strand

Seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Aldring og helse står bak studien.

Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

– Det har vært en viss uenighet i forskningslitteraturen om forventet levetid for unge med demens, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand ved Aldring og helse.

– Tidligere har vi trodd at unge ville ha et annet livsløp enn eldre med demenssykdommen. Våre resultater tyder på at det ikke stemmer. Uansett i hvilken alder diagnosen blir påvist, så har de i gjennomsnitt 6 til 7 år igjen av livet, sier han.

Det betyr at enkelte som får påvist demens i ung alder, kan få livet forkortet med over 25 år.

– Får ikke riktig diagnose

Mina Gerhardsen

– Unge med demens har helt andre utfordringer enn eldre, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.

Foto: Siw Pessar, Nasjonalforeningen

– For yngre mennesker med demens, ser vi at de møter andre utfordringer enn eldre, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.

– Vi ser at unge ikke får riktig diagnose. De kan få beskjed om at de er deprimerte eller er stresset, og uten riktig diagnose får de heller ikke den hjelpen de trenger, sier hun.

Nasjonalforeningen er interesseorganisasjonen for mennesker med demens og deres pårørende.

– Vi er opptatt av at oppfølgingen av unge med demens blir annerledes. De har andre behov enn eldre. Yngre kan stå i jobb når de blir syke, ha omsorgsansvar og store økonomiske forpliktelse, så situasjonen er ofte mer komplisert. Derfor er det viktig å få et tilbud som er tilpasset alderen, ikke bare sykdommen, sier hun.

Ønsker å sette avtrykk

Morten Veum

– Jeg er opptatt av å sette et avtrykk igjen etter meg før jeg dør. Jeg vil hjelpe andre, sier Morten Veum

Foto: Nasjonalforeningen for folkehelsen

– Det er jo ingen vits i å lure seg selv, jeg vet jo hvordan det går, sier Morten Veum.

– Det siste jeg ønsker, er å sitte på et hjem og tisse på meg, uten språk og uten å vite hvem jeg er og ikke kjenne igjen ungene mine, sier han.

Han er opptatt av å sette avtrykk etter seg.

– Ungene skal huske pappa for de gode tingene, og så vil jeg være til hjelp for andre. Jeg vil by på åpenhet og ufarliggjøring rundt demens, humrer han.

SISTE NYTT

Siste meldinger