Å lokke turister til Nord-Norge har vært brukt som et av hovedargumentene for å søke om OL i 2018.
Det sa daværende senterpartileder og kommunal- og regionalminister Åslaug Haga på Senterpartiets sentrale valgkampåpning i Fjellheisen i Tromsø 10. august i fjor.
- Bestillingsverk
Men argumentet om de pengesterke turistene som skal strømme til Tromsø både under og etter OL overbeviser ikke professor Harry Arne Solberg.
- Det som er gjort av serøse undersøkelser tyder ikke på det, sier Solberg til NRK.
I 2003 skrev Solberg en doktoravhandling om økonomi og store idrettsarrangementer. Han mener det er lite for turistnæringen å tjene på et OL på sikt.
Hanne Samstad.
Foto: Svein Erik Dahl– Det er flust av optimistiske konsulentrapporter som er laget før OL, men det kan du gjerne kalle bestillingsverk, sier Solberg.
- Økning i turisme på 70 prosent
For i søknaden fra Tromsø 2018 hevdes det at landsdelen vil få en varig økning i turisme på 70 prosent. Dette har Transportøkonomisk institutt ingen tro på.
- Jeg synes det høres vel optimistisk ut. Hvis man sammenligner med Lillehammer så hadde Lillehammer en sterk vekst under og like etter lekene, men etter noen år var det ikke noen OL-effekt lenger. Da var det heller en svak utvikling i det området, sier forskningsleder Hanne Samstad til NRK.
- Vil få flere budsjettsprekker
I går ble det kjent at Veritas beregner et Tromsø-OL til å bli dobbelt så dyrt, som Tromsø 2018s egne anslag, nærmere bestemt 28,6 milliarder kroner.
Hvis Tromsø skulle få både statsgaranti og tilslag på en endelig OL-søknad vil vi få flere budsjettsprekker, mener Solberg.
- Ja hvis vi ser på historia så er det veldig sannsynlig. Jeg har tilfeldigvis to studenter som kikket på vinter-OL i perioden 1992 til 2010, og mønsteret der var en dobling av kostnadene i forhold til budsjettet som leveres inn ved søknaden, sier Solberg.
