I Brennpunkt-dokumentaren «Søppelsmuglerne» avsløres det at biler fulle av gammelt elavfall blir sendt ut av Norge på ulovlig vis.
– Vi må få et bedre regelverk, sier avdelingsdirektør i Miljødirektoratet, Bjørn Bjørnstad.
Han viser til at det i dag er usikkert om det er straffbart å stjele fra returmottakene. Årsaken er at det er uklart hvem som faktisk eier avfallet.
– Ingen er noen gang straffet for dette, forklarer han.
En strøm av avfall
Ifølge norsk og internasjonal lov er det ikke tillatt å eksportere avfall til land utenfor OECD-området, uten avtale med godkjent mottak.
Myndighetene skal kontrollere forsendelsene, og det er også åpnet for å teste om produktene faktisk virker. Dette er EU-regler som også gjelder i Norge. Men det er et problem.
– Det står i veiledningen at det skal dokumenteres at det virker, men det står ingenting om hvem som skal dokumentere det, sier Bjørnstad.
I teorien kan det bety at eksportøren selv har dokumentasjonsansvaret.
– -Her var vi ikke helt klare når vi laget EU-regelverket, forklarer Bjørnstad, og understreker at det er behov for tydeligere regler.
- Les:
Smuglerne får avfallet i retur – og en ny sjanse
NRK er kjent med to forsendelser som ble stanset av danske tollmyndigheter i mai i fjor.
Etter å ha mottatt bilder fra danskene og hatt samtale med aktørene bak forsendelsene, bestemte norske myndigheter at begge bilene med innhold fikk passere.
Ingenting ble testet.
Bjørnstad kommenterer ikke de to sakene fra Danmark, men sier på generelt grunnlag slike avgjørelser tas etter en samlet vurdering av dokumentasjon, bilder og samtaler med eksportørene.
– Containeren blir returnert til eksportør, og eksportør må sørge for å få ut det som er avfall, før eventuelt resten, det som altså er produkter, da kan eksporteres, forklarer Bjørnstad.
Han forteller at andre land praktiserer dette litt ulikt. I Sverige vil hele lasten bli regnet som avfall, dersom noe ikke virker.
– Norge har valgt en litt annen linje, forklarer han. Det er fordi det skal være lov å eksportere produkter som kan gjenbrukes. Avfall til Afrika er derimot helt forbudt.
Tolletaten: – Har ikke kapasitet
Tolletaten er Miljødirektoratets forlengede arm. De skal kontrollere, vurdere og om nødvendig teste om innholdet virker.
I Stavangerområdet er de 25 ansatte, som har ansvar for all kontroll ut med danskebåten, i tillegg til Sola lufthavn. Og så kommer containerhavnen i tillegg.
Seksjonssjef i Tolletaten, Valborg Bishop er godt kjent med «Afrikabilene». De går ut jevnlig, og i økende antall. I dokumentene er innholdet ofte oppført som gaver eller brukte gjenstander.
På spørsmål om de kontrollerer alle disse avskiltede, fulle bilene svarer Bishop kontant.
– Nei, det er for mange av dem.
Ved Stavanger kontrollerte tolletaten kun tre containere i hele fjor. 47 biler ble sjekket, mer eller mindre nøye. I årene før har de ingen statistikk.
Mistenker organisert kriminalitet
Miljødirektoratet mener tyveriene utgjør et stort og økende problem.
– Ved enkelte mottak forsvinner halvparten av det som leveres inn. Her må forhandlerne følge regelverket og sørge for at ingen kan forsyne seg ulovlig av avfallet som er levert inn, sier Bjørnstad.
De tror betydelige mengder elektrisk og elektronisk avfall eksporteres ulovlig ut av Norge.
Miljødirektoratet mistenker også at aktiviteten er knyttet til organisert kriminalitet.
I Norge er det kun to saker der personer er straffet eller bøtelagt for å prøve å sende avfall ut av landet.
I rapport om miljøkriminalitet skriver Miljødirektoratet:
«Når det gjelder ulovlig eksport av EE- avfall mistenker vi at flere av de aktørene som bryter eksportregelverket for avfall også bryter andre regelverk, som f.eks. arbeidsmiljøloven og skatte- og momsregelverket»
Her peker de også på at det er behov for bedre regelverk og kontrollrutiner, samt et bedre samarbeid med andre myndigheter. De viser til at anmeldelse og straff er svært aktuelle virkemidler.
– Vi mener dette opplagt er en oppgave for politiet, sier Bjørnstad.
- Les: