Uigurer søker asyl: – Jeg føler meg ikke trygg i Tyrkia, derfor kom jeg hit

– Vi håper norske myndigheter gir oss beskyttelse slik at vi kan få et normalt trygt liv, sier «Esker» (20). 80 uiguriske asylsøkere kan forsure forholdet til Kina, tror norsk Kina-ekspert.

Keyser og Esker

Vi møter «Esker» (20) og «Keyser», (26), utenfor det nasjonale ankomstsenteret i Råde. De har søkt asyl i Norge, fordi de ikke føler seg trygge i Tyrkia.

Foto: Tormod Strand / NRK

Det har kommet fullstendig overraskende på alle. I løpet av de siste ukene har det kommet 80 kinesiske asylsøkere til det nasjonale mottakssenteret i Råde. De oppgir at de er uigurer, og har reist fra Tyrkia.

To av dem er villige til å snakke med NRK. De ønsker ikke å bruke sitt egentlige navn. Vi kaller dem «Esker» og «Keyser».

– Jeg følte meg ikke trygg i Tyrkia, derfor kom jeg til Norge, sier «Keyser».

Politiets utlendingsenhet ønsker ikke si noe om hvordan de kinesiske statsborgerne har kommet til Norge, bortsett fra at de har kommet med fly fra Tyrkia.

Les også: Uigurer søker asyl i Norge.

– Den siste tiden så har uigurer forsvunnet sporløst

Uigurene er et tyrkisk, muslimsk folkeslag. Kjerneområdet for uigurene er Xinjiang-provinsen i Kina, som mange uigurer kaller Øst-Turkestan. Her forfølges de, ifølge Amnesty og andre menneskerettighetsgrupper. Kina skal også ha opprettet leire for omskolering. Kina avviser dette. Av innsatte er leirene beskrevet som brutale interneringsanstalter.

Derfor har mange uigurer flyktet til Tyrkia, der det fra før bor mange uigurer.

Landinfo, som er norske utlendingsmyndigheters uavhengige ekspertorgan, har i et notat fra februar i år tatt opp forholdene for uigurer i Tyrkia, og hvordan forholdet mellom Kina og Tyrkia påvirker situasjonen.

Tyrkiske myndigheter har tidligere aktivt bistått uiguriske flyktninger fra Kina.

Tyrkias politikk forandret seg imidlertid etter 2015, skriver landinfo. Dette ble tydelig allerede året etter, da Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan var på statsbesøk i Kina.

Det rapporteres også om tvangsreturer av uigurer fra Tyrkia til Kina, ifølge et notat fra Landinfo, norske utlendingsmyndigheters uavhengige ekspertorgan.

– Den siste tiden så har uigurer forsvunnet sporløst, og senere fikk vi vite at de ble sendt til Kina. Derfor har jeg blitt veldig urolig. Derfor er jeg kommet til Norge fra Tyrkia, sier 20 år gamle «Esker».

Kina-ekspert: – Vi vil nok få en ny runde med Kina

Uigurene i Råde håper nå på asyl i Norge. Får de det, kan det bety mye for forholdet mellom Norge og Kina, tror Kina-ekspert Harald Bøckman, forsker ved Universitetet i Oslo.

– Hvis man ser på kinesisk diplomatisk adferd de siste årene så blir de mer og mer hissige. Både med trusler og utskjelling. Så vi vil nok få en ny runde med Kina. Men her er det snakk om grunnleggende asylrettigheter som Norge er forpliktet til å følge. Så da får Kina si og gjøre hva de vil, mener Bøckman.

Han er opptatt av uigurenes situasjon i Tyrkia, som han mener nå har endret seg de siste årene.

– Tyrkia har vært et fristed for uigurer i snart 100 år, for uigurer som har måttet flykte fra områdene sine i Kina på grunn av kinesisk kontroll. Så det som skjer nå, er at Tyrkia og Erdogan og Kina inngår en utleveringsavtale, som er ratifisert av Kina. Det gjør at mange uigurer som bor i Tyrkia nå rettmessig frykter at de vil bli utlevert, sier Bøckman.

Les også: NRK om uigurer.

Kina svarer

NRK har spurt om kommentar både fra den tyrkiske og kinesiske ambassaden i Oslo. Den kinesiske ambassaden har svart NRK i en e-post.

Om utleveringsavtalen mellom Kina og Tyrkia skriver ambassaden at det er helt normalt å ha avtaler mellom land for spore opp internasjonale kriminelle som er på flukt.

E-posten inneholder fakta om Xinjiang-provinsen, og at Kina har investert mye i provinsen, og at tallet på moskeer har økt betraktelig.

De skriver i e-posten: – Sannheten om Xinjiang er langt fra den stereotypiske bildet som gis i noen media, vi oppfordrer alle til å ha et objektivt syn på Xinjiang og lytte til de som faktisk bor der.

Den tyrkiske ambassaden har ikke svart på NRKs forespørsel.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger