NRK Meny
Normal

– Et slag som ikke er kjempet en gang for alle

For 45 år siden stod Fam Irvolls bestemor, Grete Irvoll, på barrikadene for å kjempe for retten til fri abort. Lørdag går barnebarnet i tog for at de hardt tilkjempede rettighetene ikke skal svekkes.

Fam og Grete Irvoll

– VIS HVA DERE MENER: Grete Irvoll (73) t.h. gjorde historie da hun i 1969 la fram et forslag om selvbestemt abort på Aps landsmøte. Barnebarnet, Fam Irvoll (33), sier kampen for kvinners rettigheter ennå ikke er over. Begge oppfordrer kvinner og menn til å gå i årets 8. marstog mot reservasjonsretten.

Foto: NRK/Arbark

– Dette er skjult kamp om abortloven om igjen, tordner Grete Irvoll (73).

Hun har lite til overs for regjeringens forslag om å åpne for at leger kan reservere seg mot å henvise kvinner til abort.

Arbeiderpartiets landsmøte i mai 1969. Grete Irvoll fremmer et forslag på vegne av lokallaget på Ammerud i Oslo.

Hun ber landsmøtet om å programfeste lov om selvbestemt abort. Forslaget blir vedtatt med overveldende flertall, men i kulissene er det baluba. Kvinnesekretariatet mente det var tidlig, og Ap-nestor Håkon Lie mente forslaget var en av årsakene til at partiet tapte valget.

– Motstanden tente oss isteden. Kampen om selvbestemt abort var veldig viktig, og vi ville ikke la oss pille på nesa, i hvert fall ikke jeg, ler Irvoll.

– Møt opp, og vis hva dere mener

I dag ser 73-åringen nok en gang behovet for å kjempe for abortloven. Hun mener debatten om reservasjonsretten egentlig er et påskudd for å bringe opp selve abortloven til diskusjon, selv om talspersoner for den har benektet dette.

– Forslaget om reservasjonsretten er veldig farlig. Legene er de første, men hva kommer etterpå, sykepleiere eller helsearbeidere for eksempel? spør hun retorisk.

Hun tror en innføring av reservasjonsrett for leger kan få uante konsekvenser.

– Det ville ha vært mye, mye mer ryddig at leger som ikke ønsker å forholde seg til abort-spørsmål, ikke søker seg til stillinger hvor dette kan bli aktuelt, sier 73-åringen bestemt.

Irvoll har en klar appell til norske kvinner og menn på kvinnedagen:

– Dette er et slag som ikke er kjempet en gang for alle. Dette er ting som vil komme opp igjen og igjen. Da må de unge møte opp og vise hva de mener.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Demonstrasjonstog 1. mai 1978

Reservasjonsrett og selvbestemt abort var en del av parolene under demonstrasjonstoget 1. mai 1978.

Foto: Arbeiderpartiet/Arbark

Tror reservasjonsretten gir stort 8. mars-tog

Fargerike Fam Irvoll (33) har arvet sin mormors brennende engasjement. Hun tror mange flere enn de gamle traverne kommer til å gå i tog på lørdag.

– I år tror og håper jeg at det kommer ekstremt mange flere. Jeg har i hvert fall fått med meg mange flere enn normalt, forteller den anerkjente motedesigneren.

Flere med henne er overbevist om at striden om reservasjonsrett for fastleger har ført til en massemobilisering rundt kvinnedagen, der hovedparolen er: «Forsvar abortloven – Nei til reservasjonsrett».

– Reservasjonsretten er kanskje den viktigste grunnen til å gå i 8. mars-tog siden jeg ble født. Tenk deg en liten jente som havner i uløkka, og som kommer til legen full av skam etter å ha tatt et så vanskelig valg. Så sier legen at han ikke vil henvise til abort. Det er helt forferdelig, begrunner 33-åringen.

– Det er virkelig ti steg tilbake, og handler egentlig bare om et maktspill i regjeringa om noe som er kjempeviktig for kvinner, sier Fam.

– Jeg har også tatt deres kamp for gitt

33-åringen ser likheter med dagens kamp mot reservasjonsrett og bestemoras kamp for selvbestemt abort på 70-tallet, selv om hun innrømmer at det ikke er direkte sammenliknbart.

– Det handler om menneskerettigheter. For å sette det litt på spissen så kan det sammenliknes med at legen ikke ønsker å behandle en mørkhudet person eller en aidssyk homofil pasient. Dette er meninger, som ikke burde tas med inn i et legeyrke.

Siden sin storhetstid på 1970-tallet har antallet som faktisk møter opp i toget på kvinnedagen 8. mars vært dalende. Kvinnesakskvinner tror motstanden mot legers rett til å reservere seg mot å henvise kvinner til abort, blir starten på en ny giv i kvinnekampen.

– Vi må ikke glemme at vi har det så bra i dag fordi min mormor og andre kjempet for oss på 70-tallet. Jeg har også tatt en del ting for gitt, det forstår jeg nå. Nå er det vårt tur å kjempe for at våre barn også skal leve et fint liv, sier Fam.

Fra 8. mars 1977

KVINNEDAGEN 1977. Kvinner og menn demonstrerer for likestillingssaken på Den internasjonale kvinnedagen, 8. mars 1977. På bannerne står det: 'Seks timers arbeidsdag for alle'. 'Bekjemp all kvinneforakt' ; 'Solidaritet med folkets kamp i Chile' ; 'Knus patriarkatet' ; 'Lesbiske er en viktig og virkelig del av kvinnebevegelsen' ; 'Rett til utdanning og meningsfylt arbeid for alle jenter'.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / NTB scanpix



Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger