Hopp til innhold

– Fokuset på lakselus overskygger andre problemer

Hver dag dør tusenvis av fisk i norske oppdrettsanlegg fordi hjertet deres sprekker. Det er et stort problem for oppdrettsnæringen - og ingen vet helt hvorfor det skjer.

Hjertetamponade og fibrin lever CMS Lernes Storoddan

Her ser man en laks som er død av CMS eller hjertesprekk. Her er koagulert blod i hjertesekken og en lever med det som kalles fibrinslør.

Foto: Trygve Poppe

Hvert år dør rundt 50 millioner laks i norske oppdrettsanlegg i sjøen. Mange av disse dør av virussykdommen CMS som også kalles hjertesprekk. Nå skal forskere forsøke å finne ut hvorfor.

Sykdommen finnes i oppdrettsanlegg langs hele kysten. Ingen har presis oversikt over hva den enkelte laks dør av, men man regner med at de to viktigste dødsårsakene er at fisken dør etter behandling mot lakselus eller av hjertesprekk.

Ida Beitnes Johansen ved veterinærhøyskolen viser fram et hjerte fra en vill laks til venstre - sammenliknet med hjertet til en oppdrettslaks.

Ida Beitnes Johansen på Veterinærhøyskolen viser fram forskjellen på et hjerte til en villaks (t.v.) og et hjerte til en oppdrettslaks (t.h.). Det siste er ofte deformert.

Foto: Nuno Duarte / NRK

Ensidig fokus

Lakselus har lenge vært det problemet som det har vært mest fokus på i oppdrettsnæringen. Det regnes som særlig viktig på grunn av vill laksefisk. Det er viktig å redusere lakselus så mye som mulig slik at den ikke skal smitte villaks og sjøørret.

Samtidig mener Veterinærinstituttet nå at fokuset på lakselus er for ensidig.

Avdelingsdirektør i Veterinærinstituttet, Edgar Brun.

Avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd på Veterinærinstituttet, Edgar Brun.

Foto: Suzanne Sagebø / NRK

– Fokuset på lakselus gjør at det overskygger en del av de andre problemene man har i næringen, sier Edgar Brun.

Han er avdelingsdirektør for fiskehelse og fiskevelferd på Veterinærinstituttet og mener det er behov for et bredere fokus.

– For selve oppdrettsfisken er andre sykdommer i dag viktigere enn lakselus, sier Brun.

Det er flere sykdommer som rammer oppdrettsfisken og som fører til at fisken dør. Nest etter lakselus er hjertesprekk den sykdommen flest oppdrettslaks dør av. Også sykdom på bukspyttkjertelen og blodsykdommen ILA er et stort problem i oppdrettsnæringen. I tillegg øker enkelte bakteriesykdommer.

– I dag er det lakselusa som styrer det meste, men det er så mange andre sykdommer som har betydning for høy dødelighet og redusert dyrevelferd i oppdrettsnæringen. Man må ta disse sykdommene mer på alvor, sier Brun.

Stresset fisk

Ida Beitnes Johansen - førstemananuensis veterinærhøyskolen

Ida Beitnes Johansen på laboratoriet på Veterinærhøgskolen på Ås. Her studerer de laks i helt kontrollerte omgivelser.

Foto: Nuno Duarte / NRK

Ida Beitnes Johansen skal forsøke å finne svar på hvorfor noen fisk som er smittet forblir friske, mens andre dør. Hun er førsteamanuensis ved NMBU Veterinærhøgskolen.

– Det vi ser er at hvis fisken vokser opp i veldig kontrollerte omgivelser, og man smitter dem med viruset, så blir de ikke så syke, sier hun.

– Hvilke teorier har dere?

– Det vi tror er at for eksempel stress kan være medvirkende årsak, eller kanskje til og med nødvendig for at laksen skal utvikler denne sykdommen, sier Johansen.

