NRK Meny
Normal

«Politiet må tåle kritikk. Også den som svir og kanskje føles urettferdig»

Per Olaf Torkildsen fra Politihøgskolen svarte på lesernes spørsmål om utdanning og beredskap i politiet. Les svarene hans her.

Per Olaf Torkildsen og terroren i Oslo (montasje)

Per Olaf Torkildsen (innfelt) sitter sentralt med ansvaret for kompetanse, utdanning og kursing av praktisk talt alle politifolk som var i aksjon 22. juli.

Foto: Berit Roald / Scanpix | Sturlason/Politihøgskolen

Som leder for den operative seksjonen på Politihøgskolen kan han mye om hvordan beredskapsarbeidet i politiet har vært, hvordan utdanningen har vært lagt opp og hva de ulike jobbene med spesialutdanning i politiet går ut på.

«William» lurte på hvordan den enkelte polititjenesteperson kan tåle kritikken mot etaten etter 22. juli, uten å føle skam som medskyldig for tragedien.

– Politiet må tåle kritikk. Også den som svir og kanskje føles urettferdig. Kritikk benyttes ofte som grunnlag for å gjøre vår jobb bedre neste gang. Det er kun en gjerningsperson og jeg tror ingen politimann eller -kvinne føler seg medskyldig i tragedien, svarte Torkildsen.

– Liv viktigst, ikke regler

«tora» spurte om hvorfor politiet tenker så mye på kommandolinjer og instrukser, og om regler er viktigere enn liv for etaten.

– Operativ styring innebærer et system for ledelse og beslutninger. Politiet har funnet dette hensiktsmessig for å få en optimal løsning på krevende, akutte hendelser, svarte lederen for den operative seksjonen på Politihøgskolen.

(Saken fortsetter under bildet)

Politiet saumfarer strendene på Utøya

Politiet saumfarer strendene på Utøya etter terrorangrepet. Etaten må tåle hard kritikk av 22. julikommisjonen.

Foto: Bendiksby, Terje / NTB scanpix

– Regler er ikke viktigere enn å redde liv. Derfor fravikes regelmessig lover og regler for å redde liv. Det kalles nødverge og nødrett, påpekte han.

I et svar til «Olav» sa Torkildsen at han var tilhenger av at politiet skal ha definerte responstider eller tidsmål for ankomst ved utrykning, slik brannmannskaper og ambulansepersonell har.

Endring i politiopplæringen

«Bjørn» spurte om politiet ikke burde ha en innsatsstyke som trente på å håndtere ekstraordinære situasjoner, som 22. juli. Å ha en slik styrke i beredskap døgnet rundt vil kreve svært store ressurser, ifølge Torkildsen.

– Enn så lenge så utgjør den enkelte politibetjent på vakt land og strand rundt grunnpilaren i vår beredskap og forventes å gå inn i krevende situasjoner så raskt som mulig, påpekte han.

– Vil det skje endringer i opplæringsplanene for politistudentene som følge av 22. juli? Eventuelt hvilke endringer? spurte «Terese» om.

– Det vil naturlig nok bli lagt større vekt på «skyting pågår»-situasjoner i vår grunnutdanning. Likedan vil kapasiteten på enkelte spesialistutdanninger økes, opplyste Torkildsen.

ALLE SPØRSMÅL OG SVAR:

Kommentar fra Sosialdemokraten kl. 14.57

Hvem er det som til syvende og sist har ansvaret, som bør ta ansvaret, for manglende mannskap, materiell og tilgang til hjelpemidler for politiet og PST? Politiett reneger best mulig forutsetniger for å jobbe fra de som styrer landet.. Det er litt ubehagelig å se Politiet få så hard medfart som dette... Jeg sier ikke at politiet ikke har gjort feil, bare så det er klart. Jeg mener det er Statsministeren som må ta på seg ansvaret for det som faktisk har hendt.

Per Olaf Torkildsen kl. 14.57

I en så stor og uventet hendelse som vi opplevde 22. juli vil det gjøres feil. Politiet har en svært sentral rolle i sivil krisehåndtering. Derfor skal vi både tåle kritikk og se hva vi kan gjøre annerledes neste gang det inntreffer noe av et slikt omfang. Tiden etter en krise og katastrofe er den samme som tiden før neste. Derfor må vi lære av det som nå har kommet fram. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Gaute kl. 14.54

22. juli -apporten viser at polititjenestemennene ikke engang bruker elementær sambandsdisiplin, og benytter private mobiltelefoner med en_til-en kommunikasjon under aksjonen mot Utøya. Og de skifter ledelse under aksjonen uten å informere de som deltar. Dette er ikke nevnt i Sønderlands rapport. Viser ikke dette at Politiets interne rapport (Sønderland) er produsert av Politiet for å beskytte ledelsen i Politiet?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.54

Samband og kommunikasjon forøvrig vil alltid være en svært krevende del av en omfattende operasjon. Kommunikasjon internt i politiet og mellom nødetatene var ikke godt nok den 22. juli og her må vi nok se nærmere på hvordan vi kan forberdre oss. Det er imidlertid urealistisk å tro at kommunikasjonen i framtiden vil kunne foregå feilfritt. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Torgeir kl. 14.49

Hvordan er det mulig at politiet i sin egen evaluering ikke klarte å peke på svakhetene som kommisjonen har funnet? Tenker da særlig på de to politimennene som ankom stedet først, som kun hadde ordre om å observere, til tross for at politiet visste at ungdommer ble skutt på andre sida.

Per Olaf Torkildsen kl. 14.49

Dette må politidirektøren eventuelt få komme tilbake til i sin pressekonferanse som holdes i dag kl. 1700. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra karl erik kl. 14.47

Er det slik at distriktspolitiet generelt vegrer seg for å gi over kommandoen til beredskapstroppen? Det kan jo få fatale konsekvenser

Per Olaf Torkildsen kl. 14.47

Det er ikke mitt inntrykk, men ansvaret ligger hos den lokale politimester og derfor må slike overtagelser både planlegges og øves på forhånd. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Bjørn kl. 14.46

Du sier politistudenter får opplæring i å håndtere situasjoner lik 22. juli i fjor. Men når det ikke er et operativt mannskap som kan kommunisere eller samarbeide fordi de aldri har sett hverandre før da blir vel resultatet deretter. Burde man ikke ha en innsatsstyke som trente på å håndtere slike situasjoner. Dette er vel ingen oppgave som skulle kreve bemanningen i flere poltidistrikt, fordi det mangler ressurser?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.46

En egen innsatsstyrke til enhver tid forberedt for å håndtere slike situasjoner over det ganske land 24 timer i døgnet vil kreve svært store ressurser. Enn så lenge så utgjør den enkelte politibetjent på vakt land og strand rundt grunnpilaren i vår beredskap og forventes å gå inn i krevende situasjoner så raskt som mulig. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Anders kl. 14.42

Har politiet noen sinne gjennomført omfattende øvelser for å teste systemer og respons ved terrorangrep?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.42

Vi har to store øvelser i året. En av dem dreier seg om samarbeid med Forsvaret. Den store, nasjonale øvelsen for politiet, Øvelse TYR, har jevnlig terrorrelaterte hendelser som scenario. dette har vi gjort siden 2006, når øvelse Oslo ble gjennomført. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Olav kl. 14.39

Hvorfor har ikke politiet definerte responstider/tidsmål for ankomst ved utrykning slik som brannvesen og ambulanse?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.39

Det er et godt spørsmål. Personlig er jeg for et slikt krav men det er ikke bare et enkelt spørsmål. Vi kunne jo begynne med å måle responstiden i forhold til enkelte oppdrag. Dette er det gjort en del arbeid på i andre lands politistyrker. Diskusjonen må vi i alle fall ta nå. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Einar kl. 14.35

Hva sier lovverket om når politiet skal anmode bistand fra Forsvaret?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.35

Vi har i år fått en ny bistandsinstruks, dvs. en instruks om hvordan og når politiet kan be om bistand fra Forsvaret. I hovedsak skilles det mellom alminnelig bistand, som for eksempel ved naturkatastrofer og håndhevelsesbistand som normalt dreier seg om å løse en væpnet utfordring i fellesskap. Du finner instruksen på www.lovdata.no. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Stian B. kl. 14.32

Jeg har hørt at en vanlig politibetjent trenger bare å skyte ca 30 skudd i året med hånvåpen for å opprettholde sin rett til å bære det når dette blir autorisert av ledelsen. Stemmer dette? I tilfelle ikke, hvor mye må en politimann trene med håndvåpen årlig?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.32

Politiets innsatspersonell har våpentjeneste/opplæring med de våpen de skal godkjennes på. De gjennomfører først sin trening på skytebanen før de må avlegge sin godkjenningsprøve. Selve prøven gjennomføres en gang i året. En vanlig politibetjent skyter langt fler enn 30 skudd i året. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra td kl. 14.29

«kl. 13.58 Justisdepartementet satte ikke stab» Hva betyr uttrykket «sette stab»?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.27

En stab settes når det er behov for forsterke beslutningssystemene våre på operasjonelt nivå. Mer om dette finner du i vårt reglement for politiets beredskap: https://www.politi.no/strategier_og_analyser/strategier_og_tiltak/Tema_12.xhtml Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Jonas kl. 14.24

Til Torkildsen: Eks-politi Johnny Brenna mener at politiet har for få «cowboyer» og for mange regelryttere nå i dag. Hva tenker du om det , opp mot den utdanningen politifolk får i dag?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.24

Her er jeg svært uenig med Johnny Brenna. Vi trenger innsatsersonell som ikke vegrer seg for å gå i innsats, selv om det kan synes farlig. Det har vi. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra William kl. 14.21

I den siste tiden virker det som det er blitt stuerent å beskylde politifolkene ved utøya for ikke å ha handlet fort nok, og dermed være medskyldig i at flere ble drept på Utøya. Dette likestilles av mange med at politiet som helhet er inkompetent. Hvordan kan den enkelte polititjenesteperson gå med hevet hode fremover, uten å føle skam som medskyldig for denne tragedien?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.21

Politiet må tåle kritikk. Også den som svir og kanskje føles urettferdig. Kritikk benyttes ofte som grunnlag for å gjøre vår jobb bedre neste gang. Det er kun en gjerningsperson og jeg tror ingen politimann eller -kvinne føler seg medskyldig i tragedien. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Terese kl. 14.09

Vil det skje endringer i opplæringsplanene for politistudentene som følge av 22. juli? Evt hvilke endringer?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.09

Det vil naturlig nok bli lagt større vekt på «skyting pågår» situasjoner i vår grunnutdanning. Likedan vil kapasiteten på enkelte spesialistutdanninger økes. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra joar kl. 14.06

til torkildsen: hvor godt trent er politifolk ute i distriktene egentlig på skarpe oppdrag? sjelden det skjer store, alvorlige ting slik som 22. juli. hvor godt rustet er vi da når det faktisk smeller ute i vår langstrakte land?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.06

Politiets innsatspersonell er rustet gjennom sin totale kompetanse (opplæring, trening og erfaring), sitt utstyr, sin organisering og sitt planverk. I tillegg er det viktig å være mentalt forberedt. Det blir man bl.a. gjennom erfaring fra små og mellomstore hendelser. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra erik engen kl. 14.01

Per Olaf: Springende punkt. Er det en «skyting pågår»-instruks som sier at man om nødvendig skal ofre sitt eget liv for å redde sivile?

Per Olaf Torkildsen kl. 14.01

Det finnes en veiledning om dette i «Håndbok for innsatspersonell». Politiet skal gjøre alt for å stoppe gjerningspersonen(e) så rakt som mulig. Det innebærer en økt risiko og økt usikkerhet om utfallet av aksjonen men gjøres for at uskyldig tredjepart blir minst mulig skadelidende. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra tora kl. 13.57

Hei Torkildsen, hvorfor tenker politiet alltid så mye på kommandolinjer, instrukser osv? Er regler viktigere enn liv?

Per Olaf Torkildsen kl. 13.57

Operativ styring innebærer et system for ledelse og beslutninger. Politiet har funnet dette hensiktsmessig for å få en optimal løsning på krevende, akutte hendelser. Regler er ikke viktigere enn å redde liv. Derfor fravikes regelmessig lover og regler for å redde liv. Det kalles nødverge og nødrett. Mer om retningslinjer for politiets beredskap finner du på www.politiet.no. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra hilde kl. 13.51

Hei Per Olaf Torkildsen! Hva bør man gjøre for at norsk politi skal bli bedre rustet til å takle det uforbredte?

Per Olaf Torkildsen kl. 13.51

Vi må bruke dagens rapport på å se hvordan politiets beredskap skal se ut i fremtiden. Jeg har tro på stadig mer fokus på kompetanse, bedre og oppdaterte planverk og større fokus på samarbeid med andre aktuelle aktørerer. Så må vi øve ofte og lære av de øvelsene vi har. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra helle kl. 13.48

Hei Torkildsen, jeg lurer på hvorfor norsk politi ikke er bevæpnet hele tiden? er ikke det vel naivt i dagens samfunn?

Per Olaf Torkildsen kl. 13.48

Politiet har tilgang på våpen i sin operativ tjeneste. Som regel er dette lagret i politiets kjøretøy og man har et regime rundt hvordan man skal kunen bevæpne seg i gitte tilfeller. Foreløpig er det relativt bred enighet om at nåværende ordning er tilfredstillende, men debatten blusser opp med jevne mellomrom. Mer om dette finner du bl.a. på www.politiforum.no. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Steinar kl. 13.44

Den synlige arbeidsmåten politiet fremviste rundt utøya fremstod lite imponerende. Hvordan er egentlig fokuset på politiet som samfunnets maktorgan? Hvordan læres de opp i å ta initiativ og ikke minst hva er kravet til beskyttelse av borgere i forhold til egen sikkerhet? Kan borgerne kunne stole på politiets beskyttelse dersom liknende scenarior inntreffer igjen og da med flere gjerningsmenn?

Per Olaf Torkildsen kl. 13.44

Dette er et stort om omfattende spørsmål som det ikke er lett å svare kort på. I vårt hovedområde «politi og samfunn» er dette berørt. Likedan i den praktiske delen som kalles «operativ virksomhet». Slik jeg kjenner mine operativ kolleger så er det viktig for dem å raskt kunne komme borgerne til hjelp. Mer om politiutdanningens innhold finner du på www.phs.no. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra tiril kl. 13.39

Til Torkildsen: jeg lurer på om alle politistudenter i norge får øve seg på hva de skal gjøre ved terrorangrep?

Per Olaf Torkildsen kl. 13.39

Politistudenter har en omfattende operativ trening under sin utdannelse. Å kunne håndtere akutte, krevende hendelser som terrorangrep er en del av dette. Men dette er kompliserte oppgaver som inngår i omfattende planverk og den enkelte tjenesteperson må inngå i et system for å håndtere dette optimalt. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra kari kl. 13.36

Torkildsen: hvor ofte trener norsk politi på skyting?

Per Olaf Torkildsen kl. 13.35

Alt operativt Innsatspersonell i politiet trener på skyting (våpentjeneste) flere ganger i året. Hvor ofte er avhengig av lokale forhold og i hvilken kategori den enkelte tilhører. I tillegg knyttes vår våpenopplæring og trening nøye sammen med vår taktikk, dvs. vår fremgangsmåte for å løse våre oppdrag på en god måte. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Kommentar fra Martin Larsen kl. 13.32

Hvorfor lærer hverken norske politistudenter eller tjenestemenn i Politiet vårt land, Norges grunnlov, som er rettsfundamentet alle andre lover skal ha utgått fra i Kongeriket Norge? Hvordan kan man håndheve lover, når man ikke kjenner til grunnlovene disse er utgått fra? Vil Politiet i fremtiden få grunnlovsundervisning?

Per Olaf Torkildsen kl. 13.32

Juridiske fag, herunder kunnskap om Grunnloven og annen lovforståelse er en viktig del av politistudentenes utdanning. Størst vekt legges det naturlig nok på Straffeloven, straffeprosess og andre lover og forskrifter som er relevant for politiets tjeneste. Med vennlig hilsen Per Olaf Torkildsen

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger