Tror på mild vinter - men det kan bli iskalde uker

Med energimangel på store mengder av den nordlige halvkule, er vinterværet det store temaet for alt fra husholdninger til kraftprodusenter, skriver Bloomberg.

En varm vinter vil føre til mindre strømbruk og lavere priser, mens en kald vinter kan føre til kraftmangel og rekordhøye priser.

Og overgangen til bruk av fornybar energi – som er avgjørende for å håndtere klimakrisen – kan få problemer hvis folk ikke får nok strøm.

Vibeke Thyness er statsmeteorolog ved Meteorologisk institutt. Hun sier at å varsle vinterværet måned for måned er å sammenligne med ekstremsport. Meteorologene har rett og slett ikke verktøy som er gode nok.

– Vi prøver så godt vi kan og vi har jo noen verktøy. Å trekke ut noe meningsfullt for Skandinavia og Nord-Europa er det vanskeligste, det er den delen av verden hvor det er vanskeligst å varsle vær på lang tidshorisont, sier Thyness.

La Nina i Stillehavet

Noen verktøy har likevel meteorologene for å se hvordan vinteren kan bli. I år er det et La Nina i Stillehavet, et værfenomen som er motstykket til det mer kjente El Nino.

La Nina innebærer at det blir lavere overflatetemperatur i deler av Stillehavet. Det igjen påvirker været i Nord-Amerika og det igjen kan forplante seg videre til Europa.

Vanligvis er det en jetstrøm som går rundt jorden på rundt 60 grader nord, på høyde med Oslo. Under La Nina kan den jetstrømmen bukte på seg (se illustrasjon under).

Det kan trekke det kalde været lenger sørover i Europa, men også svekke lavtrykkene som vanligvis kommer inn mot Norge fra vest. Svekkes lavtrykkene, kan det danne seg et høytrykk med det som ofte omtales som «sibirkulde» over Skandinavia.

I år er det også et annet værfenomen som forsterker La Nina-virkningen. Det skyldes at de man kaller atmosfærens hjerteslag, som i år er i motsatt fase i forhold til i fjor.

Da bidro den til å styrke jetstrømmen på vinteren og lage sterkere vestavind, mens den til vinteren vil bidra til å bremse vestavinden.

Varm-kald-varm

Resultatet av disse væreffektene gjør at Todd Crawford fra den kommersielle værvarslingstjenesten Atmospheric G2 spår en mild vinter med muligheten for en veldig kald periode i midten.

Crawford ser for seg en mild start på vinteren og at det vil bli en tidlig vår. I midten av det han kaller en «varm sandwich» kan det komme en kraftig kuldeperiode.

Vibeke Thyness vil ikke være med på å spå været for hele vinteren, men sier at tegn peker på en mild start.

– Det virker ganske sannsynlig at november blir mild og at det fortsetter inn i starten av desember. Men temperatursignalene for slutten av desember, januar og februar kan like gjerne gå mot en kald som en varm vinter, sier hun.

Lenger frem ser hun at det for januar er kjempestore variasjoner som sprer seg fra fem grader over normalt til fem-seks grader under normalen.

– Det er kanskje en overvekt mot litt varmere enn det normale, men inni der kan det skjule seg noen veldig kalde uker. Det samme gjelder for februar, det er ikke noen grunn til å avskrive kalde perioder i februar også, sier Thyness.

Sist vinter kom totalt sett ut som noen mildere enn normalt, til tross for en kuldeperiode i januar. Med både La Nina og de «atmosfæriske hjerteslagene» i år, kan være mulig med noen sterkere kuldeperioder.

– Med de to effektene som trekker i samme retning, er sjansene noe større i år, sier Thyness.

Lite vann i magasinene

Onsdag kom uketallene fra NVE om hvor mye vann det er i vannmagasinene.

Gjennomsnittlig er magasinene 67,5 prosent fulle. Det er langt lavere enn medianen på 82,9 prosent de siste 20 årene.

Under fjorårets rekordår var fyllingsgraden hele 94,9 prosent. Bare en gang tidligere på 2000-tallet har det vært mindre vann på denne tiden.

Sammen med temperaturen, er hvor mye vann det er i magasinene på denne tiden av året det som er mest avgjørende for strømprisen utover vinteren.

Vannmagasinene ligger til fjells, og fra nå av faller det meste av nedbøren som snø – en snø som ikke kommer som vann i magasinene før langt utpå våren.

Stemmer varslene om mild vinter, men enkelte kalde perioder, kan det gi et håp om at strømprisene ikke vil gå helt i været i Norge.

Meteorolog Thyness understreker likevel at det som er mest sikkert, er at været i Norge er usikkert.

– Vi som er vokst opp i dette landet vet hvordan været skifter. Bare denne uken er det værskifter som går fra fem-seks grader under normalen til fem-seks grader over normalen i løpet av et par dager. Og det er helt vanlig, det er sånn det skal være, sier hun.