– Ut fra reformens egen logikk, slik reformbehovet er definert, kan man ikke si at det er de som trenger det mest, som slår seg sammen, sier forsker Yngve Flo.
REFORM: Yngve Flo ved Uni Research Rokkansenteret forsker på kommunereformen.
Foto: Åge Algerøy / NRK«Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne» er regjeringens mål nummer én for kommunereformen.
- Oversikt: Fra 428 til 358 kommuner
Frivillighet
Har reformen truffet kommunene regjeringen mener har mest å tjene på sammenslåing?
Dersom man legger Kommunal Rapport sitt kommunebarometer til grunn, ser svaret slik ut:
- Kun 11 av de 50 kommunene med lavest totalscore slår seg sammen. Av de ti på bunn blir samtlige stående alene.
- Blant de 50 beste slår 26 seg sammen med én eller flere naboer. Seks av topp-ti slår seg sammen.
– Det er et tegn på at dette er en reform som er dimensjonert ut fra tanken om frivillighet, og at den da i sum ikke har de utslagene som man ønsket på forhånd, sier Flo.
Sandefjord er kommunen som kommer best ut.
– Manglende lederskap
Ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H) beskriver bunn- og toppkommunenes ulike tilnærming til sammenslåing slik:
– Jeg tror i hovedsak det skyldes mangel på lederskap, og viljen til å se utover en fireårsperiode, se hva som er best for innbyggerne for å få mest mulig robuste tjenester og sterke fagmiljøer, sier han til NRK.
Forsker Flo påpeker at hva som er godt politisk lederskap avhenger av øyet som ser. Dersom lokalpolitikere og innbyggere mener kommunen har mest å vinne på å stå alene, er det godt lederskap å kjempe mot sammenslåing.
– Mange har sett på kommunereform som en trussel. Det betyr ikke nødvendigvis at de ikke innser egne svakheter, men de frykter at man vil tape mer enn de vinner dersom de slår seg sammen. Ikke minst frykter de tap av arbeidsplasser knyttet til det å være en egen kommune.
Sp – Skinnargumentasjon
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum har stor forståelse for dem som sier nei.
– Regjeringen har skjøvet barnevernsbarn foran seg og brukt dem som et argument for sammenslåing. Men det er ingen sammenheng mellom resultatene av reformen, og det problemet regjeringen har sagt at de skal løse.
UENIG: Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum er grunnleggende uenig i premisset om at innbyggerne sikres bedre velferd om små eller svake kommuner slår seg sammen.
Foto: Vidar Ruud / NTB scanpixHvis man ser på barnevern isolert sett, skal kun ti av de 50 kommunene med lavest score slå seg sammen.
– Det forteller at regjeringen har brukt skinnargumenter. De har sagt at de skal løse utfordringene i barnevernet, men de har egentlig visst at bildet er svært sammensatt, sier Vedum.
- Les også:
- Les også:
Høyre: – Vellykket
Høyres Frank Jenssen sier Vedums kritikk vitner om at Sp er «mer opptatt av strukturer og systemer enn av de svakeste i samfunnet».
FORTSETTER: Frank Jenssen i Høyre er fornøyd med at nesten hundre kommuner frivillig har vedtatt sammenslåinger, men understreker at reformen må fortsette.
Foto: Berit Roald / NTB scanpixHan tror nettopp barnevernsbarn har mest å vinne på at småkommuner slår seg sammen og bygger sterkere fagmiljøer.
– Men hva har dere gjort feil, når ikke flere av disse kommunene har slått seg sammen?
– Vi har faktisk klart å få til den største reduksjonen av antall kommuner på over 50 år, i all hovedsak gjennom frivillighet. Det viser at kommunereformen har vært vellykket, men det er fortsatt behov for flere kommunesammenslåinger i Norge, nettopp for å sikre tilbudet til svake grupper, men også for å bygge sterke kommuner i pressområder og legge til rette for næringsliv og vekst.
