UNE får kjeft igjen: Kan ha gitt hundrevis av avslag på feil grunnlag

Flere hundre familier kan ha fått avslag på søknaden om familiegjenforening som følge av at UNE har praktisert regelverket feil.

Bjørn Lyster i UNE.

USIKKER PÅ ANTALL SAKER: – I opptil 300 saker er ettårsfristen et tema, men vi har ikke noe tall på hvor mange av disse 300 som hadde søkt på nettet før det var gått et år, sier kommunikasjonsdirektør i UNE, Bjørn Lyster.

Foto: NRK

For andre gang får Utlendingsnemnda kritikk av Sivilombudsmannen for nemndas behandling av saker som gjelder familiegjenforening.

Allerede i 2014 kritiserte ombudsmannen klageorganet for å ha anvendt regelverket feil, noe som kan ha ført til at familier urettmessig har fått avslag på søknadene om gjenforening.

Nemnda har ikke fulgt ombudsmannens uttalelser, og det er alvorlig, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

– Vi registrerer nå gjennom behandling av nye klager at UNE, eller utlendingsmyndighetene, ikke har fulgt vårt rettssyn, og det er beklagelig. Det er forutsatt at forvaltningen skal følge ombudsmannens uttalelser, sier han.

Portrett av sivilombudsmann Aage Thor Falkanger

KRITISERER UTLENDINGSNEMNDA: – Utlendingsmyndighetene har ikke fulgt vårt rettssyn, og det er beklagelig, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Foto: Sivilombudsmannen

Uenig i praktisering av regler

Det er advokatfullmektig og prosjektleder i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), Georg Schjerven Hansen, som klaget saken inn til ombudsmannen.

Bakgrunnen for kritikken ombudsmannen nå kommer med, er en uenighet om hvordan regelverket for familiegjenforening skal praktiseres.

Ombudsmannen mener personer med flyktningstatus overholder fristen for å søke gjenforening med familiemedlemmer, dersom de innen ett år har levert søknaden på nett og betalt saksbehandlingsgebyr.

Men Utlendingsnemnda mener man også må møte opp personlig på en av utenriksstasjonene og levere vedlegg til søknaden for å holde seg innenfor ettårsfristen.

Ble overrasket over avslag

Mihretab Tadese er flyktning fra Eritrea, og søkte om familiegjenforening med kone og tre barn i 2014. Han fikk avslag på søknaden fordi familiemedlemmene kom seks dager for sent til ambassaden.

Via tolk forteller han til NRK at han at han utviklet depresjon som følge av avslaget.

– Jeg hadde ikke forventet et avslag i det hele tatt, fordi jeg trodde Norge var et ordentlig demokrati. Jeg ble først glad over å få opphold, men etter avslaget ble jeg veldig dårlig, sier han.

Mihretab Tadese

ØYNER HÅP: Mihretab Tadese håper Sivilombudsmannens uttalelse kan gjøre slik at han kan bo med familien sin i Norge.

Foto: NRK

Tadese sier han har bodd her i fem år, og at det ikke er normalt at en som har bodd her så lenge, ikke kan snakke norsk.

– Jeg har gått på norskkurs, men jeg klarte ikke å konsentrere meg på skolen på grunn av at jeg tenkte så mye på familien, forteller han.

Kan være flere hundre saker

Forskriften som er opphav til striden, ble endret i fjor høst.

Nå heter det at man må levere søknad på nett og betale gebyr innen seks måneder etter at referansepersonen har fått opphold, og at man må møte opp personlig etter avtale på utenriksstasjonen innen ett år etter at referansepersonen har fått opphold.

På spørsmål om hvor mange familier som siden 2014 kan ha fått urettmessig avslag på søknaden sin, svarer UNE at de er usikre på hvor mange det kan dreie seg om.

– Vi vet ikke helt, men det er vel i cirka 300 saker at ettårsfristen og unntak fra dette underholdskravet er et tema, men vi har ikke noe tall på hvor mange av disse 300 som hadde søkt på nettet før det var gått et år, sier kommunikasjonsdirektør i UNE, Bjørn Lyster.

– Hva vil dere gjøre for å finne ut av det?

– Vi starter jo nå konkret med å behandle disse fire sakene som Sivilombudsmannen har sett på, og avhengig av hva som blir resultatet av dem, så vil vi vurdere hva vi gjør etterpå, sier han.

– Men nå har Sivilombudsmannen uttalt for andre gang at dere har anvendt regelverket feil. Hvilket ansvar føler dere i UNE for å rette opp feilene dere har begått?

– Vi vet ikke ennå om våre beslutningstakere vil være enige i om dette har vært feil. Det er for tidlig å vite hva vi kommer til å gjøre her, så det må vi komme tilbake til, sier Lyster.

Bjørn Lyster i UNE.

BLIR KRITISERT: - Vi er usikre på hvor mange saker det totalt kan dreie seg om, men i opptil 300 saker er ettårsfristen et tema, sier kommunikasjonsdirektør i UNE, Bjørn Lyster.

Foto: NRK

Kan anbefale søksmål

Sivilombudsmannen har nå gitt UNE frist til over sommeren med å fatte nye vedtak i sakene som er klaget inn.

Aage Thor Falkanger sier til NRK at det er uvanlig at forvaltningen ikke følger ombudsmannens uttalelser.

– Dersom UNE likevel fortsetter den samme praksisen, hvilke muligheter har dere da til å sørge for at de følger opp?

– Da har vi mulighet til å sende en særskilt melding til Stortinget. Vi kan også anbefale søksmål for klageren, sier Falkanger, som legger til at Sivilombudsmannen i slike tilfeller besørger fri rettshjelp.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger