Tror Sandberg kunne beholdt jobben med en annen håndtering

Da Per Sandberg på mandag gikk av som fiskeriminister sa statsminister Erna Solberg at han ikke hadde utvist nødvendig skjønn i håndteringen av sikkerhet.

I går var forklaringen fra Sandberg at presset hadde blitt for stort etter at norsk presse «nærmest hadde henrettet kjæresten Bahareh Letnes».

NRK har bedt kommentator Jan Arild Snoen i den borgerlige avisen Minerva og leder Magnus Marsdal i den venstreorienterte tankesmien Manifest om å vurdere noen sentrale spørsmål:

– Hva var avgjørende for at Sandberg gikk av?

Snoen: – Sikkerhetsbruddene som han har innrømmet (at han hadde med seg jobbtelefon til Iran, og at han ikke varslet statsministeren om reisen) er kjernen i saken, og hovedgrunnen til at han måtte gå. Så er det også slik at pressen har drevet fram saken.

Marsdal: – Det er ingen tvil om at Per Sandberg har gjort noen feil som etter mitt syn ikke kan aksepteres av en statsråd. Sandberg var veldig offensiv og avviste at han hadde gjort noe feil. Han mente alt var en heksejakt. Det gjør sånne sikkerhetsbrudd mer alvorlig at han tilsynelatende ikke tar det på alvor.

FÅ OVERSIKT: Sandberg-saken dag for dag

– Er sikkerhetsbruddene alene så alvorlige at en statsråd må gå?

Snoen: – Det er en vurdering der man kan falle ned på begge sider etter min mening. Men det dreier seg også om manglende tillit mellom Per Sandberg og Statsministerens kontor. Han har bevisst latt være å melde inn at han skulle reise. Det betyr at den nødvendige tilliten ikke eksisterer.

Marsdal: – Kanskje. Da han i tillegg sa han bevisst unnlot å varsle Statsministerens kontor fordi han fryktet lekkasjer, uttrykte han egentlig mistillit til statsministeren, og da må han gå. Han ga også tidlig i saken inntrykk av at han ikke tok sikkerheten alvorlig. Jeg synes det er bra at sånne feil straffer seg og får konsekvenser. Vi står overfor en utglidning, en nihilisme i politikken, anført av USAs president Donald Trump, der standarden for hva som er greit er i fritt fall. Trump blir med sitt eksempel et forbilde for alle som vil bryte noen regler, ta noen svarveier, og som skylder på media hvis de får kritikk.

– Hva med Per Sandbergs adferd er det som gjør at du ser likhetstrekk med Trump?

– Donald Trump har brakt inn en ny brutalitet, hensynsløshet og uforsonlighet i måten han omtaler andre på, enten det er politiske motstandere eller media, som han bygger opp til en folkefiende. Det gjør i økende grad Per Sandberg i den saken her også. Han har bryskt og brutalt forsøkt å avvise all kritikk og angripe massemedia som ondsinna, som hyklere og kompetanseløse.

PST: – Vi er ikke veldig bekymret for Sandbergs mobiltelefon

– Hva kunne Sandberg gjort annerledes?

Snoen: – For det første ikke begått sikkerhetsbruddene i første omgang. Men da det først var gjort, hadde han kanskje kunnet slippe unna hvis han hadde vært mer ydmyk. I stedet gikk han offensivt ut den første gangen i Dagsnytt 18, der han sa han visste hva han gjorde, og at han hadde vært ute og reist før. Det ble heller ikke noe bedre av at han uttalte seg så positivt om Iran.

Marsdal: – Han burde fulgt sikkerhetsinstruksene i stedet for å bryte dem med viten og vilje. Og da han ble konfrontert med det, burde han svart ærlig og ydmykt i stedet for å angripe journalister som stiller helt legitime spørsmål. Og han burde absolutt ikke uttrykt mistillit til sin statsminister som han gjorde da han sa at han med vilje unnlot å varsle.

I Politisk Kvarter onsdag morgen uttalte også VG-kommentator Astrid Meland at Sandberg kunne blitt sittende om han hadde håndtert situasjonen bedre.

KOMMENTAR: Forulempet, forbanna og forlatt

– Hva synes du om pressens dekning av denne saken?

Snoen: – Jeg mener at pressen i all hovedsak har stilt riktige og saklige spørsmål. Det er naturlig at han reagerer på spørsmål om kjæresten. Men det er viktig å avklare om hun har forbindelser til regimet, så det er legitime spørsmål.

Marsdal: – Pressetrykket har handlet mye om mistanken om at den 28 år gamle kjæresten er spion, og der har kanskje Sandberg rett. Hvis hun er spion, har pressen vært på sporet av noe viktig her. Hvis hun på ingen måte er det, har pressen vært litt på tur. Og det forstår jeg godt at oppleves veldig urettferdig.

– Det har vært skrevet at det er tar kjempelang tid å få visum, og at det er skikkelig overraskende at en tidligere asylsøker er på ferie i hjemlandet. Så har det gradvis kommet fram at den adferden ikke er så påfallende. Den mistanken her forstår jeg godt at Sandberg er sint på.

– Er det grunn til å stille spørsmål om en statsråds kjæreste bare fordi hun kommer fra Iran?

Snoen: – Hun er her etter å ha søkt om asyl i Norge. Etter det har hun deltatt på arrangementer som den iranske ambassaden har stått for og drevet markedsføring for iransk kultur. Det er litt merkelig, men ikke nødvendigvis feil. Det er viktig å få avklart om hun har forbindelse til regimet, og jeg mener det er legitime spørsmål. Så har det vært mye grums i sosiale medier, men sånn er dessverre medievirkeligheten nå.

Marsdal: – Det er et godt spørsmål. Jeg synes det er helt på sin plass at det blir stilt kritiske spørsmål om Letnes kan være knyttet til iransk etterretning når vi snakker om en statsråd som reiser i strid med regjeringens sikkerhetsreglement til et regime som det iranske, som vi vet har en veldig avansert etterretning.

Men det kunne kanskje vært bedre balansert med kommentarer om at vi skal huske på at spionanklagene bare kan være tull. Man bør understreke at man skal være forsiktig med forhåndsdømming og grunnløse anklager. Kanskje har ikke den balansen vært god nok.

TEMASIDE: Per Sandbergs reise til Iran