Penelope Lea er 17 og akkurat for ung. Når hun endelig får stemme ved et stortingsvalg er hun 21. Det er lenge til i et ungt liv, når hjertesaken er klima.
– Det føles kjipt fordi vi er i en avgjørende tid i klimapolitikken. Det som avgjøres nå kommer til å påvirke hele min og alle andre barns livstid.
Hun har hevet stemmen sin siden hun som åtteåring ble engasjert i Miljøagentene. I dag er hun ambassadør for Unicef og aktiv i Natur og Ungdom og har skrevet bok om klima og solidaritet.
Penelope Lea (17) har kjempet for klimasaken siden hun var 8 år. Nå håper hun alle unge bruker sin stemmerett til å sikre henne og alle unge en god fremtid.
Foto: Trond Stenersen / NRKLea mener det er viktig at unge tar ansvar og bruker alle de mulighetene de har for å hjelpe naturen og klimaet.
– Hvis du har stemmerett, så bruk den, for din egen del, og for alle andre barn og unges del, oppfordrer hun.
Klimasaken kan mobilisere unge velgere
Tove Botnen i analysebyrået Opinion har undersøkt hva unge mellom 18 og 30 år er opptatt av i valget.
41 prosent av de spurte sier klima og miljø er viktigst for dem i stortingsvalget. Det er dermed saken som engasjerer desidert mest. I år svarer også veldig mange at de har tenkt å stemme.
Tove Botnen jobber i analysebyrået Opinion og er ansvarlig for UNG2020, som er Norges mest omfattende målgruppestudie blant unge i alderen 15–24 år.
Foto: John Fredrik Kvalnes / Jojo Studio83 prosent av dem under 30 år sier de helt sikkert kommer til å stemme i år. Ved forrige stortingsvalg var fasiten 68 prosent.
– Hvor realistisk tror du det er med et så kraftig hopp i valgdeltakelsen for de yngre?
– Vi har de fire siste årene opplevd økt engasjement blant unge. Miljø og klima er det området som både engasjerer og bekymrer dem aller mest. Jeg tror vi kan forvente økt valgdeltagelse i denne gruppen. Nettopp på grunn av dette engasjementet og at vi vet de stemmer ut fra enkeltsaker, svarer Botnen.
– Kan gi boost på begge sider
Valgforsker Johannes Bergh tror flere unge velgere kommer til å stemme i år enn tidligere. Men at unge kommer til å stemme i like stor grad som de eldre, tror han ikke.
Klimasaken kan gi en boost til både miljøpartier og partier som Frp, sier valgforsker Johannes Bergh.
Foto: Martha Linnea Pukallus / NRK– Det henger sammen med livssituasjonen de unge er i. Ofte har de ikke ennå utviklet en tilknytning til lokalsamfunnet de har flyttet til. Først når man binder seg til et sted, med familie, blir samfunnsengasjementet større. I tillegg føler de nok ikke på samme borgerplikt som eldre generasjoner.
Valgdeltakelsen for de yngre har ligget stabilt lavere enn for de eldre ved både stortings- og lokalvalg.
Men ved lokalvalget i 2019 skjedde det noe. Da stemte 10 prosent flere av de under 30 år enn det som er vanlig ved lokalvalg, viser tall fra SSB.
Det mener valgforskeren henger sammen med økt klimaengasjement hos de yngre.
Det synes særlig tydelig i flere europeiske land. Ved EU-parlamentsvalget i 2019 stemte halvparten av førstegangsvelgerne i Tyskland, Frankrike, Belgia og Nederland på grønne partier.
– Mye tyder på at de unge vil stemme på de grønne partiene også ved årets valg. Men klimasaken er en konfliktsak som også kan gi en boost til partier som Frp, slik vi så under skolevalget, sier Bergh.
I årets skolevalg hadde Frp den sterkeste veksten, mens MDG gikk tilbake fra sist.
– Kan avgjøre valget
Mari Helliesen ved Universitetet i Bergen forsker på hvor representativt demokratiet er når det gjelder klimasaken.
Mari Helliesen er stipendiat ved Institutt for sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Hun forsker på holdninger til klimaendringer og -tiltak blant befolkningen og folkevalgte i Norge.
Foto: Solfrid Langeland– Det har vært en positiv utvikling i valgdeltakelsen blant de yngste de siste valgene. Jeg tror det kan øke ytterligere i år. Særlig for førstegangsvelgerne og de som for første gang kan stemme ved et stortingsvalg.
En eventuell økt ung valgdeltakelse kan få noe å si for sammensetningen på Stortinget, tror hun. De kan for eksempel bli avgjørende for om små partier havner over eller under den viktige sperregrensen.
Vi har alle vært der. Latet som om vi vet hvordan sperregrensen spiller inn på et valgresultat. Foran årets stortingsvalg er sperregrensen ekstra viktig, mange av småpartiene ligger an til å komme over fire prosent - og hei, da kan denne videoen kanskje være til hjelp. For deg.
– Desillusjonerte
Professor Kjersti Fløttum ved Universitetet i Bergen har undersøkt norske 17-åringers holdninger til klimaendringer og levemåte.
I undersøkelsen svarer 59 prosent at de er bekymret for klimaendringene. Samtidig mener 41 prosent av dem at de selv ikke kan bidra til å påvirke klimapolitikken.
– De er desillusjonerte over voksne og politikerne, oppsumerer hun.
Kjersti Fløttum er leder av forskergruppen LINGCLIM som studerer språkbruk relatert til spørsmål og debatt om klimaendringer, energiomstilling og livsstil.
Foto: UiBIfølge undersøkelsen har mange unge mer tro på å påvirke familie og venner i klimaspørsmål, enn å skolestreike eller demonstrere.
«Hjemme prøver jeg å jobbe mot mine foreldres innstilling, som er mer bruk og kast enn min egen. Energibruken er blant de tingene som jeg føler mine foreldre er mer gammeldagse på», svarer én i undersøkelsen.
– Disse elevene er nåtidens og ikke minst fremtidens borgere og vil ha stor betydning for hvordan klimaspørsmålet håndteres. Det er grunn til å ta synspunktene deres på alvor og samtidig gjøre god bruk av det engasjementet de viser, sier Fløttum.
