Hopp til innhold

Uavklart bompengesmell i Hareides byplan

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) aner ikke hvor mange milliarder bilistene må ut med i bompenger som følge av hans nye byvekstavtaler.

Ny bypakke til 7,5 mrd i Trondheim.

BYVEKST: Bompenger brukes til å finansiere kollektivsatsing i storbyene, som her i Trondheim.

Foto: Ole Martin Wold / NTB

80,1 milliarder kroner.

Det er summen Hareide har satt av i sin nye nasjonale transportplan (NTP) til såkalte byvekstavtaler i årene fram mot 2030.

Men hvor mye det vil utløse i bompenger, vet verken ministeren eller ekspertene.

– Det er for tidlig å si noe om endelig statlig bidrag og bompengeandel for hvert enkelt byområde i planperioden, sier Hareide i et brev til Stortinget.

Nasjonal transportplan (NTP) behandles nå i Stortingets transportkomité. Saken må landes innen 7. juni.

Bomring rundt Oslo

BOMPENGER: Verken ministeren eller ekspertene vet hvor mye bompenger de nye byvekstavtalene vil utløse.

Foto: Heiko Junge / NTB

Mål om nullvekst

Målet med byvekstavtalene er å hindre at vekst i persontransport skjer med bil, men i stedet med sykkel, gange og kollektiv. Dette kalles nullvekstmålet.

I den nye, nasjonale transportplanen blir områdene Buskerud-byen, Nedre Glomma, Grenland og Kristiansand inkludert i satsingen.

Oslo, Bergen, Trondheim og Nord-Jæren har allerede avtaler i dag.

Men ordningen med å avkreve bilister milliarder i bompenger for å finansiere kollektivprosjekter i byene er omstridt.

I 2019 surfet Folkeaksjonen Nei til mer bompenger inn til et brakvalg i flere storbyer på misnøye med bompenger.

– Evigvarende bompenger

Samferdselspolitiker Bård Hoksrud (Frp) er sterkt kritisk til at byvekstavtalene «uten unntak innebærer omfattende bruk av bompenger.»

– Jeg synes det er mildt sagt oppsiktsvekkende at samferdselsministeren legger frem en NTP og plan for utviklingen av landets byer, uten at han kan si noe om bompengenivået dette vil medføre, sier han til NRK.

– Han går inn i dette med bind for øynene, hevder Hoksrud.

muntlig spørretime

BOMPENGEMOTSTAND: Frp og Bård Hoksrud er mot bompenger, men måtte i regjering oppleve stadig nye bompengerekorder.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Frp-politikeren peker på at byene alltid finansierer sin andel av bypakkene med bompenger.

– Dette vet Hareide. At han ikke vet hva det vil, anslagsvis, ha å si for bilistene, er for dårlig.

Hoksrud mener det er «dypt urettferdig» at bilistene skal betale for infrastruktur, trikk, buss og bane i storbyene gjennom det han kaller «evigvarende bompenger».

Nye rekorder hvert år

Misnøyen i 2019 gikk hardt ut over Fremskrittspartiet, som gjorde et elendig valg.

Men kampen mot bompenger, det være seg i byene eller i landet for øvrig, under snart åtte år med borgerlig styre har vært en bratt oppoverbakke. Det er nemlig satt nye bompengerekorder hvert eneste år.

Like fullt fremmer Frp i hver eneste budsjettforhandling krav om bompengekutt, og neste uke legges revidert nasjonalbudsjett fram.

I Frps partiprogram, som behandles på helgens landsmøte, slås det ganske enkelt fast:

«Bompenger eller andre former for direkte brukerbetaling skal ikke innkreves for bruk av det offentlige veinettet. Fremskrittspartiet vil arbeide for å fjerne eksisterende bompengegjeld og nye veier skal bygges uten bruk av bompenger.»

Bomring rundt Oslo

BOMRING: Nullvekst for persontransport med bil er det overordnede målet med belønningsavtaler, bymiljøavtaler og byvekstavtaler.

Foto: Heiko Junge / NTB

Tre konkurrerende mål

Spørsmålet fra Hoksrud er godt, mener assisterende direktør Kjell Werner Johansen ved Transportøkonomisk Institutt (TØI).

Han har ikke noe bedre svar enn Hareide på spørsmålet om hvor mye bompenger de nye byvekstavtalene vil utløse.

– Resultatet er avhengig av lokale prioriteringer, og hva en lokalt er villige til å finansiere med bompenger, sier han til NRK.

– Erfaringen de siste årene er jo at det har vært mer enn mange er villige til å akseptere, sier han, med henvisning til bompengeopprøret for to år siden.

Johansen minner også om at inntektene begrenses av raskt økende el-bilandel, samtidig som politikerne ønsker å bevare disse fordelene og ha nullvekst i biltrafikken.

Forskeren forklarer at det handler om tre konkurrerende mål: mer penger til gode formål, begrense antall biler og stimulere nullutslippskjøretøyer med lave takster.

– Her er det målkonflikter, og en må før eller siden, enten en vil eller ikke - prioritere mellom målene. Hva en ender opp med her, er jeg dessverre ikke stand til å forutsi, sier han.

– Vil være virkemiddel

Selv om han ikke har noe beløp å anslå, er samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) klar på at bompenger også det neste tiåret vil være et virkemiddel.

– Bompengebidraget i bypakkene er initiert og forankret gjennom lokalpolitiske vedtak, og det er viktig at bompengeinnkrevingen har legitimitet og oppslutning lokalt, sier han.

– Bompenger i byområdene har både finansiering og trafikkregulering som formål og er et sentralt virkemiddel i bypolitikken. Det vil det også være i den nye planperioden, konstaterer statsråden.

Fornebubanen

KOLLEKTIV: Bompenger brukes til å bygge ut kollektivtilbud i byene, som Fornebubanen i Oslo. Her samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) ved anleggsstart.

Foto: Terje Pedersen / NTB

Hareide kommer også til en viss grad motstanderne i møte:

– Samtidig må det tas hensyn til at bompengenivået i byområdene har økt de siste årene, og mange steder oppleves nivået som høyt.

– På bakgrunn av ovennevnte er det for tidlig å si noe om endelig statlig bidrag og bompengeandel for hvert enkelt byområde i planperioden. Dette vil være et resultat av framtidige forhandlinger og lokale prosesser om bompengefinansierte bypakker, sier Hareide.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