Samtidig som justisminister Anders Anundsen (Frp) får stortingsrefs for sin behandling av asylbarnsaken, forsøker regjeringen å få på plass et regelverk som skal sikre enkelte utsendte barnefamilier en ny behandling.
Etter harde dragkamper ble det i april klart at barn som ble sendt ut mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015, og som har bodd mer enn fire år i Norge, skulle få en ny sjanse.
Bakgrunnen var at stortingsflertallet fryktet at misforståelser og rot i dialogen mellom regjeringen og politiet hadde ført til at barn ble sendt ut ved en feil.
Kun 28 barn oppfyller kravet
For KrF og Venstre var det en viktig seier at barn med en botid på fire år hadde krav på en ny behandling. Men i sitt høringssvar til regjeringen heller UNE kaldt blod i årene på støttepartiene.
For i høringsforslaget legger Justisdepartementet til grunn at UNEs praksis er at barn må ha bodd minst 4,5 og i Norge, og ha gått ett år på skole, for at tilknytningen til Norge regnes som så sterk at familien kan få lovlig opphold i Norge.
Selv om fire års botid er nok til å få saken behandlet, er det altså ikke nok til at UNE nødvendigvis lar familien komme tilbake.
UNE mener denne motsetningen kan «skape urealistiske forventninger hos dem som kan be om omgjøring og skape misforståelser hos beslutningstakerne som skal avgjøre omgjøringsanmodningene».
Bare 28 av de rundt 60 asylbarna som har rett til ny behandling, har bodd over fire og et halvt år i Norge. Ifølge UNEs høringssvar skal det mye til for at resten av barna, som har bodd i Norge i mellom 4 og 4,5 år, blir hentet tilbake til Norge etter en ny behandling.
UNE er langt fra alene om å mene at asylavtalen har spredt urealistiske forventninger.
Som NRK tidligere har fortalt, mener flere organisasjoner at høringsforslaget fra regjeringen legger opp til at ytterst få asylbarn vil få opphold, selv om de får sakene sine behandlet etter de nye reglene som ble vedtatt i desember.
- Les også:
Hevder barna straffes for myndighetenes feil
Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Redd Barna og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) er særlig kritisk til måten barnas tilknytning skal vurderes på.
Regjeringen foreslår at «vurderingen av barnets alder og tilknytning til Norge og til hjemlandet skal ta utgangspunkt i situasjonen på tidspunktet for ikrafttreden av bestemmelsen her».
Det betyr at myndighetene skal ta utgangspunkt i barnets tilknytning når den nye forskriften en gang trer i kraft, og ikke tilknytningen de hadde da de ble sendt ut av landet.
– Konsekvensen blir at jo lengre de har vært ute, jo vanskeligere blir det å komme tilbake, sa Georg Schjerven Hansen i Seif til NRK tidligere denne måneden.
Regjeringens forslag til forskrift har vært ute på høring. 15. mai gikk fristen ut.
