Enslige forsørgere, ikke-vestlige innvandrere og unge enslige. Disse gruppene har lenge vært overrepresentert på fattigdomsstatistikken. Fire år med rødgrønn politikk har heller ikke hjulpet dem ut av fattigdom.
Henger fortsatt igjen
Mens pensjonistene løftes ut av fattigdom gjennom bedre opptjente rettigheter blant nye grupper eldre, henger andre grupper fortsatt igjen.
LES OGSÅ:
-De gruppene hvor det øker mest er blant andre barnefamilier og enslige forsørgere. Her har fattigdomsraten vært økende, forklarer Axel West Pedersen.
NOVA-forskeren satt også i det regjeringsoppnevnte Fordelingsutvalget som så på resultatene av den norske utjevningspolitikken.
Verst blant ikke-vestlige innvandrere
Blant ikke-vestlige innvandrere er andelen fattige tre ganger større enn i befolkningen som helhet.
- Man må huske på at innvandrerfamilier ofte selv velger å basere seg på én inntekt. Da vil lett bli definert som fattige slik vi måler det, selv om selv om mannen har full tilknytning til arbeidslivet, sier West Pedersen og avviser at integrering alene har skyld i at mange i denne gruppen lever i fattigdom.
Mange innvandrere er dessuten kun fattige en viss tid, de havner i lavinntektsgruppen de første årene i Norge, men får etter hvert sterkere tilknytning.
-Dermed kommer mange seg ut av fattigdom, men når andre, nye, innvandrer kommer til landet, gjør det at andelen fattige i denne gruppen er stabil eller økende, mener West Pedersen.
LES OGSÅ:
Skjult fattigdom blant enslige forsørgere
Andelen barn som lever i fattigdom har ligget stabilt siden 2000 og frem til i dag. Ingenting tyder på at fire år med rødgrønn politikk har endret
-Det gjelder faktisk også for de enslige forsørgerne som klarer seg i arbeidslivet. Også blant dem har fattigdomsraten vært økende, sier West Pedersen.
Det får forskningsleder på FAFO, Tone Fløtten, til å se på fattigdommen blant denne gruppen som en skjult fattigdom blant enslige forsørgere.
Blant enslige kvinner i lavtlønte yrker, vil deres ene inntekt i mange tilfeller ikke være nok til å komme utenom lavinntektsgruppen, slik den defineres av forskerne.
HØR OGSÅ:
Det vanskeligste gjenstår
Fløtten mener Regjeringen så langt kun har avskaffet den enkle delen av fattigdommen, tross målsetningene om å avskaffe alt.
-Den enkle fattigdommen er jo enkel å løse, vi har en veldig god konjuktursituasjon med sterk økning i sysselsettingen bak oss. Da er det mange som kommer seg ut i jobb, sier hun.
West-Pedersen mener Regjeringen ikke har funnet noen løsning på den vanskelige delen av jobben.
-De deler av fattigdommen hvor man er litt i villrede om hvilke tiltak man skal iverksette, der har man ikke kommet så langt, sier West Pedersen.
LES OGSÅ:
8 prosent fattige
I arbeidet har regjeringens fordelingsutvalg definert fattigdom etter EUs definisjon. Den regner personer som har en inntekt lavere enn 60 prosent av medianinntekten i befolkningen, som fattige.
Fordelingsutvalget ser dessuten kun på de med vedvarende lavinntekt, som fattige. Det vil si personer som har vært innenfor EUs definisjon gjennom en hel treårsperiode.
De siste ti årene har jevnt over 8 prosent av den norske befolkningen blitt regnet som fattige etter denne beregningen.
Blant enslige forsørgere var det i treårsperioden 2005 til 2007 hele 14 prosent fattige. Det er en kraftig økning fra årene 1999 til 2001 hvor fire prosent blant denne gruppen var fattige.
LES OGSÅ:
Unge som bor alene sliter også
Også unge som bor alene sliter. Det vil si personer under 35 år, studenter ikke medregnet. De siste treårsperiodene har andelen fattige i denne gruppen jevnt ligget på 22 prosent.
SE OGSÅ:
-Manglende fullføring av videregående utdanning er et stort problem i Norge. Og vi ser at folk som ikke fullfører videregående har stort problem med å klare seg på arbeidsmarkedet, sier West Pedersen.
LES OGSÅ:
Verst rammet er altså innvandrerbefolkningen fra ikke-vestlige land.Mens 23 prosent av denne gruppen kunne regnes som fattige i perioden 1999 til 2001, var det fra 2005 til 2007 hele 32 prosent fattige blant de ikke-vestlige innvandrerne.