Hopp til innhold

UDI: Flertallet av asylsøkerne som kommer hit får bli

Flertallet av asylsøkerne som kommer til Norge får bli, ifølge Utlendingsdirektoratet (UDI). 87 prosent av søknadene som er behandlet, ble innvilget.

YE Top Photos 2021

FLYKTNINGER OG MIGRANTER: En overfylt båt i Middelhavet utenfor Libya. Om bord er migranter og flyktninger fra flere afrikanske land.

Foto: Bruno Thevenin / AP

Det betyr en innvilgelsesprosent som er godt over dobbelt så høy som snittet i EU, ifølge UDI-direktør Frode Forfang.

– Årsaken er at EU-landene får veldig mange asylsøkere fra land hvor de ikke har behov for beskyttelse. Norge har i mye større grad klart å unngå den type asylankomster, sier han.

Over 60 prosent av de som kommer til Norge kommer fra land som Syria, Afghanistan og Eritrea. Nesten alle asylsøkere fra disse landene får innvilget beskyttelse.

Frode Forfang

– NORGE LIGGER GODT AN: Direktør Frode Forfang i Utlendingsdirektoratet (UDI)

Foto: Katrin Hellesnes / NRK

Av alle søknadene som var behandlet fram til desember i år, ble 87 prosent innvilget.

Det er ifølge Forfang flere årsaker til dette bildet. Noe mener han kan ha med Norges geografiske plassering å gjøre.

– Men veldig mange EU-land får asylsøkere fra Nord-Afrika, Vest-Afrika, Pakistan, Bangladesh og ikke minst Balkanlandene, som har en veldig høy avslagsandel sier han.


– Jeg tror nok også at en viktig forskjell er at Norge har lagt veldig stor vekt på å unngå å få søkere uten beskyttelsesbehov. Vi har hurtigprosedyrer for det vi kaller «åpenbart grunnløse».

– Norge legger også større vekt på retur enn veldig mange andre land, sier Forfang.

Han mener det er viktig for å unngå stor belastning på asylsystemet.

– Paradoks

I Europa er det blitt stadig vanskeligere å være på flukt, og få søkt asyl. Flere land har satt opp grensemurer og gjerder for å holde flyktninger og migranter ute. Mennesker fra overfylte skip drukner.

Grensen mellom Syria og Tyrkia

MUR PÅ GRENSEN: Grensen mellom Syria og Tyrkia

Foto: RAMI AL SAYED / AFP

– Blir asylretten satt i fare?

– Når det gjelder asylretten ser vi jo at det er en del paradokser, svarer han.

– Landene forsøker jo å unngå å få asylsøkere, det ser vi de fleste europeiske land gjør. Samtidig har de en forpliktelse idet de faktisk får en asylsøker på sitt territorium

– Det er en slags dobbelthet og paradoks i hele systemet som er en av de tingene som gjør dette til et veldig krevende system å håndtere, sier Forfang.

– Norge ligger godt an

Historisk sett har Norge fått flere asylsøkere enn snittet i Europa, målt etter innbyggertall. De siste årene har det vært motsatt. I 2019 – før koronapandemien – søkte bare 2.300 personer om asyl. Fram til desember i år er tallet 1.500. Og selv om andelen som får asyl er høy, er det ikke mange mennesker det dreier seg om. 1012 personer har fått innvilget sin asylsøknad.

Samtidig som at Norge har en høy andel asylinnvilgelser, tar Norge imot flere kvoteflyktninger enn mange andre land, sett i forhold til folketallet, ifølge Forfang.

Norge tar ut 3.000 kvoteflyktninger i året.

– Så summen av det at vi har en høy andel innvilgelse for de som søker asyl og at vi tar imot en god del kvoteflyktninger, gjør at Norge ligger godt an i Europa når det gjelder antall som får beskyttelse i forhold til folketallet, sier han.

Vil ha flere kvoteflyktninger

Når det gjelder kvoteflyktninger ligger Norge på topp i verden i forhold til folketall, skriver seniorrådgiver Eirik Christophersen i Flyktninghjelpen i en e-post til NRK.

Eirik Christophersen, seniorrådgiver i Flyktninghjelpen

– FLYKTNINGER IKKE PRIORITERT: – Flyktninger havner langt nede på prioriteringslisten når de politiske partiene forhandler, mener seniorrådgiver Eirik Christophersen, Flyktninghjelpen.

Foto: Beate Simarud / Flyktninghjelpen

– Men på grunn av de lave asylankomstene gir Norge likevel beskyttelse til langt færre flyktninger enn det som har vært gjennomsnittet de siste 20 årene, sier han.

Ifølge Christophersen er det flere europeiske land som gir asyl til langt flere flyktninger enn Norge – også sett i forhold til folketallet. Det gjelder blant andre Tyskland, Nederland og Frankrike.

Han mener at i en tid med et historisk antall flyktninger, bør Norge øke antall kvoteflyktninger fra 3000 til 5000, i tråd med anbefalingene fra FN.

– Falskt inntrykk

Dessverre registrerer vi i den politiske debatten at flyktningene er «ute av syne, ute av sinn», sier Christophersen.

De strenge europeiske tiltakene for å hindre flyktninger å ta seg til Europa, i tillegg til interne grensekontroller som gjør at enda færre kommer seg til Norge, skaper et falskt inntrykk av at behovet for hjelp er mindre enn det var for noen år siden.

Sannheten er det stikk motsatte. Det har aldri vært så mange mennesker på flukt i verden siden andre verdenskrig, sier han.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger