Nigardsbreen ved Jostedalsbreen har gått tilbake 54 meter i år. Det viser årets målinger av 31 brefronter som NVE har gjennomført i sommer.
Tallene som offentliggjøres tirsdag viser at Nigardsbreen er den som har gått mest tilbake i år, men også Gråfjellsbrea ved Folgefonna (-43 meter) og Koppangsbreen i Lyngen (-32 meter) har opplevd kraftig tilbakegang.
Se oversikt over bremålingene:
Glasiolog ved NVE, Hallgeir Elvehøy, leder arbeidet med å måle tilbake isbreene.
På spørsmål fra NRK om han kan oppsummere årets målinger i to setninger, svarer Elvehøy at «det holder egentlig med en setning; breene fortsetter å gå tilbake».
367 meter på ti år
Mange norske breer vokste på 1990-tallet, men siden år 2000 har alle gått tilbake. Nigardsbreen i Luster har for eksempel trukket seg 367 meter tilbake i løpet av de 10 siste årene.
På lengre sikt er tilbakegangen enda større. Rembesdalskåka, som er en utløper fra Hardangerjøkulen, har gått tilbake 1400 meter siden 1917, altså på hundre år.
Ifølge en oversikt fra NVE har Norge 2534 isbreer. Hallgeir Elvehøy sier at de 31 breene som er målt er representative for breer i Norge, med unntak av de aller minste som er vanskelige å måle.
– Det er ikke bare norske breer som minker jevnt og trutt. Det går stort sett nedover med breene over alt i verden, sier Elvehøy.
- Les også:
To scenarioer for Hardangerjøkulen
NVE har sett på hvordan breene i Norge vil kunne komme til å utvikle seg under to forskjellige scenarioer.
I den ene scenarioet klarer verden å holde seg innenfor Paris-avtalens togradersmål innen år 2100, mens under det andre scenarioet fortsetter klimautslippene som i dag – et scenario som forskerne kaller «business as usual».
Modellen som er laget av Tron Laumann i samarbeid med NVEs Kjetil Melvold, viser hvordan Norges sjette største isbre, Hardangerjøkulen, vil utvikle seg under de to scenarioene. Breen ligger nordvest på Hardangervidda rett sør for Finse.
– Hardangerjøkulen er representativ for de andre breene vi har. Den gir et godt eksempel på hva vi kan forvente av utvikling på de andre store breene i Sør-Norge, sier Melvold til NRK.
– Borte om hundre år
Modellen viser at under det mest dramatiske scenarioet vil Hardangerjøkulen praktisk talt være borte ved århundreskiftet.
– Det vil være igjen noen rester av de store breene og kanskje noen små breer i høyfjellsterreng, sier Melvold.
Dersom verden klarer å nå togradersmålet vil situasjonen være noe bedre i år 2100, men fortsatt til 60 prosent av breen være borte.
NVEs modeller er basert på forskeres klimafremskrivninger under forskjellige betingelser.
Fremskrivningene går ikke lenger enn til år 2100, men hvis menneskeheten ikke oppnår togradersmålet mener Melvold at breene kan forsvinne helt i løpet av få år etter århundreskiftet.
– Det går veldig fort å smelte de siste delene av breene. Hvis vi antar at utslippene fortsetter som i dag, vil nok Norge være mere eller mindre uten breer om cirka hundre år, sier NVEs Kjetil Melvold til NRK.