NRK Meny
Normal

Tror alle norske isbreer kan være borte om hundre år

21 av 31 norske breer har blitt mindre i år, viser årets målinger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Beregninger gjort av NVE viser utviklingen for Harangerjøkulen i Hordaland for dersom verden klarer å nå togradersmålet i Parisavtalen, og dersom verden ikke klarer det.

Tron Laumann og NVEs Kjetil Melvold, viser hvordan Norges sjette største isbre, Hardangerjøkulen, vil utvikle seg under to forskjellige fremtidsscenarioer.

Nigardsbreen ved Jostedalsbreen har gått tilbake 54 meter i år. Det viser årets målinger av 31 brefronter som NVE har gjennomført i sommer.

Tallene som offentliggjøres tirsdag viser at Nigardsbreen er den som har gått mest tilbake i år, men også Gråfjellsbrea ved Folgefonna (-43 meter) og Koppangsbreen i Lyngen (-32 meter) har opplevd kraftig tilbakegang.

Se oversikt over bremålingene:

Glasiolog ved NVE, Hallgeir Elvehøy, leder arbeidet med å måle tilbake isbreene.

På spørsmål fra NRK om han kan oppsummere årets målinger i to setninger, svarer Elvehøy at «det holder egentlig med en setning; breene fortsetter å gå tilbake».

Laster innhold, vennligst vent..

367 meter på ti år

Mange norske breer vokste på 1990-tallet, men siden år 2000 har alle gått tilbake. Nigardsbreen i Luster har for eksempel trukket seg 367 meter tilbake i løpet av de 10 siste årene.

Hallgeir Elvehøy måler breene i Norge

– Det går veldig jevnt og trutt tilbake med breene, sier glasiolog Hallgeir Elvehøy leder arbeidet med å måle breene i Norge.

Foto: Kjetil Melvold / NVE

På lengre sikt er tilbakegangen enda større. Rembesdalskåka, som er en utløper fra Hardangerjøkulen, har gått tilbake 1400 meter siden 1917, altså på hundre år.

Ifølge en oversikt fra NVE har Norge 2534 isbreer. Hallgeir Elvehøy sier at de 31 breene som er målt er representative for breer i Norge, med unntak av de aller minste som er vanskelige å måle.

– Det er ikke bare norske breer som minker jevnt og trutt. Det går stort sett nedover med breene over alt i verden, sier Elvehøy.

Linjene viser hvor mye Nigardsbreen har trukket seg tilbake det siste tiåret.

Dronefoto fra 22. juni 2017 fra Nigardsbreen med brefronter fra 2006, 2009 og 2013. Langs målelinjen var tilbakegangen fra 2006 til 2017 370 meter.

Foto: NVE

To scenarioer for Hardangerjøkulen

NVE har sett på hvordan breene i Norge vil kunne komme til å utvikle seg under to forskjellige scenarioer.

I den ene scenarioet klarer verden å holde seg innenfor Paris-avtalens togradersmål innen år 2100, mens under det andre scenarioet fortsetter klimautslippene som i dag – et scenario som forskerne kaller «business as usual».

Rembesdalskåka er en utløper fra Hardangerjøkulen.

Rembesdalskåka er en utløper fra Hardangerjøkulen. Den har gått tilbake 1400 meter på hundre år.

Foto: Hallgeir Elvehøy / NVE

Modellen som er laget av Tron Laumann i samarbeid med NVEs Kjetil Melvold, viser hvordan Norges sjette største isbre, Hardangerjøkulen, vil utvikle seg under de to scenarioene. Breen ligger nordvest på Hardangervidda rett sør for Finse.

– Hardangerjøkulen er representativ for de andre breene vi har. Den gir et godt eksempel på hva vi kan forvente av utvikling på de andre store breene i Sør-Norge, sier Melvold til NRK.

– Borte om hundre år

Modellen viser at under det mest dramatiske scenarioet vil Hardangerjøkulen praktisk talt være borte ved århundreskiftet.

– Det vil være igjen noen rester av de store breene og kanskje noen små breer i høyfjellsterreng, sier Melvold.

Hardangerjøkulen

Hardangerjøkulen er i dag opp mot 380 meter tykk.

Foto: Alrik Velsvik / NRK

Dersom verden klarer å nå togradersmålet vil situasjonen være noe bedre i år 2100, men fortsatt til 60 prosent av breen være borte.

NVEs modeller er basert på forskeres klimafremskrivninger under forskjellige betingelser.

Fremskrivningene går ikke lenger enn til år 2100, men hvis menneskeheten ikke oppnår togradersmålet mener Melvold at breene kan forsvinne helt i løpet av få år etter århundreskiftet.

– Det går veldig fort å smelte de siste delene av breene. Hvis vi antar at utslippene fortsetter som i dag, vil nok Norge være mere eller mindre uten breer om cirka hundre år, sier NVEs Kjetil Melvold til NRK.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger