Tror på en dramatisk endring i norsk luftfart

Elektriske fly og flyplasser ved storbyene. Det er fremtiden, ifølge Widerøe-sjefen. Men Transportøkonomisk institutt mener ikke det er byene som vil vinne mest på teknologien.

Widerøe-avgang fra Hammerfest

Widerøe-avgang fra Hammerfest.

Foto: Jan Harald Tomassen / NRK

– Jeg tror vi kommer til å se noe helt annet når vi nærmer oss midten av 20-tallet enn det vi har sett så langt, sier Stein Nilsen, administrerende direktør i Widerøe.

I tirsdagens Sommerkvarter på NRK P2 deler Widerøe-sjefen sin spådom om bransjen fram mot 2040.

Da ser han for seg at ikke bare flyteknologien, men også plasseringen av flyplasser, endrer seg dramatisk.

– Er man veldig optimistisk om framtiden, så tror jeg vi kan se en helt annen mobilitet fra flybransjen, sier han.

Stein Nilsen, administrerende direktør, Widerøe AS

Stein Nilsen, administrerende direktør i Widerøe, har en visjon om lydløse, utslippsfrie fly som binder Norge sammen.

Foto: Trond Lydersen / NRK

Skrinla prosjekt

– I utgangspunktet er luftfart en veldig miljøvennlig transportform, for man trenger ikke store miljøinngrep for å få et luftfartssystem til å fungere, sier Nilsen.

Widerøe inngikk i fjor et samarbeid med industriselskapet Rolls-Royce om å utvikle framtidas nullutslippsfly.

I april ble det så kjent at Rolls-Royce og flyprodusenten Airbus skrinlegger pilotprosjektet E-Fan X. Dette gikk ut på å teste hybridteknologi, altså en kombinasjon av elektriske og bensindrevne motorer i et tradisjonelt fly.

Før koronaepdimien var ambisjonen å få på plass minst én kommersiell rute med nullutslippsfly innen 2030, noe Widerøe sa til NRK i mars at de fryktet skulle ryke.

– Alle i bransjen er påvirket av koronasituasjonen her og nå, men vi tåler en forsinkelse, sa direktør for strategisk utvikling i Widerøe, Andreas Kollbye Aks, til NRK i mars.

– Flyplasser nærmere bysentrene

Men Nilsen mener likevel at små, utslippsfrie fly som knapt gir fra seg en lyd, fortsatt er framtiden for norsk luftfart.

– Vi tror fullt og fast at neste generasjons mindre fly drives av en elektrisk motor.

Dermed kan det bli mulig med nye små flyplasser som ligger tettere på de store norske byene enn dagens flyplasser gjør.

– I dag transporterer vi folk fra et sted de ikke er, til et sted de ikke skal, sier han, og sikter til at de store byene i Norge har flyplasser langt unna bykjernen.

– På sikt tror jeg vi ser en verden hvor flyplassene ligger nærmere bysentrene og lager bedre mobilitet enn det vi får ut av flybransjen i dag.

Nilsen peker på den teknologiske utviklingen på feltet i USA, hvor de nå ser på muligheten til å nettopp kunne lande fly nærmere storbyene.

– Vi ser fly som kan ta av vertikalt og at det eksperimenteres med droner.

Det betyr at behovet for lange rullebaner, som krever stor plass, kan bli borte. Dermed vil de nye flyplassene kreve langt mindre areal enn dagens flyplasser gjør.

– Spennende framtid

Assisterende direktør i Transportøkonomisk institutt, Kjell Werner Johansen, sier Nilsens visjon er «spennende».

Men sentrumsnære flyplasser i de største byene har Johansen liten tro på. Grunnen er arealkonflikten i storbyområdene.

Andre steder i landet mener han Widerøe-sjefens tanker kan ha noe for seg.

Han mener det først og fremst vil bli mulig langs kysten. Steder med korte luftavstander men lange reisetider på bilvei, egner seg best, mener han.

– Da kan man med mindre fly, elektriske fly, støysvake fly, klare seg med mindre rullebaner, mindre investeringer der.

Johansen anslår at elfly på disse strekningene kan føre til hyppigere avganger og lavere priser for reisende som bor og reiser utenfor de store byene.

– En stor utfordring

Klimamålet til Avinor er å innen 2022 halvere egne totale kontrollerbare klimagassutslipp sammenlignet med 2012. Målet var egentlig satt til 2020, men i januar ble det kjent at dette målet måtte utsettes i to år.

Nilsen mener at Widerøe har gode forutsetninger for å være tidlig ute med ny teknologi, fordi de i hovedsak flyr små fly. Men avgifter kan sette en stopper for utviklingen, frykter han.

– Det er en stor utfordring at vi ikke har finansiell kapasitet.

Over de siste årene har vi vært plaget av tunge, særnorske miljøavgifter. Både CO₂- og flypassasjeravgift. Det har tatt bort mye av resultater og kapasiteten vi har hatt. Det at flyselskapene er svake er en stor utfordring for denne utviklingen, sier Nilsen.

Sier du at miljøavgiftene gjør det vanskelig å drive en miljøutvikling i flybransjen?

– Ja, helt definitivt. Jeg vil si at alle de tre flyselskapene (Norwegian, SAS og Widerøe) er svake finansielt. Jeg er litt urolig for hvordan vi skal klare det store teknologiske løftet som kommer inn mot 2030.

Denne saken saken er oppdatert med informasjon om at pilotprosjektet E-Fan X ble skrinlagt i april, og et avsnitt om at klimamålet til Avinor ble utsatt i to år.

SISTE NYTT

Siste meldinger