Tror ikke på regjeringens «glansbilde» om jernbane-økonomien

– Hvis vi skal se på hvor mye staten eventuelt tjener på dette, så må vi ta med hele regnestykket, og det er nok annerledes enn det glansbildet regjeringen ønsker å tegne, sier stortingsrepresentant Sverre Myrli (Ap) til NRK.

I dag ble det klart at Vy vant anbudet om å kjøre tog på Bergensbanen de neste elleve årene. I den forbindelse presenterte regjeringen følgende tall for hvor store besparelser konkurranseutsettingen så langt vil medføre de neste ti årene i forhold til tidligere kostnader ved å drifte NSB:

• Trafikkpakke 1 Sør (Go Ahead): 3 milliarder kroner
• Trafikkpakke 2 Nord (SJ): 5 milliarder kroner
• Trafikkpakke 3 Vest (Vy): 4 milliarder kroner

Til sammen utgjør dette altså 12 milliarder kroner over ti år. Men Myrli er skeptisk:

–Det kan hende utgiftene til statens kjøp av jernbanetrafikk går ned. Men baksiden av medaljen, og de regnestykkene vises aldri, er at vi har rigget et voldsomt administrativt apparat for å drifte dette her. På sikt tror vi dette vil gi passasjerene et dårligere tilbud, sier Myrli.

– Men tror du de skjulte kostnadene er større enn 12 milliarder slik at staten egentlig går i minus?

– Vi får se på dette framover i tid, men jeg er sikker på at de store besparelsene regjeringen snakker om, kommer vi ikke til å se.

– Livredd for lønn og pensjoner

Heller ikke SVs stortingsrepresentant Arne Nævra tror helt på 12 milliarder-tallet til regjeringen.

– Her har regjeringen forutsatt en rekke ting, blant annet en stor passasjervekst, og det blir litt som å stikke fingeren i været. Jeg stoler ikke helt på de tallene, sier Nævra til NRK.

Han er også redd for at togselskapenes iver etter å presse kostnader til syvende og sist skal gå ut over de ansatte.

– Jeg er livredd for at ved neste rullering av lønn og arbeidsavtaler så står lønn og pensjon under press. Vi skal huske på det at når disse selskapene bruker samme tog, samme skinner, samme billettsystem, så blir det gjerne en ting igjen å konkurrere på, og det er lønn, arbeidsforhold og pensjoner.

– Eller kanskje måten man skrur sammen organisasjonen på?

– Jeg er helt åpen for at det kan sette seg etablerte systemer i store, statlige virksomheter. Man må ta grep og å filleriste sånne systemer litt. Men da må man ikke helle alle babyene ut med badevannet slik man gjør nå.

– Tror du NSB hadde funnet de samme kostnadskuttene dersom de forble en offentlig monopolist og ikke ble utsatt for konkurranse?

– Jeg tror det kandler om politisk styring og å rett og slett gi dem prestasjonskrav, så hadde det vært mulig.

Kaller kritikken «grunnløs»

Samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) vedgår at ikke alle kostnader ved jernbanereformen er med i 12-milliarder-tallet, men mener likevel kritikken fra SV og Ap er «helt håpløs».

– Selv om man tar med omstillingskostnader, har vi allerede nå spart et tosifret milliardbeløp. Og det når bare 20 prosent av togtilbudet er lagt ut på anbud, sier Dale til NRK.

Han mener troen på at man kunne fått til det samme med bedre styring av «gamle NSB» er helt urealistisk:

– Det er bare SV og Ap som klarer å mene at statlige monopol gir bedre forhandlingsposisjon for staten. Det har all historie vist at ikke er sant, også når disse to satt i regjering.

Når det gjelder frykten for at kostnadspress skal gå ut over de ansattes lønns– og arbeidsvilkår, kaller Dale den «grunnløs». Han mener anbudsdokumentene viser hvorfor togtjenestene har blitt billigere.

– Man har funnet en forretningsmodell som gjør at flere vil ta toget. Dessuten har konkurranse i sektoren gjort at man har klart å presse prisene til underleverandører, sier han.