Trygdeskandalen: Stortinget strammet selv inn utenlandsreglene uten å nevne EØS

Klokken 10 tirsdag entrer arbeids og sosialminister Anniken Hauglie Stortingets talerstol for å redegjøre for trygdeskandalen. Etter planen skal hun holde på i en times tid.

Trygdeskandalen dreier seg om at minst 48 personer kan ha blitt feilaktig dømt for trygdesvindel, og over 2400 saker kan ha blitt feilbehandlet i Nav-systemet de siste årene. Årsaken er at Nav har feilvurdert regelverket og ikke tatt nok hensyn til at EØS-regler gjelder over norsk lov.

Men heller ikke på Stortinget har EØS-reglene vært på radaren.

En gjennomgang NRK har gjort viser at stortingspolitikerne ikke nevnte EØS-reglene med ett ord da de så sent som i 2017 vedtok to innstramminger i folketrygdloven.

Det ble satt en maksgrense på utenlandsopphold på fire uker for arbeidsavklaringspenger i løpet av et år, og åtte uker for foreldre som fikk pleiepenger.

I regjeringens to forslag på godt over 100 sider som ble sendt til Stortinget, ble EØS-regelverket nevnt i bare én setning.

• Les også: ESA vil ha svar på trygdeskandalen
• Les også: Dette er trygdeskandalen

I strid med EØS

– Mye tyder på at det som er skjedd i Stortinget er i strid med EØS-forordningen fra 2012, sier professor Ingunn Ikdahl i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Ikdahl fremhever at Stortinget kan vedta hvordan Navs oppfølging skal være overfor dem som får arbeidsavklaringspenger og pleiepenger. Stortinget kan derimot ikke ifølge EØS-reglene vedta regler for hvilket land mottakeren skal oppholde seg i, eller hvor lenge vedkommende kan være borte fra Norge.

– Så her kan det være at Stortinget har vedtatt noe de i forhold til internasjonal rett ikke har anledning til?

– Ja, det tror jeg, sier Ikdahl.

Jusprofessoren tror at politisk press kan være forklaringen på trygdeskandalen.

– Det har vært et sterkt ønske og press fra politikere fra forskjellige partier om å begrense eksporten av trygdeytelser. Det er tydelig at man ikke ønsker å gå noe lenger enn man absolutt må etter EØS-retten. Denne saken tyder at man ikke har gjort jobben ordentlig med å utrede de spørsmålene man må se på for å være sikker på at man gjennomfører rettigheter slik man skal, sier Ikdahl.

Statsråd Anniken Hauglie sa dette fra Stortingets talerstol da hun la frem forslaget om innstramminger i arbeidsavklaringspenger i 2017:

«Regjeringen er opptatt av å stramme inn ytelsene for å bringe dem nærmere ytelser i andre europeiske land, og for å sikre at mottakerne har en tilstrekkelig tilknytning til riket.»

EØS var ikke tema

Politikere som satt i arbeids- og sosialkomiteen i 2017 innrømmer alle at EØS ikke var et tema da de diskuterte endringer i folketrygdloven.

– Slik jeg husker det var ikke forholdet til EØS-regler en viktig del av debatten i disse to sakene, sier Kirsti Bergstø i SV.

– Vi la til grunn det vi fikk fra regjeringen; vi tok utgangspunkt i at den praksis man hadde var riktig og lovlig. Vi la til grunn forslaget vi fikk fra regjeringen og de høringsinnstillingene vi fikk, sier Erlend Wiborg (Frp).

– Bør Stortinget også gå i seg selv?

– Alle bør gå i seg selv når det skjer en skandale som dette. Men at feilen kunne oppstå og pågikk så lenge uten at storting, regjering, departement og domstoler har lagt merke til det, er skremmende, sier Wiborg.

– EØS var ikke et tema for stortingsbehandlingen. Tema var å få en trygdeordning som skulle hjelpe folk raskere tilbake i jobb, sier Høyres Stefan Heggelund.

Venstres Sveinung Rotevatn sier: – De to sakene handlet ikke om regelverket rundt eksport av disse to trygdene, men om andre ting.

Rotevatn fremhever likevel at han ved andre tilfeller har vært opptatt av EØS og eksport av norske trygdeordninger.

Ingen refleks

Ap-leder Jonas Gahr Støre satt ikke i arbeids- og sosialkomiteen da forslagene gikk gjennom Stortinget, men partiet hans stemte for innstrammingene.

– Tror du Stortinget har vedtatt en innstramming som er i strid med en EØS-forordning som kom fem år før?

– Det kan hende at det har skjedd, men jeg tror ikke at Stortinget har gjort det mot bedre vitende. Det alvorlige er at det ikke har vært en kunnskap om eller en refleks i forslaget fra regjeringen som gjør oppmerksom på det. Hvordan dette kunne skje må vi finne ut av nå, sier Støre.

– Hvorfor var det ikke en refleks hos Arbeiderpartiet?

– Jeg tror ikke vi skal skille oss fra andre på det. Vi skal ha den gjennomgangen for å forstå dette. Dette var den tolkningen Nav og trygdeetaten la til grunn for hvordan de tolket disse bestemmelsene. Hvor og når det er tolket feil, det er det vi må få en gjennomgang på nå, sier Støre.

Støre sa i går at Stortingetes kontroll og forvaltningskomite nå må granske det som har skjedd. Han forventer en klar erkjennelse fra arbeidsministeren om at Navs feilaktige regeltolkning er en rettsskandale.

Jusprofessoren mener politikerne ikke kan skylde på EØS.

– EØS-retten er ikke til hinder for oppfølging av folk som er syke eller er på arbeidsavklaringsløp. Norge har full anledning til å kreve at folk kommer til møter og oppfølging hos Nav.

Men politikerne kan ikke bare sette en begrensning for folks bevegelser, sier hun.

– Det må være saklig begrunnet hvis Stortinget skal etablere denne type klare grenser på et antall uker, ikke bare «tenk på et tall».