TV 2 retter ti saker i sin Giske-dekning

På spørsmål fra salen ble Trond Giske blant annet spurt om hva Trond Giske har å si til kvinnene som har levert varsler mot ham. – Det er utenfor temaet vi skal diskuterer i dag. Det vil bli feil av meg å gå inn i det, særlig i og med at konferansen ikke har invitert noen fra den siden til å delta, svarer Giske.

Trond Giske får spørsmål om hvorfor han tror dansevideoen fra Bar Vulkan i Oslo ble slått så voldsomt opp da den ble kjent. – Det passet inn i det narrativet som var om meg, sier Giske. – Kunne du gjort noe annerledes i den situasjonen? – Jeg kunne tatt høyde for at en selfie, som ingen mente var problematisk, kunne misbrukes i et slik oppslag som VG lagde, og som ble fulgt opp av andre medier.

Elin Sørsdahl i TV2 forteller at de skal beklager innholdet i ti artikler i metoo-dekningen sin. Det gjør de etter å ha hatt et internt seminar med Trond Giske, hvor Giske gjorde dem obs på brudd med pressens Vær varsom-plakat. I flertallet av saker handler det om samtidig imøtegåelse. – Det er stort sett saker hentet fra andre som har brukt anonyme kilder, sier Sørsdahl. – Det er veldig bra at de gjør det nå, sier Trond Giske.

– Det er ikke Trond Giske som er offeret her, sier Trygve Aas Olsen ved Institutt for Journalistikk. – Ofrene er de kvinnene som opplevde ting de mente var verdt å melde fra om. Så jeg mener det er riktig å si at vi i media gjorde jobben vår, men gjorde vi den godt nok. Olsen mener det er et problem at selve innholdet i varslerne ble publisert – Jeg tror dette førte til at det rett og slett oppsto en forvirring rundt hva dette egentlig gjaldt. Så vi kan spørre oss om varslerne hadde rett til at vi ikke skulle publisere hva påstandene deres inneholdt. Olsen får støtte på dette punktet fra redaktør i Nettavisen, Erik Stephansen. Også han mener det var svært problematisk at innholdet i varslene ble omtalt. Stephansen mente det førte til mye unødvendige spekulasjoner.

Trond Giske er kritisk til hvordan media håndterer varsler som kommer inn. – Jeg sier ikke at alle varslere er løgnere, men sjekker pressen for eksempel om de som står frem med påstander anonymt faktisk har levert en varsel? Videre er han kritisk til bruken av anonyme kilder. – Min oppfordring er at pressen kun bruker anonyme kilder der det er høyst nødvendig. Ikke bare ved påstander som ikke er sjekket, eller påstander som ikke kan sjekkes.

Trond Giske opplevde at metoo var et vanskelig tema for pressen å håndtere. – Pressen visste ikke hvordan de skulle håndtere det, hvordan de skulle behandle varslene og påstandene som kom. For eksempel var det en utfordring når varslerne ikke ville at selve innholdet i varslene skulle omtales, men samtidig skulle pressen skrive om varslene. Da ble det som ble publisert veldig polarisert og satt på spissen. Samtidig som man ikke visste om dette var juridisk alvorlige hendelser eller mer upassende oppførsel, sier Giske.

Trond Giske forteller at medias dekning av varslene han fikk mot seg var grunnen til at han valgte å trekke seg som nestleder i Arbeiderpartiet. Giske forteller om møter og prosesser i Arbeiderpartiet, der de håndterte varslene mot ham og ble enige om en vei videre. Men han forteller videre at alt trykket fra media, gjorde at den helhetlige påkjenningen ble for mye for Giske. – Grunnen til at jeg ble sykemeldt 22. desember i 2017 var at grensene for hva som kunne publiseres forsvant. Plutselig kunne enhver tekstmelding, samtale, invitasjon til å drikke kaffe eller om å møtes på en bar bli publisert, uten at bakgrunnen ble sjekket, sier Giske.

Journalist Lisa Makboul mener metoo i Sverige kunne mine om en sekt. – Det ble litt sånn at enten er du med oss eller imot oss. Jeg tror folk er redde for å si hva de mener. Det er mange som ønsker å stille spørsmål til metoo eller gå imot det som blir sagt, men de tør ikke, sier hun. – Det merket jeg da vi ville lage en annen metoo-dokumentar om en tidligere teatersjef, som tok sitt eget liv til slutt. Jeg snakket med mange skuespillere som ville fortelle at de ikke var enige eller kjente seg igjen i påstandene. Men de turte ikke.

Fredrik Virtanen sier at metoo var en viktig sak. – Utfordringen i Sverige var at mange folk ble hengt ut og navngitt i sosiale medier, og i vanlige medier også, uten god nok kildekritikk, sier han. Virtanen mener at mange av påstandene som ble rettte mot han og andre ikke ble sjekket, men publisert som fakta. Lisa Makboul deler den oppfatningen. Hun prøvde å konfrontere flere svenske medier med dette i arbeidet med sin dokumentar «#metoo och Fredrik Wirtanen». Makboul forteller at hun ble møtt med stillhet eller trusler fra flere.

Debattleder Anki Gerhardsen åpner debatten. Hun sier at debatten skal ta for seg medias dekning av metoo. De starter med en samtale med en samtale mellom Lisa Makboul og Fredrik Virtanen.