Hopp til innhold

Tror ikke MDGs soya-forbud vil virke

MDG vil beskytte regnskogen gjennom å forby import av soya til dyrefôr. Men brasiliansk ekspert på avskoging tror det kan gjøre mer skade enn nytte.

Soyabønneåker møter regnskog i Belterra i delstaten Para i Brasil.

OMSTRIDT: Soyaåker møter regnskog i Belterra i delstaten Para i Brasil. Men hvor stort trussel soya utgjør for regnskogen, hersker det betydelig uenighet om.

Foto: Leo Correa / AP

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima
Ulrikke Torgersen, Mdg Rogaland

Ulrikke Torgersen er førstekandidat for MDG i Rogaland.

Foto: Marie Håland / NRK

– Verdens tropiske regnskoger er sterkt truet av avskoging, og vi bidrar til dette ved å fôre dyra våre og fisken vår med importert soya, hovedsakelig fra Brasil, sier førstekandidat Ulrikke Torgersen i Rogaland MDG til NRK

Soya er en viktig kilde til protein i norsk landbruk og fiskeoppdrett.

Brorparten av soyaen importeres fra Brasil. Kritikere av importen hevder soyaproduksjon fører til avskoging i landet, og at Norge bidrar i så måte.

Så å si all soya som importeres til Norge fra Brasil er sertifisert avskogingsfri. Kritikken har ikke stilnet av den grunn.

Torgersen mener importen indirekte bidrar til avskoging, fordi den er med på å øke den samlede etterspørselen etter soya i verden.

– Det øker presset på landbruksareal til å produsere soya til kraftfôr, sier hun.

Derfor vil MDG ha et forbud mot import av soya til fôr fra 2025.

– Vet eksakt hvilke gårder våre bønner kommer fra

Klimaet i Brasil gir gunstige forhold for dyrking av soya. Her jakter arbeidere ugress på en soyaåker i Campo Maurao i desember 2019.

EKSPORTVARE: Klimaet i Brasil gir gunstige forhold for dyrking av soya. Her jakter arbeidere ugress på en soyaåker i Campo Maurao i desember 2019.

Foto: Fotoarena / AP

I 2018 importerte Norge drøyt 500.000 tonn soyamel til kraftfôr, ifølge Felleskjøpet. Det tilsvarer rundt 0,5 prosent av Brasils årlige produksjon av soyabønner.

I landbruket går mesteparten av soyaimporten gjennom selskapet Denofa med base i Fredrikstad.

Hege Rivdeal Ødegaard i Denofa.

Hege Rivedal Ødaegaard i Denofa.

Foto: Anders Leira Kristoffersen / Denofa

– Denofa har utviklet verdens mest avanserte sporingssystem for soyabønner, og vet eksakt hvilke gårder bønnene våre kommer fra. Alle disse gårdene følger strenge krav til rapportering og avskogingsfri drift, skriver bærekraftsdirektør Hege Rivedal Ødegaard i en e-post til NRK.

Også i oppdrettsnæringen har man tatt initiativ til å kjøpe avskogingsfri soya.

Mener «skurken» ikke er soyaproduksjon

Juliano Assunção har forsket på avskoging i Brasil. Han er førsteamanuensis i økonomi ved det pavelige universitetet i Rio de Janeiro, og sitter i ledelsen for organisasjonen Climate Policy Initative.

Assunção mener norsk import av sertifisert soya vanskelig kan sies å bidra til avskoging.

Juliano J. Assunção er førsteamanuensis i økonomi og leder Climate Policy Initiative i Brasil.

Juliano J. Assunção har forsket på jordbruk og avskoging i Brasil.

Foto: Systemiq

– Den viktigste bransjen med tanke på avskoging i Brasil er kvegfarmer, noe som skjer i en helt annen skala enn soyaproduksjon, sier han til NRK.

Han viser til at arealet som går til kvegproduksjon er tre ganger så stort som arealet som brukes til plantevekster:

Samtidig er mye av beitelandet og jordbruksarealet svært dårlig utnyttet, sier Assunção.

Faktisk har studier vist at Brasil kan mer en doble matproduksjonen uten å hogge et eneste tre.

Mener forbud vil ramme bønder

– Jeg tror ikke et norsk forbud mot import av soya vil bidra til å redusere avskogingen. De viktigste verktøyene mot avskoging er satellittbasert overvåking, kontroll og håndheving, sier Assunção.

Han tror imidlertid et importforbud vil ramme de bøndene som har investert i å få produksjonen sin sertifisert.

– Disse bidrar til at industrien utvikler seg på en god måte. I tillegg til å være forbundet med mindre avskoging, har de ofte bedre miljøstandarder og de behandler arbeiderne bedre, sier han.

Etter å ha lest Assunçãos innvendinger, sier Torgersen:

– Det er klart at dette er kompleks problemstilling, men avskoging skjer nå i et voldsomt tempo. Da må noen land gå foran. I møte med klima- og naturkrisa har vi ikke råd til basere oss på uhorvelige mengder importert kraftfôr, men produsere mer mat til mennesker, på lokale ressurser.

STJELER PLASS: Juliano Assunção mener ulovlig kvegfarming er et langt større problem for regnskogen i Brasil enn soyaproduksjonen utgjør.

Foto: Antonio Scorza / AFP

Jobber med soyafrie alternativer

Uavhengig av diskusjonen om forbud, jobbes det i Norge med å finne alternativer til den importerte soyaen.

Målet er å gjøre norsk matproduksjon mindre avhengig av utenlandske proteiner.

Det er for eksempel mulig å øke proteininnholdet i både norsk gras og korn. Andre prosjekter har sett på mer eksotiske varianter som insektmel, algeproduksjon og gjæret treflis.

Thomas Skjennald blir intervjuet i en av Felleskjøpets butikker

Thomas Skjennald er kommunikasjonssjef i Felleskjøpet.

Foto: Tobias Prosch Simonsen / NRK

– Det et mulig å fremstille proteiner industrielt fra skogvirke og havet, men dette er per i dag for kostbart til at det vil lønne seg i stor skala, skriver kommunikasjonssjef Thomas Skjennald til NRK i en e-post.

Han tror derfor 2025 blir for tidlig å fase ut soyaen uten at det får konsekvenser for norsk matproduksjon.

Stemt ned tidligere

Ideen om et importforbud er for øvrig ikke helt ny.

I 2019 foreslo SV på Stortinget et forbud mot import av soya fra 2028. Forslaget fikk kun støtte fra MDG og Rødt, og ble dermed stemt ned med god margin.

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) sier han deler MDGs ønske om å få slutt på soyaimporten. Samtidig mener han et importforbud er en dårlig idé.

Stortingsrepresentant Geir Pollestad

Stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) leder næringskomitéen på Stortinget.

Foto: Vidar Ruud / NTB

– Det forutsettes at man lykkes innen 2025 med å erstatte importen av soya. Dersom man ikke gjør det, må man importere egg, svin og kylling, sier han til NRK.

Torgersen i MDG har derimot tro på at kommende storting kan vedta et forbud.

– Jeg tror at presset bare øker, at flere folk får øynene opp for hvordan norsk kjøttproduksjon bidrar til avskoging. Jeg har tro på at hvis vi fortsetter å pushe dette blant folk flest og politikere på Stortinget, kan det bidra til et gjennomslag, sier hun.

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT