Tviler på frysetørring som gravleggingsmetode

I over ti år har den svenske bransjeorganisasjonen for krematorier og begravelsesbyråer ventet på dokumenterte tester som viser at frysetørkingsmetoden promesjon fungerer, men så langt holder selskapet kortene tett til brystet.

Flere ønsker seg økologisk begravelse.

DETTE ER PROMESJON: Promesjon innebærer at kroppen fryses til is og vibreres i stykker til et pulver som til slutt gravlegges for å bli matjord. Et testanlegg skal stå klart i Sverige våren 2015. Se mer om promesjon på NRK1 søndag 26. oktober i «Døden – ein serie om livet».

– Det finnes en stor skepsis til hele denne metoden fordi de ikke har kunnet vise til noen resultater. Dessverre så vet vi ikke så mye om hva frysetørking eller promesjon innebærer, selv om vi har snakket om dette i Sverige siden år 2000, sier Jan Olav Andersson, som er administrerende direktør i Sveriges kyrkogårds- och krematorieförbund.

Jan Olav Andersson

– STÅR MED ÅPNE ARMER: Jan Olav Andersson i Sveriges kyrkogårds- och krematorieförbund sier til NRK at de er positive til nyvinninger innen bransjen, men at de har ventet på resultater innen frysetørring siden 2000.

Foto: SKKF

– Vi har sett en idé for hvordan dette skulle fungere, men siden har det ikke blitt presentert så mye mer, utdyper Andersson.

Fredag fortalte NRK at rundt 60 nordmenn har satt seg på venteliste hos det svenske selskapet Promessa, i håp om å få en økologisk gravlegging når deres tid er omme.

Dette til tross for at frysetørringsmetoden per i dag ikke er godkjent eller noen promesjonsanlegg er bygget.

– Ikke noe mål å være først i den teknologiske utviklingen

Det svenske Riksantikvarie leverte i 2013 en utredning med forslag til en prosess for å godkjenne nye begravelsesmetoder.

Der konkluderte utvalget med at det ikke fantes nok grunnlag for å kunne vurdere om promesjon er et reelt alternativ til begravelse og kremasjon.

I Norge i dag er det kun to gravleggingsmetoder som er tillatt ved lov: Kistebegravelse og kremasjon. Frysetørring ble i år vurdert i den offentlige utredningen «Lik og likskap» , NOU 2014:2.

Begravningsutredningen konstaterade i sitt betänkande (SOU 2009:79 s.258) att det saknas underlag för att bedöma metoden. Såvitt utredningen kunnat inhämta är situationen densamma i dag.

SOU 2013:82

Utvalget viser til at metoden så langt ikke er tatt i bruk i Sverige, og konkluderer følgende:

«Utvalet meiner at det ikkje er noko mål at norsk gravplassforvaltning skal være i første rekkje i den teknologiske utviklinga. Utvalet vil ikkje gjøre noko framlegg om ein heimel for forsøk eller dispensasjon i gravferdslova.»

– Vi står med armene åpne

Ifølge Andersson er det vanskelig å ta stilling til den alternative gravleggingsmetoden når man ikke har sett noe ferdig promesjonsanlegg.

Han påpeker at det også kreves en lovendring dersom Norge eller Sverige skal innføre en alternativ metode til dagens kistebegravelse og kremasjon.

Bransjeorganisasjonen sier imidlertid at den er positiv til å innføre frysetørring dersom testresultater skulle vise at metoden fungerer:

– Om det finnes resultater å vise, så er jeg og mange med meg veldig interessert i å se dem. Vi står med armene åpne, og tar gjerne del i testresultatene, men vi venter, og vi har ventet siden år 2000, og får se hva det blir til.

Andersson understreker at i tillegg til å fungere teknisk, så kreves det at metoden også innebærer god etikk, er økonomisk gunstig og miljøvennlig.

– Hvis den i tillegg blir lovlig, så tror jeg verken vårt forbund eller noen andre i Sverige skulle ha noe imot det. Vi ser naturligvis positivt på at teknikken utvikler seg, sier lederen for interesseorgansiasjone for krematorier og begravelsesbyråer.

