Tilskudd til å spare strøm går mest til høytlønte

Med rekordhøye priser vil mange spare strøm. Samtidig går Enovas største tilskudd oftest til husholdninger med høye inntekter. Ordningen hjelper ikke Ida (29) og Peter (33) som kjøpte leilighet i et trekkfullt, gammelt hus.

Peter Havgar og Ida Bakke i trappa i leiligheten sin.

TREKKFULLT: Ida Bakke og Peter Havgar i trappa til 2. etasje i leiligheten. Der oppe er det gamle vinduer og dårlig isolert. De skulle gjerne etterisolert og byttet vinduer, men har foreløpig ikke råd. Og de kan ikke håpe på noe tilskudd fra Enova.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– Det var varmt og godt på visning, men da vi overtok kjente vi den kalde trekken, forteller Ida Bakke.

Hun og samboeren Peter Havgar kjøpte leiligheten i april. Den ligger i et trehus bygd i 1946. Huset ligger i Lommedalen i Bærum. Der kan det være kaldt om vinteren.

Peter Havgar og Ida Bakke i døråpningen til leiligheten.

Peter og Ida har etterisolert og skiftet vinduer i første etasje i leiligheten. Loftsrommene får vente til de har spart penger. – Vi tjener jo ikke sinnssykt mye penger, sier Peter.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Paret brukte pengene de hadde til å etterisolere vegger og skifte vinduene i første etasje i leiligheten. Rommene oppe har de ikke råd til å ta nå.

– Vi må ta tida til hjelp og spare til isolasjon og nye vinduer på loftet, sier Peter.

Tilskudd til folk med høy inntekt

Med rekordhøy strømpris ønsker nok mange seg en lunere bolig. Men ett av Enovas største tilskudd til privatpersoner, går først og fremst til husholdninger med høye inntekter, ifølge Lars Even Egner.

Lars Even Egner

Lars Even Egner ved NTNU synes tilskuddsordningen er etisk problematisk fordi det aller meste av pengene går til folk med høye inntekter.

Foto: Elin Iversen / NTNU

Han er stipendiat ved Psykologisk institutt ved Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet (NTNU). I regi av Smartees-programmet der, har han forsket på hvem som fikk inntil 150.000 kroner i tilskudd til «helhetlig oppgradering av bygningskroppen» i årene 2016–2020.

En slik oppgradering innebærer omfattende og kostbare tiltak som gir lavere energiforbruk.

– Det meste av pengene går til husholdninger som har en samlet inntekt på 1,3 millioner kroner eller mer. Veldig få husholdninger med lav inntekt får dette tilskuddet, sier Egner.

Strenge krav

Egner forteller at den som søker tilskudd må innfri strenge krav.

Du må ta for deg alle deler av bygningen. Arbeidet kan ikke tas trinnvis og må gjøres av profesjonelle bygningsfolk. Du kan altså ikke gjøre noe særlig selv.

– Det er klart at hvis du må leie inn folk til å gjøre hele jobben, så blir det dyrt, sier han.

Forskningen er publisert i tidsskriftet Energy and Buildings. Den norske støtteordningen sammenlignes med en sveitsisk ordning for energitiltak i boliger.

Den sveitsiske ordningen støtter ikke de dyreste tiltakene. Derimot gir den tilskudd til rimelige tiltak, som å etterisolere eller bytte vinduer. Den godtar at jobben gjøres trinnvis og du kan godt gjøre den selv, om du kan og vil.

– Problematisk

Enova tar inn ett øre pr. kilowattime over nettleia fra alle private husholdninger i Norge. Til sammen blir det rundt 400 millioner kroner i året. Enova gir også tilskudd til andre tiltak enn oppgradering av bygningskroppen. Men Egner er kritisk til fordelingseffekten av dette tilskuddet.

– Det er etisk problematisk, for det sponses av alle som betaler strøm, sier Egner.

– Hvordan kan enovatilskuddet gjøres mer til gjengelig for husholdninger med lavere inntekter?

– Ved å støtte delvise oppgraderinger og at man kan gjøre det sjøl. Da vil det være mer tilgjengelig for folk flest, sier Egner.

Enova: – Ikke for hvermannsen

Pressesjef Eiliv Flakne i Enova sier tilskuddet til helhetlig oppgradering av bygningskroppen skal fremme ny teknologi.

Eiliv Flakne, kommunikasjonssjef i Enova

– Tanken med ordningen er å støtte dem som går foran, sier pressesjef Eiliv Flakne i Enova.

Foto: LASSE BERRE

– Tanken er at noen skal gå foran, du kan gjerne kalle dem «early movers». Det er de som har risikovilje og mulighet til å gjennomføre et slik prosjekt. Det er jo blant de prosjektene som er størst under Enovatilskuddet; du kan få inntil 150.000 kroner i støtte og det er naturlig nok ikke for hvermannsen, sånn sett.

– Er det ikke et problem at dette først og fremst går til dem som tjener aller best?

– Det kan du gjerne si, men hensikten er å få å utviklet teknologi som gjør at vi senker prisene seinere, eller lenger ned i veien. Da må noen gå foran og derfor er det så viktig med et tilbud til nettopp dem.

– Men det er jo kjent teknologi de fleste bruker, selv om de oppgraderer hele bygningskroppen?

– Jo, men det er ikke nok utbredt. Så vi er nødt til å støtte disse tiltakene sånn at flere kan ta dem i bruk, sier Eiliv Flakne.

Peter Havgar og Ida Bakke på kjøkkenet i leiligheten

– Vi venter barn snart og da er det digg å ha det varmt, sier Peter. Han og samboeren Ida merker at første etasje i leiligheten er blitt lunere med nye vinduer og etterisolering.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

– Burde gå til dem som tjener dårligere

I Lommedalen fant Peter og Ida ut at de ikke kunne få noe tilskudd fra Enova til etterisolering og nye vinduer. Så de søkte ikke. De hadde jo ikke råd til å renovere hele boligen på en gang. Dessuten; skulle de fått støtte til oppgradering av bygningskroppen, måtte også de andre to leilighetene være med, og det var ikke aktuelt nå.

– Men hvis vi er heldige, kan vi kanskje få litt støtte gjennom en ordning i kommunen, sier Peter.

De to er ikke av dem som tjener dårligst, men de reagerer på at et av de største tilskuddene fra Enova mest går til husholdninger med høye inntekter.

– Det er jo gjerne de som har litt dårligere råd som burde få støtte, sier Ida.

Huset i Lommedalen.

Huset i Lommedalen er opprinnelig fra 1946 og inneholder tre leiligheter.

Foto: Kjartan Rørslett / NRK

Lyspunkt

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger