Mange ganger er det vanskelig å være journalist. Verst er det når barn har det vondt. Jeg har møtt mange av dem, i krig og katastrofer.
Vesle Angelis på sju år hadde ingen ting å si da jeg spurte henne og mamma om hvordan det var å komme tilbake til huset etter stormen. Hun gråt stille og klemte seg enda tettere inn til den trygge voksenkroppen. Svar nok. Så løp hun ut av huset. Ut til venninnene. Til lek og glemsel. Det blir mye utetid framover. Skolen er stengt og hjemme er det ingenting å være hjemme for.
Les også: – Av og til tviler jeg på Guds velvilje
Maria har sørget for det. Sammen med Irma. To sinte damer som feiet over Karibia og Florida den siste måneden. Meteorologene gir stormene navn etter både kvinner og menn, og orkanene Harvey og José har gjort skade de også. Men ikke like ødeleggende som Irma og Maria.
Les også: Glorias hjem druknet i gjørme
Av områder med større befolkning var det Puerto Rico som ble rammet hardest. Øya er et territorium under USA, men ingen delstat. Det betyr at folket der ikke betaler skatt til føderasjonen, til gjengjeld har de ikke stemmerett i nasjonale valg.
Verst for fattigfolk
Jeg kom til en hovedstad på nødstrøm drevet av dieselgeneratorer. Flyplassen i San Juan var som en bakerovn når aircondition ikke sto på. Overalt satt det ventende folk og viftet seg febrilsk. De var desperate for å komme seg vekk fra øya. Litt rart for den som ved første øyekast så at de fleste bygningene i byen sto akkurat der de var før stormene.
Men ved nærmere ettersyn oppdaget vi alle de knuste vinduene, trærne som var blåst ned over gater og strømledninger, manglende telefonforbindelse. Og verst: Ikke vann i kranene, ikke elektrisitet andre steder enn der generatorene brummet.
Selvsagt var det verre utenfor storbyen. Der fattigfolk bor har mange bygget husene sine av tre – ikke betong. Lett bytte for Maria. Som huset til familien til Angelis oppe i fjellene. De hadde ikke råd til å bygge mer enn to rom av leca-blokker.
«Vi er heldige – vi er jo i live!»
Pappa er avisbud og tjener veldig lite. Altfor lite til å kjøpe nok mat og ikke minst drikkevann i butikken. Men de klager ikke. Ikke én eneste klage. Tvert imot. De synes de er heldige. Hele familien er i live, og huset har fortsatt de to små rommene som greide seg gjennom stormene. De forteller at de ikke har fått noen hjelp fra myndighetene, men bare fordi de svarer høflig på et spørsmål jeg stiller. Ingen anklager, ingen syting. Men mye håp.
Overalt i verden hvor jeg har møtt mennesker som er rammet av katastrofer, har det slått meg hvor lite de har klaget. Fattigfolk har alltid klaget minst. De er vant til at livet er tøft og urettferdig, klarer seg med lite og forlanger enda mindre.
Les også: Ordfører i Puerto Rico: – Dette nærmer seg folkemord
I Puerto Rico møtte jeg et USA jeg ikke var forberedt på. En del av landet som ligner mer på fattige fettere i Latin-Amerika, Afrika og Asia. Med kjempegjeld, elendig infrastruktur og ineffektiv ledelse. USAs president Donald Trump tvitret rett etter orkanen at akkurat slik var tilstanden i Puerto Rico. Han hadde fullstendig rett.
Ingen hyggelig hilsen
Men kanskje ikke det hyggeligste å si til folk som nettopp har blitt rammet av en voldsom katastrofe. Med sykehus og aldersheimer uten vann og strøm og medisiner, og pasienter i ferd med å stryke med hvis de ikke raskt fikk hjelp utenfra.
De fikk hjelp, men ikke raskt. Etter en ukes tid begynte de svære militære transportflyene å dale ned i hovedstaden og hjelpemannskap i helikopter klarte å komme seg til områder som hadde vært uten kontakt med omverdenen siden stormen rammet dem. Men det gikk langsomt. Og fortsatt har flertallet av dem som ble rammet ikke fått den hjelpen de trenger.
Puerto Rico har seg selv å takke, mener Trump. Det lokale styret har vanskjøttet øya og samtidig lånt enorme pengesummer som de aldri klarer å betale tilbake – uten at folk har sett særlig mye til rikdommene. Til det offentlige strømselskapet har kundene betalt dyrt for strømmen, men uten at pengene ble brukt til vedlikehold og styrking av strømnettet.
