Truer med å tvinge fram billig strøm til bedriftene

Daglig leder Oddbjørn Maurdalen i Furnes Jernstøperi er klar i sin tale:

– Vi må ha en pris som ligger ned mot 1 krone, sier han til NRK.

Skal ansatte være i sving med å smelte jern til kumlokk, kan ikke strømmen koste mange kroner. Men akkurat nå virker en fastpris på strøm ned mot 1 krone per kilowattime fjernt i Sør-Norge. Og den situasjonen vil vare en god stund, ifølge Energi Norge-sjef Knut Kroepelien.

– Det blir ikke billigsalg på strøm fra 1. januar, slår han fast.

NRK har snakket med flere aktører som tviler på at gunstigere fastprisavtaler vil løse strømpriskrisen over nyttår, slik regjeringen håper.

Årsaken er at strømprisen ligger an til å bli så høy den nærmeste tiden at kraftbransjen ikke vil selge strømmen i nærheten av nivået før energikrisen, når markedet er villig til å bla opp langt mer.

– Fastpris vil ikke løse behovet til bedriftene i Norge fra 1. januar. Til det er usikkerheten for stor med krigen i Ukraina og veldig lite vann i magasinene, sier Kroepelien.

Daglig leder i strømselskapet Tibber, Edgeir Aksnes, sier det slik:

– Det virker som om de politiske partiene har sett seg blinde på at fastpriser vil gi lavere pris. Det er ikke riktig, det er et helt feil premiss.

Kroepelien sier det nå er opp til regjeringen å få på plass rammer for den nye ordningen. Forslaget har vært på høring og blir lagt fram i høst, kanskje i statsbudsjettet 6. oktober.

– Det som ble sendt på høring var ikke utformet på en måte som gjør at strømleverandørene kan levere dette, sier han.

– En skam

Jørn Eggum, leder i det mektige Fellesforbundet, reagerer kraftig på signalene fra kraftbransjen.

– Langsiktige kraftavtaler er en enormt viktig søyle i strømpakken til næringslivet. Mange bedrifter er helt avhengig av å få en forutsigbar kraftpris for å unngå oppsigelser og i verste fall kroken på døra, sier han til NRK.

– Marsjordren fra næringsministeren var helt klar. Dette må kraftselskapene ha på plass fra 1. januar. Jeg er rystet over at kraftbransjen nå sier at de ikke kommer til å levere på dette.

Eggum, som sitter i Aps sentralstyre, viser til at 90 prosent av Energi Norges medlemsbedrifter er offentlig eid. Da er det en selvfølge at norskeide, kommunale kraftselskap stiller opp for fellesskapet, mener LO-toppen.

– Landet og bedriftene trenger disse avtalene på plass nå. Offentlig eide kraftselskaper må tåle å ta litt risiko, en risiko våre bedrifter bærer til det fulle i dag. Offentlig eide kraftselskaper eter seg feite på industridød. Det er en skam, sier Eggum.

Vil tvinge bransjen

Regjeringens plan er at bedrifter, ved hjelp av en skatteendring fra nyttår, vil få tilbud om gunstige fastprisavtaler som vil sikre dem mot plutselige strømsjokk.

Da næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) la fram tiltak for bedriftene, omtalte han dette som regjeringens hovedgrep.

– Og jeg har en klar oppfordring og utfordring til kraftprodusentene: Nå må konkurransen om fastkundene starte, nå må dere begynne tilby gunstige fastpriser til næringslivet, sa han.

Og hvis det ikke skjer, vil Senterpartiet gripe inn og bruke den offentlige eiermakten mer aktivt.

– Det handler om at endringen i grunnrenteskatten i praksis tar deler av strømprisen av børs, sier Ole André Myhrvold i energi- og miljøkomiteen på Stortinget.

– Om ikke kraftselskapene tar de politiske signalene nå, må vi som eiere – altså stat og kommune – bruke eiermakten for å ta en tilstrekkelig andel av kraften av børs, sier han.

– Altså at man gjennom generalforsamlingene neste år bruker eiermakten til å påvirke dette?

– Ja, jeg mener det at da må det offentlige klart gå inn og si at dette handler ikke bare om størst mulig utbytte. Dere har et samfunnsansvar. Som kommune og stat må vi ta det samfunnsansvaret og pålegge å styre etter noe annet enn det rent markedsmessige.

Han åpner for å endre formålet utover økonomisk avkastning og ta bransjen bort fra «den rene markedstenkningen».

For dyrt?

Det store spørsmålet er hvor dyr strømmen blir i avtalene bedriftene blir tilbudt over nyttår.

Maurdalen i Furnes Jernstøperi vil altså ha en pris ned mot 1 kroner per kilowattime for å få nødvendig forutsigbarhet.

– Kan kraftprodusenten din tilby det?

– Ja, under de rette forutsetningene fra regjeringen, er det mulig, så lenge det koster 12 øre å lage strømmen, sier han.

– Hva må til?

– Det må være en dialog mellom kraftprodusentene og regjeringen som gjør at vi får tilbud om en fastprisavtale som er relevant.

– Har kraftprodusentene rammebetingelser for å tilby lavere pris?

– Per i dag har de ikke det. De er veldig avventende til å se hva denne grunnrentebeskatningen medfører. Så har vi store utfordringer mellom områdepriser, systempris og uttaksprofiler til forskjellige bedrifter.

Kroepelien i Energi Norge fremholder:

– Det er ikke noe galt med selve ordningen, men fastpris kan ikke gjøre noe med den underliggende knappheten på energi. Siden vi startet dette arbeidet, har det dessverre bare gått feil vei, både på grunn av krigen lite vann i magasinene, sier han.

Aksnes i Tibber mener regjeringen har lagt altfor mye vekt på at fastpris gir lavere pris.

– Det er ikke tilfelle. For å kjøpe fastpris betyr det egentlig at du må gamble på hvordan fremtiden blir, og for å klare å gjøre det må du ha veldig god peiling, sier han.

– Prisen blir stabil, men ikke nødvendigvis lav. Du kunne få en veldig lav fastprisavtale for to år siden. Men for å få en nå, må du inngå en avtale mange år frem i tid.

Myhrvold reagerer på Aksnes' påstand om at selskapene må gamble på hvordan fremtiden må bli.

− Slik har det vært til nå, men med regjeringens skattegrep vil skattleggingen av fastprisavtalene bli knyttet til produksjonskostnaden for kraft. Produksjonskostnaden er så stabil at å kalle det gambling blir bare rart, sier han.