Hopp til innhold

Tomgangskutt kan gi massiv miljøgevinst

CO₂-utslippene kan reduseres med nær 360.000 tonn hvis gods- og cruiseskip slipper å ligge i havna på tomgang. Dette er en dobbelt så høy reduksjon som tidligere antatt.

Arcadia cruiseskip

KLIMATILTAK: Et stort cruiseskip som ligger til kai i 8 timer, slipper ut like mye NOx som 10 000 personbiler som kjører fra Oslo til Trondheim.

Foto: Kjartan Ovesen / NRK

CO₂ i atmosfæren
424,6 ppm
1,5-gradersmålet
+1,12 °C
Les mer  om klima

– Dette er en kjempemulighet for norske verft og politikerne bare prater, prater og prater. Jeg er så lei. Nå må vi få litt action, sier Frederic Hauge, leder av miljøstiftelsen Bellona.

I dag lanserer Bellona, teknologiselskapet Siemens, NELFO, og Elektroforeningen en studie som åpner for muligheten til å gi strøm fra land til disse båtene.

Dette forurenser skipsfart

Frederic Hauge
Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

Forurensingen fra skipstrafikken er stor, og selv når et cruiseskip går på tomgang ved kai bruker det like mye energi som 1500–2000 leiligheter. Et annet eksempel Bellona trekker frem er at gods- og cruiseskip i norske havner slipper ut NOx-gasser tilsvarende mer enn halvparten av personbilparken i Norge. Det gjør dem til stor-utslippere av klimagasser og partikler.

Men nå kommer den gode nyheten.

– Potensialet for utslippskutt er dobbelt så stort som myndighetene tidligere la til grunn, sier Hauge.

Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet vil ikke love ytterligere satsing.

– Vi skal ta med oss innspillene. Det er godt de er engasjert. Regjeringen satser allerede tungt på landstrøm allerede i dag med å gi støtte til 13 prosjekter, sier Elnar Remi Holmen (Frp).

Målet er 28 havner

I dag produseres strømmen stort sett av generatorer på skipene som går på fossilt drivstoff. Derfor vil Bellona utstyre de viktigste havnene for gods- og cruisetrafikk med landstrømanlegg.

– Vi må bygge ut 28 havner i Norge, og da blir dette også lønnsomt for hurtigruta, samt alle båtene som frakter gods, sier Hauge videre.

Han mener landstrøm i havnene også vil bedre elektrifisering av landtransport. EU foreslo i juli hvordan Norge skal kutte utslippene i ikke-kvotepliktig sektor med 40 prosent i 2030.

Ny energi-hub

En annen effekt er på gjøre havner til en energi-hub. Med landstrøm vil havnene bli et naturlig knutepunkt og ladested for elektriske busser, varebiler, båter, kraner og elsykler.

– Her kan vare- og kollektivtransporten møtes for passasjerovergang og omlasting av varer, mens kjøretøyene får lading, skriver Tore Strandskog fra NELFO i en pressemelding.

Han tror også installeringen av lokale batteribanker og styringsteknologi vil sørge for at utnyttelsen av nettet optimaliseres.

MS Spitsbergen og MS Lofoten

Hurtigruten har allerede startet ombyggingen av fire skip til landstrøm, men er avhengig av at havnene kommer etter.

Foto: Stein Lillebo / Hurtigruten

Hurtigruta går foran

Hurtigruten har allerede startet ombyggingen av fire skip til landstrøm, og er avhengige av at havnene kommer etter.

Hurtigrutas direktør, Daniel Skjeldam, mener at det bør være like naturlig at havnene tilbyr strøm som at de tilbyr fendere og rent vann.

AKTUELT NÅ