NRK Meny
Normal

«Hvis du følte at du ble kneblet, hvorfor ønsket du å fortsette?»

STORTINGET (NRK.no): Tidligere politidirektør Ingelin Killengreen mente hun ble detaljstyrt av politikerne. Likevel valgte hun å bli i sin stilling i over ti år.

Ingelin Killengreen

HADDE ANSVAR: Ingelin Killengreen ledet Politidirektoratet fra det ble opprettet 1. januar 2001, til hun gikk av i 2011.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix

Ingelin Killengreen er første kvinne ut i kontrollkomiteens 22. juli-høring mandag.

Hun var Norges første politidirektør, og satt i stillingen fra 2001 fram til 2011. Noen måneder etter at hun gikk av ble Norge rammet av terror.

I etterkant har 22. juli-kommisjonen slått fast at politiet sviktet. Dersom de hadde gjort jobben sin bedre, ville terroristen vært pågrepet tidligere og massakren på Utøya kunne vært unngått.

Avviser ukultur i ledelsen

Medlem i Kontroll- og Konstitusjonskomiteen, Per Olaf Lundteigen (Sp), var opptatt av én av årsakene, som 22. juli-kommisjonen pekte på, nemlig en ukultur i politiet.

– Jeg kan ikke peke på spesielle feil i ledelseskulturen i politiet enn arbeidet med å gjøre ledelsen bedre, sa Killengreen og viste til pålagte ledelseskurs.

Jeg spør meg selv om jeg har vært tydelig nok overfor politisjefene og Justisdepartementet, sier tidligere politidirektør Ingelin Killengreen.

- Ansvaret må bli mye tydeligere

Den tidligere politidirektøren trakk imidlertid fram at de «meget mulig» burde ha stilt strengere krav til operasjonslederne.

– Er det slik at på sett og vis så representer du kulturen i politiet, spurte Lundteigen.

– Det synes jeg det er vanskelig å gi et svar på. Jeg har ledet politiet i den perioden, og det som har skjedd der har skjedd under min ledelse, svarte Killengreen.

Ville ikke svare på spørsmål om post it-lappen

Arbeiderpartiets Jette Christiansen var imidlertid ikke fornøyd med Killengreens svar.

– For meg så er det uforståelig å høre på deg når du mener at det ikke er noen feil med ledelseskulturen i politiet, sa Christiansen.

Hun viser til Gjørv-rapportens konklusjoner om ledelsen i politiet, og det direktøren i Direktoratet for Samfunnssikkerhet og Beredskap, Jon A. Lea, sa da han forklarte seg for komiteen tidligere.

– Når jeg svarte på spørsmål om ledelse, sa jeg samtidig at ledelsen i politiet kan bli bedre. Men det betyr ikke at ledelsen i dag, eller kulturen, er feil, det betyr at den kan bli bedre. Jeg er uenig i Leas vurdering av at svakheter i beredskapen skyldes politiet, svarte Killengreen.

Flere ganger under utspørringen, valgte den tidligere politidirektøren, å ikke bevare politikernes spørsmål. Dette gjaldt blant annet på spørsmål om hva som gikk galt 22. juli og mer konkret, kritikken av at politiet overså en gul post it-lapp med viktig informasjon om gjerningsmannen.

– Jeg har vanskelig for å forholde meg til at du ikke svarer. Det er rimelig at du gir en vurdering av de spørsmålene som du blir stilt, var Martin Kolbergs (Ap) reaksjon.

Han understreket at hun var den øverste sjefen for politiet i så mange år.

– I likhet med alle andre synes selvfølgelig jeg at historien med den gule lappen er helt uforståelig og kritikkverdig. Men jeg vil ikke kommentere den nærmere, svarte Killengreen.

– Hva kunne jeg ha gjort annerledes?

Under høringen spurte saksordfører Geir Jørgen Bekkevold (KrF) Killengreen om hvorfor hun valgte å sitte i stillingen som politidirektør i så mange år når hun til 22. juli-komiteen svarte at hun følte seg «kneblet» av departementet; at de overkjørte hennes faglige innsigelser gjennom utidig detaljstyring.

– Jeg valgte å sitte lenger fordi jeg mente at jeg hadde noe å gi, og at jeg brente for at etaten skulle få bedre arbeidsforhold og ressurser. Jeg ønsket å bidra til det, svarte Killengreen.

– Men du mente Justisdepartementet detaljstyrte Politidirektoratet? utdypet Bekkevold.

– Jeg mente at det var en utfordring fordi vi fikk så mange resultatmål. Jeg presenterte det som en stor utfordring, men på den andre siden, så ser jeg også at de ønsket å levere, svarte Killengreen.

Ifølge henne førte strenge føringer på hva direktoratet kunne bruke penger på, til at det ikke ble satset nok på beredskapsarbeid.

Her følger du høringen direkte:

Webvid29 HD Verden

NETT-TV: Se 22. juli-høringen i Stortinget.

Tøffe spørsmål

I sitt åpningsinnlegg sa Killengreen at også hun i kjølvannet av 22. juli fant det naturlig å spørre seg selv hva hun kunne ha gjort annerledes som politiets leder i mange år.

Hun konkluderte med at beredskapen ikke hadde fått nok fokus, selv om dette var noe hun mente hun hadde prioritert som politidirektør.

– Politidistriktene burde vært fulgt opp på en tettere måte på dette området, innrømmet hun.

Ap-politiker Martin Kolberg ønsket å vite om hun følte noe personlig direkte ansvar for det som skjedde, fordi hun er den personen i Norge som i høyeste grad personifiserer politiet.

– Som politidirektør, så er alt som skjedde i politiet under min ledelse, mitt ansvar, svarte Killengreen.

Ifølge Kolberg burde hun, med sin bakgrunn, kunne gi et svar på hva som var grunnen til at ting ikke fungerte 22. juli.

– Jeg mener at det var sammensatte årsaker til det, og jeg ber om forståelse til at jeg ikke kan kommentere politiaksjonen, lød svaret.

– Jeg får bare en begrenset forståelse på det punktet, kontret Kolberg, og krevde et bedre svar.

– Jeg kan mene noe om det jeg har forutsetninger om å mene noe om. For eksempel IKT-systemet. Det var utdatert, og det burde vært skiftet ut, parerte Killengreen.

Bestod politiet sin egen prøve?

Hun pekte også på nødnettet.

– Jeg registrerer også at planverket ikke ble satt i verk. Det synes jeg det er vanskelig å ha noen oppfatning om. Det var et operativt og oppdatert planverk, og jeg kan ikke se annet enn at det var mye som foregikk, og det derfor ikke ble iverksatt.

– Du mener med andre ord at politiet ikke besto sin egen prøve? fortsatte Kolberg.

– Jeg mener at denne saken var så stor og komplisert, og at det ikke gikk som det skulle.

– For stor for politiet da? ville Kolberg vite.

Killengreen viste til at dette også skjer i andre land at mye svikter under store kriser, men at det ikke er noen unnskyldning.

– Er det et ja eller nei-svar?

Kolberg ga seg likevel ikke.

– Men Killengreen, dette må vi få vite. Var dette en måte å styre POD på som gjorde at du ikke var i stand til å gjøre en god jobb?

– Det vanskeliggjorde min oppgave at jeg hadde så mange detaljerte mål og begrenset handlingsrom. Om det hadde innvirkning på 22. juli, det vet jeg ikke.

– Er det et ja eller nei-svar? skjøt Kolberg inn.

– Det er et spørsmål det er vanskelig å svare ja eller nei på, svarte Killengreen.

  • SE VIDEO fra høringen:
    Killengreen forklarte seg i dag for Stortinget om 22. juli.

    Ingelin Killengreen svarer Stortingets kontrollkomité: - Ting gikk ikke som det skulle.

Opptatt av ansvarsplassering

Da Kolbergs tilmålte tid var ute, tok lederen av Kontrollkomiteen, Anders Anundsen (Frp) over spørsmålene. Han ville ha Killengreens syn på om det Politidirektoratet (Pod) eller Justisdepartementets ansvar at politiet sviktet fra topp til bunn 22. juli.

– Pod har ansvaret for det som skjedde i politiet, men Justisdepartementet har selvfølgelig ansvar for oppfølgingen av Pod, lød svaret.

– Hvis Justisdepartementet ikke hadde blandet seg så mye inn, så hadde situasjonen i politiet vært annerledes? fulgte Anundsen opp, noe Killengreen svarte unnvikende på.

Frp-eren ville deretter vite om det var noen tvil om at assisterende politidirektør Vidar Refvik hadde innsikt i planverket og rutinene for når stab skulle settes under terroranslag. Dette svarer Killengreen bekreftende på.

Hun svarte også ja på spørsmål om den politiske ledelsen var fullstendig informert om planverket og politiets beredskapsplaner ved terroranslag.

– Det var veldig viktig når det gjelder ansvarsplassering, forstår du, forklarte Anundsen.

Innrømmer at hun burde ha kjent til sviktende riksalarm

Lederen av kontrollkomiteen viste i sin utspørring til at Politiet data- og materielltjeneste hadde konkludert med at Riksalarm-systemet ikke fungerte under Killengreens tid som politidirektør.

– Jeg var ikke kjent med det, svarte Killengreen. Det skjedde under min ledelse, men jeg var ikke kjent med det.

– Burde du vært kjent med det? spurte Anundsen.

– Ja, lød svaret kontant.

– Jeg var overrasket over at jeg ikke kjente til det. Og hadde jeg visst det, så hadde jeg gått inn i det og sett på det, utdypet Killengreen.

Hun la også til at hun ga beskjed tilbake om at dette måtte man rydde opp i da hun først fikk vite om det, og at hun fikk beskjed om at e-post-systemet fungerte godt nok.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger