Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.
Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.
Utviklingen bærekraftsfondene er inne i, er en direkte konsekvens av korona, mener norgessjefen i Nordea, Randi Marjemaa. Hennes analyse er at folk gikk ut av tradisjonelle fond vi satt i av vane.
– Og når man da har reinvestert, så har man i større grad valgt bærekraftsfond. Vi merket et taktskifte i 2019 på bærekraft, men nå har det virkelig akselerert.
Også Nordnet opplever den samme utviklingen etter børsraset i februar og mars, forteller spareøkonom, Bjørn Erik Sættem.
– Allerede i april så kjøpte kundene våre tilbake mesteparten av det de solgte i mars, og vi har over tid opplevd en økende interesse for bærekraftige fond.
Hovedindeksen på Oslo Børs
– Ekskluderer verstingselskapene
Men hva er bærekraftsfond?
De kan være investert i selskapene som kanskje en dag vil redde verden. Men som regel er det ikke helt slik, sier Sættem.
MANGE: Du trenger ikke å være investert i fornybar energi eller lignende for å regnes som et bærekraftsfond, sier spareøkonom i Nordnet, Bjørn Erik Sættem.
Foto: Nordnet– De fleste fond kan hevdes å være bærekraftige, så lenge de ekskluderer verstingselskapene, som investerer i kull- og oljeselskaper.
– Er dette noe man redder verden med i større grad enn vanlige fond?
– Du påvirker iallfall litt i positiv retning med sparepengene dine.
- Les også:
Risiko blant grønne selskaper
Flere selskaper som satser på ulike måter skal bidra positivt for klimaet, har fått kraftige løft i aksjekursene. Det skjer til tross for at mange av disse går med store underskudd, og det ikke er klart om de vil lykkes.
Risikoen i mange grønne selskaper er derfor høy, sier investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss.
– Noe av dem vil levere som forventet, og da får du en veldig hyggelig avkastning. Men ser du historisk på det, så får egentlig de fleste ikke til det de håper på.
RISIKABELT: Å kun investere i rene grønne selskaper er risikabelt, sier investeringsdirektør i Nordea, Robert Næss.
Foto: Håkon Mosvold LarsenNæss, som har ansvaret for et bærekraftsfond hos Nordea, sier at de derfor er opptatt av å finne vanlige selskaper som er opptatt av bærekraft.
– For eksempel en bank som er opptatt av hva de selv bruker av energi og hvilke type selskaper de låner til, sier Næss, og legger til at det er krevende å skille grønnvasking fra reelt grønne selskaper.
Grunnen til at de må lete etter slike selskaper, er at det er for risikabelt med bare grønne.
– Du kan ikke bare satse på selskaper med en god ide.
Stor interesse
Næss sier at spesielt yngre personer satser på grønne aksjer.
Kyrre Flesjå, porteføljeansvarlig i Børsgruppen Aktie ved BI, forteller om en økt interesse for bærekraftsselskaper blant studentene på skolen.
– Generelt så ser vi en økende interesse de siste årene på aksjer generelt. De siste årene, spesielt blant de nye studentene, så er det stor interesse for bærekraft og grønne selskaper.
Blant BI-studentene er det nok en kombinasjon av verdier og langsiktighet som skapt interessen for bærekraftsfond, tror Flesjå.
– Hvis du har et syn på at oljen ikke er her for alltid, som det er ganske bred enighet om, og at det grønne skiftet er her for å bli, så er det kanskje lurt å investere deretter, sier han.
- Les også:
Flesjå de grønne aksjene er fristende når de skyter opp, men at det er bobletendenser i flere selskaper.
– Når du ser at de grønne aksjene dobler, tredobler eller firedobler seg på et halvt år-år, så blir du fristet når du ser avkastningen til sidekameraten. Spesielt for studenter som er inne med små summer og gjør det for læring, og som kanskje ikke forvalter til pensjon ennå.