Store forskjeller

CMS dødfiskhåv Storskogøya

En håv med fisk død av CMS, hjertesprekk.

Foto: Trygve Poppe

Langt flere laks dør i oppdrettsanlegg i sjøen på vestlandet enn i anlegg nord i landet. Tallene er omtalt i boken Den nye fisken.

I fjor døde så mye som 27,2 prosent av laksen i oppdrettsanlegg fra Nordhordland til Stadt. Det er nesten hver tredje fisk. Samtidig døde bare 6,7 prosent av laksen i oppdrettsanlegg i Øst-Finnmark. Det går fram av Fiskehelserapporten som ble lagt fram i vår.

– Et av de mørkeste kapitler

Oppdrettsnæringen, en av landets viktigste næringer, har måttet tåle hard kritikk. Det har blant annet handlet om at fisken står for tett eller vokser for fort.

Trygve Poppe er kritisk til oppdrettsnæringen. Han er professor emeritus i fiskehelse.

Trygve Poppe, professor emiretus i fiskehelse

Trygve Poppe, professor emeritus i fiskehelse ved Veterinærhøgskolen.

Foto: Marit Sirum-Eikre / NRK

I snitt dør rundt 15 prosent av all laks og ørret i norske oppdrettsanlegg i sjøren.

– Jeg synes ikke at dette er kulturnasjonen Norge verdig. Det er et av de mørkeste kapitler i norsk husdyrbruks historie, det at vi rett og slett lar så mye husdyr dø, hver eneste dag, sier Poppe.

– Et stort potensial

På oppdrettsanlegget til Firda Seafood utenfor Byrknesøy i Gulen kommune driver de oppdrett av ørret. Virussykdommen CMS går i første omgang på laks, men flere andre problemer og sykdommer bekymrer.

Ola Braanaas, konserndirektør Firda Sefoods

Ola Braanaas, konserndirektør i Firda Seafood.

Foto: Oddgeir Sæle / NRK

– Fiskedød er veldig alvorlig på mange måter. En ting er selvfølgelig det økonomiske, men så er det også det etiske knyttet til det, sier konsernsjef i Firda Seafood, Ola Braanaas.

Karoline Skaar Amthor, fagsjef Miljø og helse i Sjømat Norge

Karoline Skaar Amthor, fagsjef Miljø og helse i Sjømat Norge, mener oppdrettsnæringen har potensial til å få ned dødeligheten i bransjen.

Foto: Sjømat Norge

– Vi har et stort potensial i å få ned dødeligheten, sier Karoline Skaar Amthor, fagsjef for Miljø og helse i Sjømat Norge.

De er en arbeidsgiverorganisasjon som organiserer rundt 770 medlemsbedrifter innen norsk fiskeindustri og havbruksnæring.

Det er klart at intensiv drift og mye fisk øker smittepresset. Det å ha underliggende sykdom i kombinasjon med stressende håndtering, er ikke akkurat en oppskrift på å få ned dødeligheten, sier Amthor.

Et mål på fem prosent

Firda Seafood, Gulen kommune. Ørretoppdrett

På Firda Seafoods anlegg i Gulen kommune gjøres oppdrettsørreten klar til oss forbrukere.

Foto: Steinar Lote / NRK

– Det er brukt store ressurser på råvarer til fiskefor og innsatsfaktorer som da går til spille i tillegg til at det er lidelse for dyret. Det er noe vi absolutt ønsker å unngå, sier Braanaas.

Som mange andre i oppdrettsnæringen, oppgir ikke Firda Seafood bedriftens svinn til NRK. Ifølge Braanaas lå konsernet tidligere på nivå med resten av vestlandet, men sier de har innført flere tiltak og redusert dødeligheten.

– Målsettingen vår er å komme på null. Det er jo noe man kan håpe på, men vårt mål er å nå fem prosent svinn i løpet av ett til to år, sier oppdretter Ola Braanaas.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger