Tviler på svenske tilstander for norske boligpriser

Boligprisene i Norge falt med 1,6 prosent fra juni til juli, viser tall fra Eiendom Norge. Prisutviklingen er litt svakere enn det som er vanlig, men normalt faller norske boligpriser i juni og juli.

I Sverige har prisene falt nær 6 prosent fra april til og med juni. Svenskene har vært vant til minus- og nullrenter siden 2014.

Skyhøy inflasjon har overrasket riksbanken og presset den svenske sentralbanken stil å bråsnu og øke renta til 0,75 prosent – med mange flere rentehopp i vente i løpet av året.

Spørsmålet er hva som skjer med de norske boligprisene fremover. Her hjemme kom Norges Bank med en dobbeltheving av styringsrenten i juni. Vi kan få en ny dobbeltheving i august tror flere økonomer.

Finanstilsynet advarer jevnlig om at norske husholdninger er mer forgjeldet enn de fleste andre og har lån med flytende renter.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets har likevel liten tro på en kraftig nedtur i det norske boligmarkedet.

– Det er ikke noe i Norge som tyder på at vi skal få et krakk i boligmarkedet, veldig store prisfall. Men vi kan selvfølgelig få se måneder der boligprisene er negative, sier hun.

DNBs sjeføkonom tror på at boligprisene vil flate ut, etter flere tiår med oppgang. Etter boligpriskrakket på slutten av 80-tallet har prisene steget mer eller mindre sammenhengende siden 1993.

– Nå er vi inne i en tid der renta vil øke, og trolig vil holde seg høyere enn vi har vært vant til. Så tror jeg også at aktiviteten i økonomien kommer til å dabbe av slik at arbeidsmarkedet kommer til å svekke seg noe, sier hun.

Haugland peker også på tilbudet av boliger som en faktor som vil kunne dempe et eventuelt boligprisfall, fordi det bygges relativt lite i forhold til etterspørselen i sentrale strøk, eksempelvis i Oslo.

Heller ikke Frank Jullum, som er sjeføkonom i Danske Bank ser for seg noe boligkrakk i Norge.

– Veldig mye av det svenske boligprisfallet har vært i Stockholm. Der Norge og Sverige skiller seg er på tilbudstiden. I Norge er tilbudssiden begrenset fordi det er bygd veldig få boliger gjennom pandemien, der boligtilbudet var lite i utgangspunktet, sier Jullum.

Han mener at stramheten i boligmarkedet dermed er en helt annen sett i lys av hvor mange boliger som omsettes og hvor mange som ønsker å kjøpe bolig.

– Det gjør at du begrenser risikoen for et kraftig boligprisfall betydelig i Norge sammenlignet med Sverige, sier han.

Jullum sier at kraftige boligprisfall på 20–25 prosent oftest er knyttet til at folk tvinges til å selge, enten fordi rentene øker så mye at man ikke greier å betjene gjelden eller at man mister jobben i en periode der arbeidsledigheten øker mye og mange ikke finner nytt inntektsgivende arbeid.

– Vanskelig å sammenligne

Men administrerende direktør i Norges Eiendomsmeglerforbund, Carl O. Geving, mener det er vanskelig å si noe om den norske prisutviklingen ved å sammenligne oss med for eksempel Sverige.

– Sverige har slitt med en lav tilbudsside i forhold til etterspørsel, spesielt i Stockholm. Derfor har de hatt en sterk prisvekst, som nå er avløst av en korreksjon som kan komme til å pågå en stund.

De varslede rentehevingene fra Norges Bank har allerede satt et preg på etterspørselen etter boliger, sier Geving. Neste år kan de norske rentene være på sitt høyeste nivå siden 2008.

– I Norge er foreløpig bruktomsetningen ned nesten 12 prosent, andelen førstegangskjøpere falt i første kvartal for første gang siden 2017, andelen sekundærboliger faller. Det er klart at etterspørselssiden er under gradvis påvirkning etter hvert som høyere renter treffer også det norske markedet. Da kan vi ikke se enøyd på tilbudssiden, sier han.