Hytteturene til Golsfjellet og Østlandet er blitt en mental påkjenning.
Da må både Lærdalstunnelen på 24,5 kilometer og Gudvangatunnelen på 11,4 kilometer passeres hvis de velger å kjøre E16.
– Jeg er veldig glad for at jeg bare var i nærheten av brannene, og ikke havnet midt oppe i det, forteller Wolstad.
Marginene på sin side
Tre ganger har hun hatt marginene på sin side. Tilfeldigheter gjorde at hun kun var timer unna tre av de største tunnelbrannene i Norge de siste to årene.
– Jeg tenker at vi har vært heldige. Det er et under at jeg ikke var der og at ikke liv gikk tapt, sier Helle Marie Wolstad.
LES OGSÅ:
– Hjertet i halsen
Gudvangatunnelen brant dagen etter at hun flyttet til Bergen for to år siden, Skatestraumtunnelen brant 15. juli – dagen etter at familien kjørte gjennom den. 11. august var familien igjen kun timer unna å kjøre gjennom den brennende Gudvangatunnelen.
– Jeg liker ikke å kjøre tunneler mer, og sitter alltid med hjertet i halsen når jeg nærmer meg en tunnel, forteller Helle Maria Wolstad.
LES OGSÅ:
– Røykmasker
– Når vi har med barn i bilen føler vi at vi har andres liv i våre hender, og da må vi være forberedt. Vi har faktisk vurdert å skaffe oss røykmasker som vi kan ha liggende i bilen, sier Wolstad.
Hun mistet begge foreldrene i brannen på Scandinavian Star i 1990. Med dette som bakteppe blir hun minnet på tragedien når nye brannkatastrofer inntreffer.
– Med min bakgrunn er jeg nok ekstra sårbar og på vakt. Hver gang jeg kjører inn i en tunnel følger jeg med hvor nødtelefonene står, sier Wolstad.
LES OGSÅ:
Vurderer ekstra bil
Etter at hun flyttet til Vestlandet er hun blitt mer oppmerksom på de store forskjellene i veistandarden.
– Jeg tenkte ikke over det da jeg bodde i Oslo, men har erfart hvor dårlig veiene er på Vestlandet, sier Wolstad.
Nå vurderer familien å kjøpe en ekstra bil som kan stå på hytta, så kan de heller ta toget fram og tilbake.
– Da slipper vi å grue oss til å kjøre gjennom tunnelene, og kan i stedet reise trygt med toget, sier Helle Maria Wolstad.