NRK Meny
Normal

UNE mener asylbarnavtale sprer falskt håp

Regjeringen skaper «urealistiske forventninger» når asylbarn som har bodd under 4,5 år i Norge skal få saken sin behandlet på nytt, advarer Utlendingsnemnda.

 Partileder i KrF Knut Arild Hareide (t.v.), partileder i Venstre Trine Skei Grande, statsminister o

AVTALE: 8. april presenterte KrF-leder Knut Arild Hareide, Venstre-leder Trine Skei Grande, statsminister Erna Solberg (H), justisminister Anders Anundsen (Frp) og Frp-leder Siv Jensen en ny avtale om asylbarna. Regjeringens forslag til ny forskrift har nylig vært ute på høring.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

Samtidig som justisminister Anders Anundsen (Frp) får stortingsrefs for sin behandling av asylbarnsaken, forsøker regjeringen å få på plass et regelverk som skal sikre enkelte utsendte barnefamilier en ny behandling.

Etter harde dragkamper ble det i april klart at barn som ble sendt ut mellom 1. juli 2014 og 18. mars 2015, og som har bodd mer enn fire år i Norge, skulle få en ny sjanse.

Bakgrunnen var at stortingsflertallet fryktet at misforståelser og rot i dialogen mellom regjeringen og politiet hadde ført til at barn ble sendt ut ved en feil.

Kun 28 barn oppfyller kravet

For KrF og Venstre var det en viktig seier at barn med en botid på fire år hadde krav på en ny behandling. Men i sitt høringssvar til regjeringen heller UNE kaldt blod i årene på støttepartiene.

For i høringsforslaget legger Justisdepartementet til grunn at UNEs praksis er at barn må ha bodd minst 4,5 og i Norge, og ha gått ett år på skole, for at tilknytningen til Norge regnes som så sterk at familien kan få lovlig opphold i Norge.

Selv om fire års botid er nok til å få saken behandlet, er det altså ikke nok til at UNE nødvendigvis lar familien komme tilbake.

Det gir dermed dårlig sammenheng i regelverket når terskelen for å kunne få saken behandlet på nytt settes til 4 års opphold, mens terskelen for å få en tillatelse fortsatt skal være 4,5 års opphold og ett års skolegang.

Høringssvar fra UNE 15.05.15

UNE mener denne motsetningen kan «skape urealistiske forventninger hos dem som kan be om omgjøring og skape misforståelser hos beslutningstakerne som skal avgjøre omgjøringsanmodningene».

Bare 28 av de rundt 60 asylbarna som har rett til ny behandling, har bodd over fire og et halvt år i Norge. Ifølge UNEs høringssvar skal det mye til for at resten av barna, som har bodd i Norge i mellom 4 og 4,5 år, blir hentet tilbake til Norge etter en ny behandling.

Praksis i saker hvor tilknytning er avgjørende tilsier også at familier med 4 års oppholdstid på uttransporteringstidspunktet mest sannsynlig vil får opprettholdt tidligere avslag.

Høringssvar fra UNE 15.05.15

UNE er langt fra alene om å mene at asylavtalen har spredt urealistiske forventninger.

Som NRK tidligere har fortalt, mener flere organisasjoner at høringsforslaget fra regjeringen legger opp til at ytterst få asylbarn vil få opphold, selv om de får sakene sine behandlet etter de nye reglene som ble vedtatt i desember.

Hevder barna straffes for myndighetenes feil

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas), Redd Barna og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (Seif) er særlig kritisk til måten barnas tilknytning skal vurderes på.

Regjeringen foreslår at «vurderingen av barnets alder og tilknytning til Norge og til hjemlandet skal ta utgangspunkt i situasjonen på tidspunktet for ikrafttreden av bestemmelsen her».

Det betyr at myndighetene skal ta utgangspunkt i barnets tilknytning når den nye forskriften en gang trer i kraft, og ikke tilknytningen de hadde da de ble sendt ut av landet.

– Konsekvensen blir at jo lengre de har vært ute, jo vanskeligere blir det å komme tilbake, sa Georg Schjerven Hansen i Seif til NRK tidligere denne måneden.

Regjeringens forslag til forskrift har vært ute på høring. 15. mai gikk fristen ut.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger