Tvunget til å utlevere e-poster til FBI

På grunn av de siste ukenes avsløring av amerikansk etterretningsvirksomhet og den påfølgende jakten på varsler Edward Snowden, velger nå Lysglimt å trosse taushetsplikten han er pålagt.

Lysglimt ble kontaktet av Kripos, etter begjæring fra FBI, i august 2010. Prosessen endte med at e-posttjenesten Runbox, der han var daglig leder, i mars 2011 ble tvunget til å utlevere trafikkdata og e-poster fra selskapets server til FBI, skriver fagbladet Journalisten.

– Dette er høyst betenkelig sett i forhold til personvernet. Spesielt fordi jeg fikk høre fra Kripos, som videreformidlet henvendelsene fra FBI, at de ikke gjør noen selvstendige vurderinger av bevisgrunnlaget for slike begjæringer, sier telegründer Hans Jørgen Lysglimt til Journalisten.

Kripos bestrider dette (se svar lenger ned i saken).

I dag er han redaktør og arbeider med å gjenopplive det gamle næringslivstidsskriftet Farmand under det nye navnet Farmann. Han er engasjert i teknologispørsmål og stiller på lista til Piratpartiet i Oslo ved årets stortingsvalg.

Bryter taushetsplikten

Han har taushetsplikt om det hemmelige pålegget fra Oslo tingrett, men Piratparti-politikeren velger nå å fortelle hvordan overvåkingen skjer.

– Jeg opplever hele saken som ubehagelig, ikke minst at jeg ikke kan snakke om den med noen. Når jeg nå likevel velger å fortelle er det ikke fordi jeg er så modig. Men når man ser hva andre, som NSA-varsleren Edward Snowden, er villig til, så synes jeg det er et lite offer å røpe hva som skjedde. Det bør være av stor prinsipiell interesse, ikke minst med tanke på personvernet.

Lysglimt forteller til Journalisten at Kripos møtte opp hos Runbox tre ganger for å effektuere begjæringen fra FBI om å sikre data om en amerikansk statsborger mot å bli slettet på selskapets server.

Ifølge Lysglimt etterforsket FBI mannen i en skattesak og fikk stevning av en dommer i USA som de sendte til Kripos.

– Er det naturlig at politiet bistår utenlandske myndigheter i bekjempelse av kriminalitet?

– Vi er ikke prinsipielt mot det, og vi utleverte data umiddelbart når det gjaldt savnede personer og barn. Men dette skjer i en skala som allmennheten ikke er kjent med. Vi ønsker en åpen debatt. I dette tilfellet ble vi pålagt en taushetsplikt om at en slik henvendelse noen gang hadde funnet sted, argumenterer Lysglimt overfor NRK.no.

Kripos: – Vurderer hvert tilfelle

Lysglimt mener Kripos ikke gjør noen selvstendig vurdering av anmodningene fra utenlandske myndigheter. Helt feil, svarer Kripos i Journalisten:

– I alle saker hvor utenlandsk politi, påtalemyndighet eller domstol ber om bistand til sikring og/eller utlevering av data, blir det gjort en selvstendig vurdering av om vilkårene er til stede etter norske rettsregler og norsk praksis, derunder rettspraksis, for å følge opp begjæringen, sier den ansvarlige påtalejuristen for Runbox-saken, politiadvokat Eirik Trønnes Hansen i Kripos.

– Vurderingen blir gjort både med hensyn til spørsmål om sikringspålegg, altså foreløpig frysing av data, og med hensyn til etterfølgende begjæring til domstolene for å utlevere data, sier Trønnes Hansen.

– Hvor lenge vil Lysglimt, som daværende daglig leder av Runbox, ha taushetsplikt om sikrings- og utleveringspåleggene?

– Regelverket for taushetsplikt i straffesaker omfatter flere bestemmelser knyttet til ulike forhold og parter, og har i utgangspunktet ikke en tidsgrense. Dette er ikke unikt for dette området. Eksempelvis har advokater, ansatte i helsevesenet, prester, ansatte i kontrolletater, ansatte i finansinstitusjoner etc. taushetspliktregler uten tidsgrense.

– Det samme gjelder for den praksis journalister og redaktører har med hensyn til kildevern. Så vidt jeg kan se, er det nok heller normen og ikke unntaket at de parter som på et eller annet samfunnsområde er underlagt en taushetsplikt, vil ha en taushetsplikt som ikke er tidsavgrenset, sier Trønnes Hansen.