10 døde på kjølerom i over ti år

Susanne Wiigh-Mäsak

– STOR KONKURRANSE: Lederen for Promessa, Susanne Wiigh-Mäsak, mener det er nødvendig å holde deres testresultater hemmelig for omverden, men at de godt kan være åpne for kunder og myndighetene.

Foto: Ragnhild Sørheim / Flimmerfilm

Den varme mottakelsen frysetørringsideen fikk i Sverige på begynnelsen av 2000-tallet ble snudd til kritikk da et prøveprosjekt i Jönköping kommune ble lagt på is i 2009.

Dette resulterte i at et titalls døde personer ble liggende i kjølerom i over ti år i påvente av en promesjonsgravlegging. Svenske myndigheter ga spesialtillatelse til å oppbevare likene med tanke på at bygging av et promesjonsanlegg virket nært forestående.

Over ti år etter, er saken fortsatt uløst.

Promessa bekrefter overfor NRK at de den dag i dag betaler for oppbevaring av et titalls personer, som en gang i fremtiden skal kunne få sitt siste ønske oppfylt. Selskapet ønsker ikke å gå i detalj av hensyn til de pårørende.

– Det var naturligvis en sorg for oss, men ingen har lidd som følge av dette. Kroppene tar ingen skade av å være nedkjølt, og de pårørende er innforstått med at dette var deres kjæres siste ønske. Jeg tror dessuten at disse personene som for ti år siden valgte promesjon skulle ha valgt det igjen, selv om de visste hvor lenge det skulle drøye, sier Wiigh-Mäsak.

– Stanset på usaklig grunnlag

Hun mener prosjektet i Sverige ble stanset på usaklig grunnlag av noen nye personer som kom inn seinere i prosessen, og som hadde et mer konservativt syn på livet og døden.

– Forstår du at folk blir skeptiske når de hører om det mislykkede prosjektet i Jönköping?

– Ja, det er mulig om man ikke har satt seg inn i saken, men for oss så er ikke dette så opprørende. Det kan til og med hende at det gir oss en fordel at alt ble forsinket, fordi vi nå er ekstra godt forberedt når vi nå ser så stor interesse for promesjon ute i verden, sier Wiigh-Mäsak.

Ifølge Promessa-lederen har over 80 land vist interesse for deres frysetørringsmetode, på tross av at den per i dag ikke er testet på mennesker.

Hun sier selskapet etter planen skal ha et visningsanlegg klart våren 2015, og anslår at ferdige anlegge kan selges om halvannet år, dersom alle lovendringer er på plass. Muligens blir Tyskland første land ut.

– Stor konkurranse

Ifølge Wiigh-Mäsak, har Promessa gjort en rekke tester på hele griser, som viser at promesjonsmetoden fungerer, men innrømmer at de ikke har vist frem noen testresultater.

– Ja, vi ønsker ikke å dele dette offentlig, fordi det er stor konkurranse om vår metode, men vi viser testresultatene vi har gjort med griser til våre kunder. Myndighetene kan også komme til oss og se hva vi driver med, sier Wiigh-Mäsak.

– Vi har absolutt ingen hemmeligheter for dem som trenger å vite, men det finnes konkurranse. Vi har hatt ni innbruddsforsøk, så vi trenger å beskytte vår metode, legger hun til.

Kritiske røster har også ment at firmaet kun er ute etter å tjene penger, siden de ikke kan vise til at metoden faktisk fungerer.

Wiigh-Mäsak avviser blankt overfor NRK at hun har startet med promesjon for å tjene penger på folks død, og hevder de kommer til å bli mer åpne med sine resultater når de har fått anleggene i faktisk drift.

– Penger har aldri vært hovedgrunnen til at vi startet med dette, men det trengs penger for å produsere, og til alt man gjør. Som biolog så synes jeg det er min plikt å spre denne kunnskapen, slik at også menneskekropper kan bli en del av naturen. Penger har aldri vært et motiv, men et ønske om å få muligheten til å få denne metoden på plass, sier Wiigh-Mäsak.


SISTE NYTT

Siste meldinger