Brukte over to timer på å stenge grensene etter terrorangrepet

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Beslutningen om å gjeninnføre kontrollen på norske grenser ble tatt over to timer etter at bomben gikk av i regjeringskvartalet. Meldingen til hele politi-Norge kom ytterligere en halvtime senere.

Den 22. juli klokken 15.26 ble Oslo sentrum rystet av en stor eksplosjon. En varebil med en stor bombe var kjørt inn foran Høyblokka i regjeringskvartalet, og like utenfor resepsjonen til Statsministerens kontor ble bomba detonert.

Bombekrateret utenfor Høyblokka i regjeringskvartalet

Bombekrateret utenfor Høyblokka i regjeringskvartalet går ifølge politiet to etasjer ned i kjellere og parkeringssystemene under området.

Foto: Johan Christian Tandberg (Stillbilde fra video)

Hva som egentlig hadde skjedd var veldig usikkert, og hverken politi eller media visste at det faktisk var en bombe. Mye tydet likevel på at det var et terrorangrep, men man visste ikke hvem som kunne stå bak.

I politiets egne planer for hva som skal gjøres ved terrorangrep, er et av tiltakene å øke kontrollene på grensene.

– Politiets oppgaver ved terrortrusler eller -handlinger vil i utgangspunktet være å iverksette forebyggende tiltak, blant annet å forsterke grensekontrollen, står det i boken Politiets beredskapssystem del I.

Boken inneholder retningslinjer for mange ulike deler av politiets beredskap, f.eks. ved terror.

Den 22. juli startet diskusjonene om å stenge grensene tidlig hos politiets ledere. Mye var uoversiktlig og mange andre avgjørelser skulle også tas, men beslutningen om å innføre kontroll på Norges grenser tok tid.

Nasjonal melding 2,5 timer etter bomben

NRK har vært i kontakt med Politidirektoratet som tok beslutningen får å få svar på hva som ble gjort den 22. juli.

Etter at Norge ble med i Schengen-samarbeidet må ingen til vanlig vise identifikasjonpapirer ved passering av grensene til våre naboland, men slik kontroll skal vurderes gjeninnført ved større hendelser.

Drøyt én time etter at bomben hadde gått av var det likevel lite som tydet på økt grensekontroll ved f.eks. Gardermoen. NRK hadde folk ved hovedflyplassen og svaret fra politistasjonen der var de ikke hadde foretatt seg noe ekstraordinært.

Ifølge Politidirektoratet (POD) ble det klokken 17.32 besluttet å gjeninnføre grensekontroll ved Norges grenser til våre naboland.

Slik grensekontroll skal i utgangspunktet vedtas av regjeringen ved Justisdepartementet og kommuniseres til EU-myndigheter, men kan innføres raskt av politiet selv hvis situasjonen er akutt.

Da beslutningen om å øke grensesikkerheten ble tatt ble sentrale politidistrikter varslet direkte, blant annet for å få på plass ekstra kontroller ved viktige punkter som Oslo lufthavn Gardermoen og viktige grensepasseringer.

Kripos ble også varslet for å få sendt ut en nasjonal melding til hele politi-Norge.

Den nasjonale varslingsmeldingen gikk ut klokken 18.06.

I meldingen ble det gjort klart at kontrollen på grensene skulle raskt settes i gang:

POD har med umiddelbar virkning gjeninnført grensekontroll på indre Schengen grenser.

Riksalarm fra Kripos - 22. juli kl. 18.06

Les hele den nasjonale meldingen i faktaboksen til høyre.

Men da var det allerede gått 2 timer og 30 minutter siden bomben gikk av.

– Grensekontroll må skje raskt

Også Sverige har rutiner ved eventuelle terrorhandlinger, og ifølge Sören Clerton som er sjef for den sentrale grensekontrollseksjonen i Rikskriminalpolisen kan ekstra kontroller på grensene være viktig for å kunne ta gjerningsmenn eller hindre nye terrorhandlinger.

Sören Clerton

Sören Clerton, sjef for Centrala gränskontroll sektionen i Sverige.

Foto: Erik G Svensson / Polisen

– I slike tilfeller er formålet å kontrollere personer som reiser inn og ut av landet som kan være en sikkerhetstrussel. Ved f.eks. en terrorhandling ønsker man å få på plass en slik kontroll, og da er tidsaspektet veldig viktig. Det må skje raskt, sier Clerton til NRK.

Hvor raskt?

– Hvis det virkelig er snakk om et terrorangrep bør det være på plass jo før, jo bedre. Naturligvis er det da snakk om så raskt som overhode praktisk mulig, sier mannen som er sjef for det sentrale arbeidet med Sveriges grenser.

