– Vi er veldig glade. Nå er vi trygge, sier Eman på telefon fra Kristiansand statlige mottak.
I bakgrunnen leker barna på fem og sju år. Eldstedatteren Raghad er utålmodig og tar røret. På sørlandsdialekt snakker hun fort og entusiastisk om livet i Norge.
– Jeg spiller i korps! Og så går jeg på skole, og jeg har mange venner. Vi er veldig glade, for nå kan vi være her.
På samme tid i fjor var framtiden langt mer usikker. Familien fryktet å bli sendt tilbake til Italia, landet de kom til som båtflyktninger høsten 2013. Da NRK møtte dem for ett år siden, levde de i skjul for norske myndigheter.
Eman, en statsløs palestiner fra den den permanente flyktningeleiren Yarmouk utenfor Damaskus, var tydelig preget av det hun og barna hadde opplevd.
Traumatisert båtflyktning
Hun fortalte om flukten fra hjemlandet, om snikskyttere og lik i gatene. Hun fortalte om kyniske menneskesmuglere og dødsangsten om bord en i liten, overfylt båt sammen med over hundre andre flyktninger.
Etter sju dager ble de reddet og fraktet til øya Sicilia. Der ga hun fingeravtrykket som senere fortalte norske myndigheter at Italia hadde ansvaret for hennes asylsøknad.
Men Eman ville ikke være i Italia. Hun ville til Norge, der hun forteller at hun har flere søsken, tanter og søskenbarn.
Vinteren 2014 kom avslaget.
Norske myndigheter ville ikke behandle asylsøknaden hennes, fordi hun etter Dublin-regelverket kunne sendes tilbake til det første Schengen-landet hun kom til.
Med hjelp fra Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), klaget Eman på avgjørelsen.
– Har stor familie i Norge
Hun viste til sterke familiebånd til Norge, og fortalte om dårlig behandling av flyktninger i Italia. Leger, sykepleiere og psykologer, som hadde behandlet henne på mottaket, skrev at helsen til både mor og barn var så dårlig at de burde få saken behandlet her.
Ikke noe av dette var nok til at utlendingsmyndighetene sa ja til å behandle asylsøknaden hennes. Hun skulle tilbake til Italia.
Men en dom fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) og tregt italiensk byråkrati gjorde at Utlendingsnemnda (UNE) ombestemte seg.
I juni i år kom svaret på NOAS' omgjøringsanmodning. Norske myndigheter skal likevel behandle Emans søknad om beskyttelse.
– Jeg bodde i Italia i bare ei uke, her har jeg vært i to år. I Italia har jeg hørt at det ikke er bra for familier, og man får ikke utdannelse og helsehjelp. Her kan barna mine få medisiner, sier Eman.
Tall NRK har hentet inn fra Utlendingsdirektoratet (UDI) viser at rundt 15 familier, som i utgangspunktet skulle sendes til Italia, nå får asylsakene sine avgjort her.
Menneskerettighetsbrudd
EMD-dommen som sikrer at sakene blir behandlet i Norge, kom i november i fjor.
Ifølge storkammeret handlet Sveits i strid med menneskerettighetene da de ville tvangssende en afghansk familie med seks barn til Italia uten først å få en «individuell garanti» fra italienske myndigheter om at barna og familien vil få den hjelpen de trenger.
I Italia er mottakssystemet sterkt presset på grunn av de mange tusen båtflyktningene som kommer over Middelhavet. Siden mange av flykningene forlater Italia til fordel for mer utbygde velferdsstater i nord, får Italia også svært mange asylsøkere i retur. Bare i fjor sendte Norge 523 asylsøkere til i Italia gjennom Dublin-forordningen.
Tidligere gjorde norske myndigheter ingenting for å sikre at barnefamilier og andre sårbare grupper ble ivaretatt. I stedet tok de for gitt at italienerne fulgte barnekonvensjonen og andre internasjonale forpliktelser.
Men dommen fra Strasbourg påpekte at det var et stort sprik mellom antall asylsøkere og antall mottaksplasser. Dermed ender enkelte asylsøkere på gaten. Andre lever under kritikkverdige forhold i offentlige mottak.
Dommen førte til at alle Dublin-returer av barnefamilier til Italia ble satt på vent. I februar kom regjeringen med en instruks som sa at norske myndigheter må få en skriftlig garanti om at familien blir tatt vare på før de sender asylsøkere med barn til Italia.
Vil sende familier til Italia igjen
Men Italia har ikke hatt kapasitet til å gi garantiene EMD-dommen krever.
Resultatet er at over 50 personer, fordelt på om lag 15 familier, får sine asylsøknader behandlet her, selv om de etter regelverket kan sendes tilbake til Italia.
I mellomtiden har Italia tatt grep for å bedre forholdene for barnefamilier som søker asyl. De har blant annet opprettet 161 plasser som er reservert for barnefamilier som blir overført til Italia gjennom Dublin-avtalen. I sommer har de også sendt et brev til Norge og andre Schengen land der de garanterer at familier skal få bo sammen.
Endringene gjør at Norge og andre Schengen-land ikke lenger ser behovet for å kreve individuelle garantier. Den 1. juli sendte Justisdepartementet en ny instruks til UDI.
I stedet for å få en egen italiensk garanti for hver enkelt familie, skal UDI nå forsikre seg om at familien får plass på mottak for barnefamilier, og at familien får være sammen.
Siden den nye instruksen kom i sommer, har UDI behandlet ni Dublin-saker der barnefamilier har vært innom Italia før de kom til Norge. I samtlige vedtak fastslår UDI at asylsøkerne og deres barn skal tilbake til Italia.
Drømmer om jobb i Norge
Men Eman og barna slipper å bli sendt tilbake. UDI har ikke avgjort asylsaken, men statistikken viser at ni av ti asylsøkere fra det krigsherjede Syria får bli i Norge.
Tobarnsmoren sier at hun ikke tør feire før UDI har fattet sine vedtak. Men fremtidsplanene er klare.
– Jeg drømmer om å lære norsk, fortsette studiene mine og få en jobb innen helsevesenet. I Syria jobbet jeg som farmasøyt. Jeg er glad, for nå kan jeg kanskje få meg en jobb her også. Barna mine skal gå på skolen, og de kan leke uten bekymringer. Før var de alltid redde. Nå slipper de det.