UD om Shezadi-saken: – Man tar et stort personlig ansvar ved å reise til Syria

NRK presiserer: I en tidligere versjon av denne saken opplyste NRK at Abid Raja mener norske myndigheter har et særskit ansvar for å bistå Shezadi, på grunn av hennes to år gamle sønn. Dette er nå korrigert, Raja har kun uttalt seg om Shezadis sønn.

28. mai meldte Klassekampen at bærumskvinnen Aisha Shezadi (26) ber Utenriksdepartementet om hjelp til å komme seg til Norge.

Shezadi sitter for tiden i en flyktningleir nordøst i Syria, og hevder hun er på rømmen fra IS etter å ha reist til IS-kontrollerte områder i 2014. Til NRK sier Shezadi at de første årene i IS-kontrollerte områder var en god tid, men avviser samtidig å ha vært med i terrorgruppa.

– Jeg har hatt det veldig godt og komfortabelt her. Jeg var en hjemmeværende husmor, jeg levde det ideelle muslimske livet som jeg hadde drømt om i lang tid, sier Shezadi.

Saken har skapt stor debatt. Mens Frp har vært skeptiske, er SVs Audun Lysbakken og Venstres Abid Raja blant dem som har har påpekt at norske myndigheter har et ansvar for å bistå Shezadis sønn.

• Les også: Forskere om IS-kvinnene: – Usikkert om matlaging er terrorstøtte

– Må tenke prinsipielt

Stig Jarle Hansen er professor ved Norges miljø – og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Hansen, som har jobbet mye med jihadist- og islamistgrupper, sa til NRK tidligere i uka at han mener UD har en plikt til å hjelpe i alle konsulærsaker, også i Shezadi-saken.

– UD har fortsatt tradisjonen med å yte bistand også til kriminelle i utlandet, så lenge de er norske statsborgere. Det er veldig viktig at man ikke lager et spesielt unntak for denne personen, og tenker mer prinsipielt, sier Hansen, som også antydet at det er Shezadis IS-tilknytning som gjør at norske myndigheter «sitter på gjerdet».

– Det er lett å glemme, på grunn av indignasjoner mot denne personen, at det er et prinsipp om likebehandling bak dette. De grunnleggende forutsetningene for hjelpen som ytes til norske borgere – også kriminelle – må også gjelde denne personen.

– Tar ikke stilling

Utenriksdepartementet uttalte allerede for to uker siden at «utenrikstjenesten har svært begrensede muligheter for å yte noen form for bistand til norske borgere som reiser inn eller oppholder seg i Syria».

Kommunikasjonssjef Frode O. Andersen påpeker overfor NRK at Shezadis IS-tilknytning ikke er avgjørende for hjelpen norske myndigheter gir.

– Vi tar ikke stilling til grunnen til at hun har oppholdt seg i Syria, men vi har veldig begrensede muligheter til å bistå i landet, sier Andersen, som uttaler seg på generelt grunnlag.

– Misvisende Kongo-sammenligning

Beregninger NRK har gjort viser at Norge har brukt minst 11 millioner kroner på å hjelpe avdøde Tjostolv Moland og hjemvendte Joshua French, som i mange år satt fengslet i Kongo.

NUPI-forsker Halvard Leira har i Klassekampen sammenlignet Shezadis sak med Kongo-saken. Andersen i UD mener de to sakene må vurderes hver for seg.

– Kongo-saken er en helt annen sak. Der har man en rettskraftig dødsdom mot to norske statsborgere, som man har bistått på lik linje med andre nordmenn som er fengslet i utlandet. Der er det også et stort tilleggsmoment, og det er at Kripos dro ned og gjorde en uavhengig etterforskning ved sak nummer to, og kom til at det var gjort feil.

– Sammenligningen med Kongo-saken er misvisende, men jeg forstår at den kommer, sier Andersen.

Andersen påpeker også at det er en feilaktig oppfatning at UD har en «juridisk forpliktelse» til å yte bistand til norske borgere i utlandet.

– Det er derimot en tjeneste vi utfører innenfor de rammene som stortingsmeldingen fra 2010 setter, sier Andersen.

I stortingsmeldingen heter det blant annet at nordmenns økte reisevirksomhet til utlandet medfører flere og mer komplekse forespørsler om konsulær bistand, «kombinert med høye og tidvis urealistiske forventninger» til den støtte norske myndigheter kan tilby.

– Stort personlig ansvar

Andersen påpeker at reiseråd der nordmenn frarådes å reise til ulike land, også er ment som et signal til befolkningen om at UD i disse landene har svært begrensede muligheter for å bistå.

– Da tar man et stort personlig ansvar. Om Shezadi skulle komme seg ut av Syria, så vil vi ha andre muligheter for å bistå. Dette i tråd med de vanlige retningslinjene vi opererer etter.

– Det er et tilleggspoeng at Syria er et av de landene vi har et av de aller høyeste nivåene av reiserådene på. Vi oppfordrer ikke bare folk til å unngå å reise inn, men også nordmenn som har reist inn, om å komme seg ut, sier Andersen.

UD ønsker ikke å kommentere om det har vært kontakt mellom lokale myndigheter i saken, og viser til at man ikke kan kommentere enkeltsaker.

Etterforsker videre

Politiets sikkerhetstjeneste bekreftet forrige uke at Shezadi er under etterforskning for mulig deltagelse i en terrororganisasjon.

PST opplyser til NRK at saken fortsatt er under etterforskning, men etter det NRK forstår prioriteres ikke saken særskilt opp mot andre saker, all den tid Shezadi ikke befinner seg på norsk jord.

UiO-stipendiatene Sofie A. Høgestøl og Anna Andersson, som har gitt ut en bok om straffeforfølging om skandinaviske fremmedkrigere, sa tidligere denne uken at manglende norsk rettspraksis mot IS-kvinner gjør at de er usikre på om Shezadi faktisk kan straffes for IS-deltagelse.

• Les også: Forskere om IS-kvinnene: – Usikkert om matlaging er terrorstøtte