Magnus Takvam, politisk kommentator NRK:
Den opprivende striden om ordfører Per Ditlev-Simonsen var i ferd med å ødelegge en valgkamp som var vanskelig nok for Høyre i utgangspunktet. Derfor var det ingen annen løsning for å skape ro, enn at han måtte trekke seg som ordfører.
Ditlev-Simonsen selv, og Oslo Høyres ledelse med Michael Tetzschner i spissen, bidro til å forlenge krisen unødvendig lenge. De undervurderte etter min mening alvoret i skatteunndragelsen i forbindelse med den hemmelige kontoen i Sveits.
Ditlev-Simonsen sa i sin redegjørelse at «Tanken på at en dumhet fra min side for mange år siden skulle få slike konsekvenser at det kunne påvirke en valgkamp16 år senere virker nesten absurd.» Tetzschner uttalte etter at Ditlev-Simonsen varslet sin avgang, at partiet godt kunne levd med at han hadde fortsatt.
Å kalle skatteunndragelsen en «dumhet» virker som en bagatellisering av forholdet. Det har kommet fram at Ditlev-Simonsen ved flere anledninger benyttet pengene til ferier og håndverkere på fordekte måter for ikke å avsløre for skattemyndighetene at pengene eksisterte.
Det framstår derfor som en svært bevisst skatteunndragelse, og ikke som et øyeblikks svakhet eller dumskap.
Albert Nordengen også presset til å fratre
Oslo Høyre mente det var feil av Ditlev-Simonsen å trekke seg, blant annet ut fra erfaringene fra 1990 da en annen tidligere markant Høyre -ordfører, Albert Nordengen, motvillig måtte trekke seg etter press. Oslo partiets ledelse mente en ikke denne gangen måtte gjenta det de mente var en feil håndtering sist.
Nordengens ettermæle ble ødelagt av at han lot seg presse den gang, mener Oslopartiet. I ettertid sa da også mange at forholdet som utløste hans fall, var «småting» og at presset fra opposisjonen om at han måtte gå av, var smålig.
Men de to sakene kan etter min mening ikke sammenlignes . I Nordengens tilfelle ble han kritisert av det offentlige granskingsutvalget, Smith -utvalget for inhabilitet. Nordengen hadde eierinteresser i Andenæs-gruppen, men var ved flere anledninger til stede under bystyrets behandling av leieavtaler og andre saker der Andenæs hadde økonomiske interesser.
Granskingsleder Eivind Smith presiserte den gang at det er stor forskjell på inhabilitet og korrupsjon, og at Nordengens overtramp dels skyldtes uvitenhet, dels mangel på respekt for reglene. Når Oslo Høyre trekker en parallell mellom disse to sakene, undervurderer de altså, slik jeg ser det, alvoret i skatteunndragelsen.
Erna truet ?
Det blir også spekulasjoner om denne saken kan utløse Høyre-leder Erna Solbergs fall. Det er ikke noe i selve håndteringen av Ditlev-Simonsen-saken som skulle tilsi det, slik jeg ser det. En kunne ha ønsket seg en mer samlet opptreden fra partiet i startfasen, men her hadde Oslo-partiet hovedansvaret for feilvurderingene, og uttalelser som gikk imot Solbergs forslag om å trekke Ditlev-Simonsen ut av valgkampen.
Solbergs viktigste tabbe var hennes utfall mot Stoltenbergs dagmamma i folkemøtet på NRK TV, men dette er isolert sett ikke nok til å velte henne. Spørsmålet om ny leder av Høyre vil uansett komme på dagsorden dersom partiet på landsbasis gjør det vesentlig dårligere enn i 2003, med rundt 18 prosent oppslutning. Da vil etter alt å dømme Høyre få en ny leder på landsmøtet 2008.
Det er mye som står på spill de neste ukene for Erna Solberg og Høyre.