– Troen på landets økonomi neste år får et markert fall i denne undersøkelsen, sier Idar Kreutzer, administrerende direktør i Finans Norge.
Forventningsbarometeret utføres kvartalsvis av TNS Gallup og Finans Norge. Siden 1992 har de målt nordmenns tillit til egen og landets økonomi.
Tallene for årets 4. kvartal viser at troen på Norges økonomi neste år har fått seg en kraftig knekk.
Pessimistiske på Norges vegne
Alle som deltar i undersøkelsen får fem spørsmål om egen privatøkonomi og Norges økonomi (se faktaboks). Spørsmålene dreier seg både om dagens situasjon og om fremtiden. Svarene viser om nordmenn mener økonomien er bedre eller dårligere enn for ett år siden, og om de tror den blir bedre eller dårligere om ett år. Deretter summeres differansene mellom optimistiske og pessimistiske svar. De deles på antall spørsmål, slik at man får gjennomsnittet. Deretter regnes hovedindikatoren ut.
For 4. kvartal 2014 er dette tallet 15,4, noe som er den laveste hovedindikatoren på tre år. Mest pessimistiske er vi på landets vegne. Der er indikatoren minus 19, mot 1,2 sist kvartal.
– Deler av det er rasjonelt. Oljeprisen har falt, det er lavere investeringer i Nordsjøen, sier Kreutzer.
– Overreaksjon
For ett år siden lå prisen på ett fat nordsjøolje på 107,9 dollar. Denne måneden har prisen vært nede i 77,86 dollar. Bare de tre siste månedene har prisen falt med 26 prosent, og økonomene tror den vil fortsette å falle neste år.
- Les også:
- Les også:
Likevel mener Kreutzer at nordmenn er mer negative enn de har grunn til. Han mener mediedekningen av statsbudsjettet har bidratt til at folk tror at Norge nærmest står på kanten av stupet.
– Jeg er litt bekymret for at man har blitt revet med i en elendighetsbeskrivelse og at dette er en overreaksjon sammenlignet med hvor vi faktisk står.
Rekordstor vilje til å spare
Kreutzer er bekymret for at de lave forventningene til landets økonomi kan føre til at nordmenn «sparer seg til fant».
– Vi ser her at spareviljen er høyere enn vi har målt noen gang før, siden 1992. Hvis det fører til at folk strammer inn på privat forbruk kan det få en negativ effekt på varehandelen, og det kan lett spre seg inn i økonomien. Ser vi på jobbsikkerheten og inntektsnivået til folk flest, så vil det være en overreaksjon.
Han viser til tall fra Statistisk sentralbyrå om at husholdningenes bankinnskudd nå har passert 1000 milliarder kroner. De siste fem årene har bankinnskuddene vokst med nærmere 300 milliarder kroner.
– Sparing og nedbetaling av lån er viktig for dem som er i utsatte posisjoner, men ingen er tjent med at vi går fra den ene grøftekanten til del andre. Hvis vi ser på folks økonomiske situasjon, og den nøkternheten nordmenn har vist de siste årene, så er det ingen grunn til å dra i håndbrekket nå, sier Kreutzer.