Den viktigste grunnen til at såpass mange i Puerto Rico fortsatt har strøm etter stormen er alle dieselgeneratorene. Som både bedrifter og private har kjøpt fordi den offentlige strømmen ofte forsvant i lange perioder av gangen. Nå når hele strømnettet er nede, er disse generatorene eneste redningen for hoteller, sykehus, shoppingsentre og bensinstasjoner
Strømmen forsvinner – også i Florida
Jeg hadde vært i stormen også rett før reisen til Puerto Rico. Da orkanen Irma sveipte over Florida sto jeg der i vind og regn og rapporterte om ødeleggelser på veier og elnett, om trær og strømstolper som hadde blåst ned.
På hotellet vårt i Miami forsvant strømmen nesten med én gang – på samme måte som i store deler av det man skulle tro var en moderne og effektiv delstat. I USA, verdens mest framskredne teknologi-land?
Det er bare å ta en kikk utenfor boligen min i Washington for å forstå hvorfor elnettet er så sårbart. Strømledningene er hengt opp på halvskeive, halvråtne stolper, i et virvar av ledninger som mest likner oppsettet i en av Bangkoks bakgater. Slik er det også i Florida, og enda verre i Puerto Rico – territoriet som vel nærmest ansees som en slags annenrangs koloni av USAs politiske og økonomiske elite.
Nedslitt infrastruktur
Strømnett, veier, broer, toglinjer – det man kaller infrastruktur – er i ganske dårlig forfatning over store deler av USA. At togselskapet har en hypermoderne app for bestilling av billett hjelper lite når det såkalte hurtigtoget mellom Washington og New York lunker av gårde på humpete skinnegang i 60 km/t.
Trump kritiserer Puerto Rico for skyhøy gjeld, elendig infrastruktur og dårlig ledelse. Det slår meg at dette er en ganske god beskrivelse også på hele USA.
Med en gjeld på 160 000 milliarder kroner, som øker for hver dag som går. Og med en leder som, nå vel …
En annen sak som slår utlendinger som meg er mangelen på diskusjon om klimaendringer i det offentlige ordskiftet. Få av de landsdekkende tv-kanalene og avisene har viet mye oppmerksomhet om temaet – selv etter fem kraftige orkaner og omfattende og ødeleggende branner i det knusktørre California.
Les også: California utfordrer Trump på klima
Selv om president Trump er i ferd med å bygge ned hele Obamas miljøprogram og opp igjen kull-industrien, ser det ut til at han klarer å avlede oppmerksomheten ved hver eneste morgen å fôre pressen med mer eller mindre skandaløse twittermeldinger. Hvor han gjerne skryter av seg selv eller skjeller ut andre.
Tørkeruller til de trengende
Når det gjelder Puerto Rico synes Trump at han selv og folkene hans har gjort en aldeles glitrende innsats. Selv om det fortsatt er 90 prosent som mangler strøm og 40 prosent som ikke har vann i springen. For han var der jo. Besøkte et av de mest velstående og minst skadete nabolagene og kastet tørkeruller til de trengende.
– Folk satte virkelig pris på det, sa han den gang.
Nå har han skiftet mening. Puertoricanerne er for lite takknemlige – overfor ham. Torsdag truet han på tvitrer om at hjelpen snart ville ta slutt – de fikk klare seg selv. Det var tross alt deres egen feil at strømnettet var så dårlig før orkanene kom og elforsyningen tok et siste farvel.
«Dere må jo ha noe å spise»
Familien til vesle Angelis fikk aldri noen hjelp fra Trump, og ikke hadde de bedt om det heller. De ville klare seg, fortalte de meg, selv om det kom til å ta lang tid før de fikk tilbake strøm og vann – for ikke snakke om før de hadde bygget opp igjen huset.
Det nærmet seg kveld da vi skulle dra fra dem etter besøket oppe i fjellene.
-Dere har jo fått verken vått eller tørt mens dere har vært her, bemerket pappaen i huset. Han dro ut en seddel fra skjortelommen sin.
– Se her, sa han.
– Jeg tror de har noe stekt ris i butikken lenger borte i veien. Dere må jo ha noe å spise.
Jeg avslo høflig, men tenkte seinere: Her kunne kanskje den amerikanske presidenten hatt noe å lære?