- Sauebøndene må velge mellom å legge ned eller legge om

Det er tillitskrise mellom sauenæringen og den offentlige forvaltningen, nå må politikerne på banen og løse floken, mener professor.

– Dagens erstatningsmodell er uspiselig og fungerer ikke. Det er klart at alle dyrene som forsvinner ikke blir tatt av rovdyr. Men hele systemet må forandres for det mangler legitimitet, sier Reidar Almås, professor ved Norsk senter for bygdeforskning.

Demonstrerte foran Stortinget

Professor Reidar Almås

Professor Reidar Almås peker på tillitskrisen mellom næring og forvaltning som et problem i den norske rovdyrdebatten.

Foto: Gunnar Grimstveit / NRK
Aksjonsleiar for rovdyrdemonstrasjonen, Tone Våg

Aksjonsleder for rovdyrdemonstrasjonen, Tone Våg mener det bare finnes en løsning: Færre rovdyr.

Fredag samlet flere hundre bønder og bygdefolk foran Stortinget for å demonstrere mot dagens rovdyrpolitikk.

Tone Våg, som ledet aksjonen i Oslo, driver selv med sauehold i Snåsa kommune i Nord-Trøndelag.

Hun mener tilliten mellom bønder og reineiere på den ene siden, og naturforvaltningen på den andre, må gjenreises.

– Vi oppfatter at rovdyrpolitikken som ble vedtatt på Stortinget i 1994 ikke er så ille som hvordan den forvaltes. Direktoratet for naturforvaltning ivaretar den ene delen av politikken, rovdyrforvaltningen. Den andre delen, beiting i utmark, blir ikke like godt tatt vare på, sier Våg og får støtte fra bygdeforskningen.

– Bøndene som demonstrerer utenfor Stortinget har absolutt et poeng. Tapstallene har økt og dagens situasjon har blitt så betent at den må løses politisk. Direktoratet for naturforvaltning har ingen tillit blant bøndene og det er en mistillit som har bygget seg opp over tid, sier Almås.

Fire tiltak

Dagens aksjon hadde som mål å få med seg regjeringen på å skyte flere rovdyr. Men ikke alle er enige at nedskyting av rovdyr er den eneste farbare vei.

– Det er vanskelig å finne slagkraftige tiltak i utmarka, men dersom driftsformen legges om finnes det fire tiltak som vi har sett gode resultater av, forteller Inger Hansen, forsker ved Norsk viltskadesenter/Bioforsk Nord Tjøtta.

  1. – Man kan sette opp ”rovdyrsikre”-gjerder, der dyrene blir gjerdet inn med elektriske gjerder.
  2. – Eventuelt kan man ha beredskapsareal som er inngjerdede beiteområder der dyrene kan evakueres til ved akutt skade i krisetilfeller i utmarka.
  3. – I bjørne- og jerveutsatte områder anbefaler vi dessuten å hente dyrene noen uker tidligere enn normalt for å unngå mange av skadene som skjer på høsten.
  4. – Sauebøndene kan skaffe seg en vokterhund. Enten på inngjerdet område der hunden varsler om rovdyr og vil forsvare sauene om nødvendig, eller en vokterhund på patrulje løs sammen med en gjeter eller hundefører i utmarka. Men dette krever stor arbeidsinnsats og er derfor kostbart, sier Hansen.

Hun har stor tro på tiltakene, men de krever en vilje til endring hos næringen.

– Har ikke andre valg

I dag står gaupe og jerv for nesten 60 prosent av alle sauedrap i Norge, mens bjørnen tar 20 prosent. Ulv er på nivå med kongeørn og tar i underkant av 5 prosent.

– Tapstallene vil gå ned med en annen form for sauedrift. Næringen mener nok dette er en trussel mot bruken av utmarka, som er den økonomiske bærebjelken i saueproduksjon.

– Samtidig har bøndene i de verst rovdyrutsatte områder snart ikke andre valg enn å legge ned eller legge om, sier Hansen.

Aksjonsgruppen har ikke spesielt tro på tiltakene til Bioforsk.

– Det finnes bare en løsning: Færre rovdyr, slik at tapene går ned til et nivå der vi kan akseptere dem, svarer Våg.

Skjønnsmessig vurdering

I fjor ble det totalt søkt om erstatning for rundt 56.155 sau og lam. 34.466 dyr ble erstattet for totalt 75 millioner kroner viser tall fra Direktoratet for naturforvaltning. Mye av grunnen til tillitskrisen mellom næringen og forvaltningen skylles nettopp dette spennet mellom innmeldte dyr og utbetalt erstatning.

– Fylkesmannen gjør en skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Alle dokumenterte funn blir erstattet, men det gjelder bare 5-6 prosent. Resten, altså 95 %, blir vurdert etter skjønn, forteller seniorrådgiver Knut Morten Vangen i forvaltningen.

Dette er ikke godt nok mener næringen, som ønsker mer vitenskap og mindre skjønn.

– Politikken må bli med differensiert der man i mye større grad skreddersyr ordninger. Vi må også få på plass et nytt regelverk som er mer restriktivt, og som åpner for en mer effektig nedskytning av rovdyr. Flere dyr må felles og man må få på plass bedre erstatningsordninger for tapt beiterett. Det er etisk uforsvarlig å fore opp rovdyr med sau, sier Almås, som understreker at politikerne må bruke mer ressurser på vitenskapelige metoder.

Ekspertutvalg

– Dette er nok den mest smertefulle konflikten mellom by og land og det er stor forskjell på de som sitter og forvalter og de som driver med sauehold, sier Almås.

– Vi er selvfølgelig ikke enig i denne kritikken. Det er på ingen måte noen fordel at det er mistillit mellom forvalting og næring. Vi har ambisjoner om en tett og god dialog med næringen og det mener vi egentlig at vi har, i hvert fall på de fleste områder, sier Vangen, som forstår at den skjønnsmessige vurderinger kan være problematisk.

– Vi ser utfordringer med at 95 prosent av tilfellene blir fattet etter skjønn, men det er satt ned et ekspertutvalg som vil se på dette og alle sider ved erstatningsordningen, sier Vangen.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger