Livsfarlige bygårder

Tusenvis av mennesker bor i livsfarlige bygårder. Det viser Oslo brann- og redningsetats aksjon for å sjekke brannsikkerheten.

Brannfarlig loftsrepos

Loftstrappen er blokkert og døra er uten brannsikring.

Foto: Oslo brann- og redningsetat

Oslo brann- og redningsetat er i gang med et omfattende tilsyn av bygårder.

De foreløpige resultatene er nedslående: Halvparten av gårdene i storbyene er ikke godt nok rustet mot brann. Flere tusen mennesker bor i livsfarlige bygårder.

Skremmende liste

Gjenmurte rømningsveier. Trapperom som tjener som lager for skrot. Utette dører. Utkoblet brannvarslingsanlegg. Ødelagte røykvarslere. Utette gjennomføringer av strømledninger og avløpsrør.

Oslo brann- og redningsetats liste over mangler de har funnet i 1890-gårder – bygårder oppført rundt forrige århundreskifte - er lang og skremmende.

- Mange av disse gårdene har bare ett trapperom. Bare én rømningsvei utgjør en stor risiko for beboerne. Det kan få svært alvorlige konsekvenser, forteller tilsynsleder Jo Tangedal i Oslo brann- og redningsetat.

Sprer seg lett

Problemet med de 3200 gårdene i Oslo som ble oppført for omtrent hundre år siden, er først og fremst eldgamle sikringstiltak. Det er ofte bare fasaden som er i mur. Mellom etasjene og i trapperommene er det som regel treverk, og få av gårdene er oppgradert til dagens standard.

Hvis dørene inn til leilighetene er utette og det ikke finnes branndører i kjeller og på loft, får flammene raskt tak.

- Det er helt klart en stor risiko forbundet med å bo i noen av disse gårdene, sier Tangedal

Tre av fire uten alarm

I fjor fikk brannvesenet tilsynsmyndighet i Oslo. Det gir dem rett til å pålegge huseiere å utbedre kritikkverdige forhold.

I ekstreme tilfeller har brannvesenet stengt bygårder på stedet, og beboerne har blitt flyttet ut av gården.

LES OGSÅ: - Elendig brannsikkerhet i Oslo

Tallene er skremmende:

  • I sju av ti gårder finnes det bare ett trapperom – for mange den eneste rømningsveien.
  • Halvparten av gårdene har dårlig brannteknisk beredskap. Det vil si at en brann lett kan spre seg fordi tetningen er for dårlig.
  • Hele tre av fire gårder har ikke felles brannvarslingsanlegg, noe som gjør det vanskelig å få varslet alle beboerne i tide.

Inspeksjon

Brann- og redningsetaten gjennomfører jevnlig tilsyn med bygårdene. NRK var med til en sentrumsgård, hvor alt så tilsynelatende fint ut. Men etter kort tid ble det avdekket store feil og mangler på gården.

Nødutgangen var murt igjen.

Her kommer ingen seg ut hvis det brenner: Nødutgangen er murt igjen.

Foto: Oslo brann- og redningsetat

Utenfor en av leilighetene var det lagret vedsekker – noe som er ment for å brenne. Kjelleren var gjennomgående, uten branndører, og skillet mellom kjeller og leilighet i første etasje bestod av tre.

- Her vil flammene veldig lett spre seg til leiligheten over, eller en leilighetsbrann i første etasje vil spre seg til kjelleren. Fordi den er gjennomgående, vil brannen raskt spre seg til de andre oppgangene. Dette er høyst brannusikkert, advarer tilsynslederen.

Storbyproblem

Problemet med farlige bygårder er på ingen måte bare et Oslo-problem. I alle de store byene er dette noe brannvesenet arbeider med.

I Trondheim har også brannvesenet tilsynsmyndighet, og har lenge arbeidet med tregårdsbebyggelsen. Nå intensiverer de arbeidet med 1890-gårdene.

- Vi kommer til å bruke mer ressurser på de gamle bygårdene, sier Anne Karin Hermansen i Trøndelag brann- og redningstjeneste.

- Våre gårder er heldigvis noe nyere enn de som finnes i Oslo. Men den risikoanalysen som er gjort for Trondheim, viser at vi har vel så store utfordringer i å brannsikre de mange trehusene i sentrum, forteller Hermansen.

Brannfarlige ledninger

Kreative løsninger er ikke alltid det mest brannsikre. Elekriske feil er en vanlig brannårsak.

Foto: Oslo brann- og redningsetat

SJEKK UT: AGENT 110 - brannetatens side for barn

LES: Brann- og redningsetaten: Hva er risiko?

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger