Setter av 5 milliarder til flere mottaksplasser: – Vi settes på en historisk prøve

– Regjeringen foreslår en rekke tiltak for å sikre at kommunene er rustet til å ta imot ukrainere som får midlertidig beskyttelse i Norge. Ukrainere som flykter fra krig og søker trygg havn hos oss, skal få det, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Norske kommuner er anmodet om å ta imot 35.000 flyktninger i 2022. Det er syv ganger flere enn antallet som blir bosatt i norske kommuner i et normalår, ifølge Støre. 30.000 av disse er ukrainske.

Regjeringen holder fredag pressekonferanse om krigen i Ukraina og konsekvensene den får for Norge.

– Vi står overfor en stor europeisk utfordring vi ikke kan vende ryggen til, og det vil vi heller ikke. Vi settes på en historisk prøve, sier statsministeren.

Nå ser regjeringen på flere ordninger for å kunne ta imot det store antallet med flyktninger. Regjeringen vil blant annet sette av inntil 5 milliarder kroner for å anskaffe flere mottaksplasser.

Tidligere denne uken skrev NRK om hvordan UDI bare hadde 1750 tilgjengelige mottaksplasser. Samtidig er det allerede anslagsvis over 10.000 ukrainske flyktninger i landet.

Støre sier regjeringen ikke enda har bestemt seg om pengene som skal brukes på flyktningmottak skal komme fra andre budsjetter, men bekrefter at det er mulig at pengene tas fra bistandsbudsjettet.

Ifølge justisminister Emilie Enger Mehl er det omdisponert flere politistillinger for å hjelpe til med arbeidet med flyktninger, og opprettet 18 registreringssteder i åtte politidistrikt.

Vil bruke 5 milliarder på mottaksplasser

Statsminister Støre har tidligere sagt at det planlegges for å kunne håndtere en ekstraordinær situasjon med opp mot 100.000 flyktninger.

– Finnes det noen smertegrense for hvor mange flyktninger Norge kan ta imot, får Støre spørsmål om.

– Det vi har gjort på råd fra UDI er på planlegge for 35.000. Det er det kommunene jobber ut ifra. Når jeg har sagt 100.000 er det for å si at med den situasjonen som er så er det uavklart, og da må vi tenke gjennom hva som skal til hvis noe slikt skulle skje. Og vi har ikke i dag sagt at et sted lukker Norge dørene, svarer Støre.

I tillegg sier Støre at regjeringen vil styrke skjønnstilbudet, øke tilskudd som integreringstilskuddet, samt foreslå en konkret kompensasjon til kommunene per plass som ikke blir brukt.

– En kommune skal ikke straffes for å ha tilrettelagt for en plass som ikke blir brukt, sier Støre.

Støre sier også regjeringen ønsker å samarbeide med arbeidslivet slik at ukrainere som kommer til Norge kan komme raskt ut i jobb.

– Veldig mange av de som kommer fra Ukraina kan gjør det fra nær sagt dag en. Det er bra for dem, de ønsker det, det er bra for samfunnet og det er den beste integreringen. Også i denne sammenhengen er jobb til alle jobb nummer en, sier Støre.

Vil ta imot 30.000 fra Ukraina i år

Arbeidsminister Marte Mjøs Persen sier alle departementene nå ser på måter å justere sine regelverk.

– For å lykkes med både mottak og integrering, må vi dimensjonere mange ordninger og tjenester annerledes enn vi så for oss før krigen brøt ut. Det vil blant annet gjelde tilbud om boliger, skole- og barnehagetilbud og helse- og omsorgstjenester, sier Mjøs Persen på pressekonferansen.

I Norge innlosjeres flyktninger fra Ukraina over hele landet. Så langt i år har UDI registrert 5.115 asylsøknader fra ukrainske borgere, ifølge UDIs nettsider.

Hver fjerde ukrainer, over 10 millioner mennesker, flykter fra hjemmene sine, enten i eller utenfor Ukraina, ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR).

I forkant av fredagens pressekonferanse oppfordret Kommunesektorens organisasjon (KS) regjeringen til å lempe på reglene om krav til flyktninger, fremgår det av en pressemelding.