Han understreker at det både i Sverige og Norge da også handler om å måtte varsle de lokale politidistriktene, som i sin tur må sende politifolk dit det skal kontrolleres. Det er spesielt flyplasser og viktige langs trafikkerte veier. I Sverige er oppfatningen at samarbeidet med Norge var bra da en akutt situasjon oppstod.

Svensk politi ved grenseovergang på E 18 ved Ørje

Også svensk politi satte i gang grensekontroll. Her står bevæpnet politi ved norskegrensen ved Ørje i Østfold på kvelden den 22. juli.

Foto: Vidar Tangerud / NRK

De valgte å selv også innføre grensekontroll som varte i rundt et døgn, men ser at også de kan forbedre rutiner og systemer.

Les også: Beredskapen ved svenskegrensen høynet

Da Norge ble rammet av terror den 22. juli tok det over to timer før beslutningen om å stenge grensene ble tatt.

Før beslutningen ble tatt klokken 17.32 visste politiet om at en mulig gjerningsmann kjørte en konkret grå varebil med kjente skiltnummer.

Les også: Behring Breivik allerede ved Utøya da bilen ble etterlyst i hele landet

Bilen ble etterlyst nasjonalt klokken 16.43.

Kunne nesten nådd Göteborg

NRK har sett på hvor langt gjerningsmannen kunne kommet om han ønsket å flykte ut av landet med bil.

Beslutningen om å stenge grenser ble tatt 2 timer og 6 minutter etter bombeeksplosjonen, det nasjonale varslet kom 2 timer og 30 minutter etter.

Ved å bruke Statens vegvesens egen ruteplanlegger som tar hensyn til veistandard og fartsgrenser ville det tatt så lang tid å kjøre til større grenseoverganger på Østlandsområdet fra Hammersborg torg der Behring Breivik hadde parkert fluktbilen.

1 time 26 min: Ørje tollstasjon

1 time 30 min: Svinesund tollstasjon

1 time 45 min: Magnor tollstasjon

Hvis en en gjerningsmann eventuelt hadde fortsatt nedover i Sverige med retning sørover kunne bilen nesten ha kommet seg til Göteborg på tiden fram til den nasjonale varslingen om grensekontroll ble sendt ut.

– Måtte få en viss oversikt

Politidirektoratet som tok beslutningen om å innføre økte kontroller på grensene forteller til NRK at det ble gjort for å skjerpe årvåkenheten og for å kunne følge følge opp eventuelle nye situasjoner.

Det øverste koordinerende og styrende organet for hele politi-Norge opplyser at det ble gjort direkte varslinger fra Oslo politidistrikt før de hadde tatt noen beslutninger, men at mye var uoversiktlig i den tidlige fasen.

Hvorfor gikk man ikke tidligere ut og sa at grensene måtte stenges?
– Poenget er at man må få en viss oversikt over en uoversiktlig situasjon. Dette må også sees i sammenheng med alt det andre som ble gjort paralellt av politiet. Dette var ikke det eneste tiltaket som var aktuelt, og det ble vurdert opp mot mange andre tiltak som faktisk ble gjennomført, sier Oddbjørn Mjølhus som leder beredskapsseksjonen i Politidirektoratet til NRK.

Oddbjørn Mjølhus

Oddbjørn Mjølhus i Politidirektoratet sier at det var kaotisk og at man trengte mer oversikt.

Foto: Junge, Heiko / SCANPIX

Sjefen for beredskapsseksjonen forteller at det var med i vurderingen at det ville ta tid å få ut folk for å faktisk gjøre kontrollene. Likevel var økt grensekontroll tidlig med i diskusjonene blant politi-toppene og det var satt av egne folk som jobbet med mulig grensestenging.

– Dette var et tema som ble tatt opp veldig tidlig i prosessen, og som ble satt i gang relativt tidlig, sier Mjølhus.

Hva skjedde egentlig i disse dramatiske minuttene?

– Det blir en del av evalueringen. Alle handlingene som politiet tok har vi ikke oversikt over ennå, men vi vet at Oslo varslet noen sentrale steder selv, sier Mjølhus.

Genrelt forteller han at grensekontroll kan være viktig for å ta eventuelle gjerningsmenn på flukt, og at det kan være et mulig tiltak for å hindre nye etterfølgende terroranslag, men at det i situasjonen den 22. juli ikke var like aktuelt.

Hvor godt fungerte egentlig grensekontrollen denne dagen?
– Det er vanskelig å si for det ble jo ikke satt på prøve. Det var ingen bil på flukt, og det var heller ingen personer som skulle pågripes ved grensene. Hadde noen kommet seg av gårde fra landet ville man kunne målt effekten, men når det ikke skjedde er det vanskelig å måle, sier Mjølhus til NRK.

Politidirektoratet understreker likevel at de har tidligere erfaringer om at samarbeidet i slike situasjoner fungerer godt.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger