– Jeg sliter litt med korsryggen. Det kommer og går hele tiden, sier hjelpepleieren.
Men det skal mye til at hun ringer inn syk selv om hun våkner med smerter. I stedet går hun på jobb, vel vitende om at kolleger og ledelse sørger for at hun slipper tunge løft den dagen.
– Da tar jeg lette stell, eller jobber på kjøkkenet. Vi tar hensyn til hverandre.
Høyt fravær
Kommunesektorens statistikk viser at ansatte innen helse- og omsorgstjenester og barnehager har det høyeste sykefraværet på henholdsvis 11,24 og 12,34 prosent.
SAMTALE: Ved Østerås bo– og behandlingssenter blir ansatte med høyt fravær invitert til en samtale. Hensikten er å se om det er mulig å tilrettelegge, sier leder Grete Haugland.
Foto: Siv Sandvik / NRKSykehjemledere over hele Norge sliter med høyt fravær. Vaktlistene går ikke opp, og store summer går til vikarinnleie.
- Les også:
Tunge løft i eldreomsorgen og smittsomme bakterier i barnehagen brukes ofte som forklaringer. KS viser også til at disse yrkene er dominert av kvinner, og at kvinner generelt har et langt høyere sykefravær enn menn.
Samtidig understreker forskere og Arbeidstilsynet at det er mye å hente på bedre ledelse, tilrettelegging og forebygging.
Ved Østerås bo- og behandlingssenter i Bærum har de, ifølge egne tall, fått sykefraværet ned fra ti til litt over åtte prosent siden 2010.
– Det siste halvåret har det gått ned til 6,8 prosent, sier leder Grete Haugland.
Sjekk sykefraværet i din kommune:
Fikk råd om uføretrygd – kom tilbake i jobb
Mye av nøkkelen ligger i å finne ut hva som ligger bak. Skyldes fraværet forhold på jobben, som for eksempel at arbeidsoppgavene fører til smerter i ryggen, forsøker avdelingslederne å finne andre ting den ansatte kan gjøre.
LATTER: Nina Hakkebo (t.h) ler mye på jobb. Her sammen med lederen ved Østerås bo- og behandlingssenter, Grete Haugland.
Foto: Siv Sandvik / NRK– Lederne sørger for at tilretteleggingen er forankret i avdelingen. Her stiller kolleger opp for hverandre. De verdsetter at du er på jobb, selv om du har dårligere yteevne i en periode, sier Haugland.
Nina Hakkebo har jobbet på Østerås siden 1999. Hjelpepleieren har en revmatisk sykdom, og ble operert for noe år siden. En av legene skal ha anbefalt henne å søke uføretrygd. Slik gikk det ikke.
– Jeg og ledelsen hadde en samtale. De spurte meg hvordan jeg ønsket å ha det, og hvordan de kunne tilrettelegge slik at jeg kom meg fortere tilbake på jobb, sier Hakkebo.
Løsningen ble senvakter i stedet for dagvakter. Det er lettere å kle av, enn på. Mindre dusjing og tunge løft, blir det også.
– Pluss at kollegene mine er helt fantastiske. De er også med på å tilrettelegge.
