Robert Erikssons lovforslag om å gjøre det lettere for arbeidsgivere å ansette folk midlertidig, setter sinnene i kok i fagbevegelsen. Mens de frykter et brutalt arbeidsliv med «bruk- og kast-mentalitet», hevder arbeidsministeren at tiltaket vil ha motsatt effekt.
– Jeg håper at det vi foreslår nå kan være et springbrett inn i arbeidslivet for dem som i dag står utenfor. Det er min intensjon, og regjeringens ærlige og oppriktige ønske.
– Endrer ikke arbeidsgiverens krav
Men Arnstein Mykletun, som har forsket mye på arbeidsliv og helse, tviler på at økt midlertidighet baner vei for et mer inkluderende arbeidsliv.
TVILER: Seniorforsker Arnstein Mykletun understreker at han ikke uttaler seg om midlertidige ansettelser er et gode, eller ikke. Hans hovedpoeng er at det trolig ikke vil føre til at mennesker med «hull i CV-en» får det lettere på arbeidsmarkedet.
Foto: Roald, Berit / NTB scanpix
ARENA: Robert Eriksson tror flere arbeidsgivere vil ta sjansen på å ansette noen med liten erfaring ved økt tilgang til midlertidige stillinger.
Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix– Det som sannsynligvis vil skje, er at man vil ansette dem man ellers ville ansatt, bare at noen av dem får midlertidig ansettelse i ett år i stedet for fast, sier seniorforskeren ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Han tror sjefer fortsatt vil velge fra øverste hylle.
– Si at man har tre søkere, og én av dem har hull i CV-en, så ligger det ingen gulrøtter i dette lovforslaget som tilsier at arbeidsgiveren skal ta risikoen med å tilsette nettopp denne svakeste søkeren i stedet for en av de andre.
– Han tar feil, svarer Eriksson, og viser til at regjeringen samtidig øker rammen for lønnstilskudd slik at staten skal betale en større del av lønnen til arbeidstakere som står i fare for å havne på uføretrygd, har vært lenge uten jobb, eller har nedsatt arbeidsevne.
– Rykker ikke fram i køen
Forskningen på feltet spriker. I 2012 slo en norsk forskningsrapport fast at midlertidige stillinger fungerer som et springbrett til faste stillinger, særlig for unge og lavt utdannede:
Året etter kom Fafo-forsker Jørgen Svalund med en doktoravhandling som konkluderer med at enklere tilgang til midlertidige stillinger, ikke bidrar til at flere lander en fast jobb.
– Jeg sammenlignet hvordan dette med midlertidige ansettelser er regulert i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det er færre som kommer seg over i fast jobb i Sverige, som har mer liberale regler, enn i Norge, sier Svalund.
I likhet med Mykletun tviler han på at økt adgang til midlertidige ansettelser vil senke terskelen inn til arbeidslivet.
– De som havner bakerst i køen i dag, vil fortsatt være bakerst i køen. Det er de samme dilemmaene og diskrimineringsmekanismene som gjelder. Det koster å ha en ansatt i ett år også. Man vil jo gjerne ha den ansatte som fungerer best.
