Hopp til innhold

Tidligere verneombud i Bydelsmødre: Oppgitt over nye varsler

Et tidligere verneombud hos Bydelsmødre står frem etter nye oppslag om arbeidsforholdene. – Det er opprørende å se at det fortsatt er like ille, sier varsler Ine M. Andersen.

Varslere Bydelsmødre

VARSLERE: Ine M. Andersen (t.h) varslet om arbeidsforholdene i Bydelsmødre i 2020. Når hun hører historier om at ansatte i 2022 har et like dårlig arbeidsmiljø, blir hun både oppgitt og trist. Kvinnen til venstre beskriver et krevende arbeidsforhold ved organisasjonen. Hun sluttet tidligere i sommer.

Foto: Martin Fønnebø / NRK

Forrige uke kunne NRK fortelle at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) fryser den statlige støtten til organisasjonen Bydelsmødre. Organisasjonen retter seg mot innvandrerbefolkningen og mottar årlig en million kroner i støtte fra staten, i tillegg til om lag tre millioner kroner fra Oslo kommune.

Bakgrunnen for IMDis avgjørelse er at det har kommet flere alvorlige varsler om uforsvarlig drift av organisasjonen.

NRK har over tid hatt kontakt med flere tidligere ansatte i Bydelsmødre Norge. Dette er personer som har hatt sentrale stillinger og kjenner organisasjonen godt.

Både daglig leder og styreleder

De ansatte, som NRK har snakket med, har jobbet i organisasjonen på ulike tidspunkt, noen av dem ganske nylig.

De forteller om det de oppfatter som en uforsvarlig drevet organisasjon, hvor de hevder at ledelsen mobber, baksnakker og mangler forståelse for hvordan man driver en demokratisk organisasjon.

Ine M. Andersen

OPPRØRT: Ine M. Andersen jobbet tidligere hos Bydelsmødre Norge. Hun er opprørt over at varslene hun og flere kolleger sto bak, ikke førte til større endringer.

Foto: Martin Fønnebø / NRK

– Det dreier seg om blant annet trakassering og gjengjeldelse ved varsling, sier Ine M. Andersen.

Hun jobbet i organisasjonen fra 2019 og ut 2020. I en periode var hun verneombud og hadde god kjennskap til hvordan kollegaene hadde det på jobb.

I ettertid har Andersen fulgt utviklingen i organisasjonen gjennom oppslag i media. Nå velger hun å stå frem med sin historie, da hun opplever at lite har endret seg.

– Da vi jobbet der, reagerte vi på organisasjonsmodellen og ledelsens rolleforståelse, sier Andersen.

Hun sikter til hvordan organisasjonens leder, Nasreen Begum, på det tidspunktet var både daglig leder og styreleder, med all beslutningsmakt og eneansvar for personalet, økonomien og den daglige driften.

Ledelsen ved Bydelsmødre har ikke svart på disse påstandene, men svarer at de ikke kjenner seg igjen i flere av påstandene som rettes mot dem i denne saken.

Ansatte egne barn

I arbeidet med denne saken, har NRK snakket med sju tidligere ansatte. De har alle, overfor NRK, uttrykt frustrasjon over lignende forhold ved arbeidsplassen.

– Da jeg jobbet der, kjente jeg til at tre av barna til Begum var på lønningslisten. Vi snakket med henne om at det var utfordrende med tanke på habilitet og omdømme, og at det var viktig at de som ble ansatt i organisasjonen, ble ansatt på bakgrunn av kompetanse, og ikke på bakgrunn av familiebånd, sier Andersen.

Andersen mener barna ikke hadde den riktige kompetanse til å tre inn i ulike roller i organisasjonen.

Hun reagerte spesielt på ansettelsen av Nasreens datter som assisterende leder.

– Hun ble ansatt uten at det ble drøftet med styret eller ansatte i forkant. Beslutningen ble tatt ved kjøkkenbordet, og vi fikk informasjon om det via sosiale medier. Hun hadde da ingen lederkompetanse, sier det tidligere verneombudet.

Varslet Oslo kommune og IMDi

De alvorlige forholdene ved driften ble ifølge Andersen tatt opp med Begum. Men da det ikke førte frem, varslet Andersen og flere ansatte om forholdene til Velferdsetaten. Et lignende varsel ble også sendt til IMDi.

NRK har fått tilgang til varslene. Der står det også om påstander om bruk av ulovlige midlertidige kontrakter.

– Det ble så belastende arbeidsmiljø, at vi sluttet eller var sykemeldt alle sammen, sier Andersen.

Leder: Vi kjenner oss ikke igjen

Nasreen Begum og datteren, som er ansatt som assisterende leder, er forelagt påstandene som rettes mot dem i denne saken. Det samme er nåværende styreleder. Begum ønsker ikke å stille til intervju, men svarer skriftlig at de anerkjenner ansattes rett til varsling i egen varslingskanal.

– Vi kjenner oss dog ikke igjen i forholdene som ansatte og tidligere ansatte beskriver overfor media, men som det ikke er innsendt varsel om. Vi ser like fullt alvorlig på situasjonen og har iverksatt en rekke tiltak for å etablere en hensiktsmessig ledelsesmodell og organisasjonskultur.

Begum skriver videre at de ikke ønsker å diskutere uenigheter med enkelte ansatte i media, blant annet av hensyn til en pågående personalsak.

Hun ønsker ikke å kommentere de enkelte påstandene, som NRK har forelagt henne, men viser til Arbeidstilsynet, som i en rapport nylig slo fast at flere av bruddene er ordnet opp i.

Nasreen Begum mottar St. Hallvard-medaljen.

ANERKJENNELSE: I 2021 ble Nasreen Begum tildelt St. Hallvard-medaljen av Oslo-ordfører Marianne Borgen. Medaljen ble tildelt for hennes arbeid for integrering av kvinner med minoritetsbakgrunn.

Foto: Sturlason AS Polyfoto / Sturlason

Anerkjennelse

Nasreen Begum kom til Norge fra Pakistan i 1996. I løpet av de første årene fikk hun fire barn, og senere fikk hun to til. I et tidligere intervju med Aftenposten har Begum beskrevet en manglende tillit til samfunnet, og at hverdagen som hjemmeværende i Norge var preget av isolasjon og ensomhet.

Med bistand fra Redd Barna søkte Begum om støtte til å starte Bydelsmødre Norge i 2015, etter inspirasjon fra et tilsvarende konsept i Danmark.

Ideen går ut på å utdanne frivillige som skal hjelpe kvinner med minoritetsbakgrunn. De skal blant annet hjelpe dem med å tilpasse seg det norske samfunnet og den «norske hverdagen».

Ifølge organisasjonen er målet å bidra til bedre levekår for isolerte kvinner og familier. Sammen med det offentlige jobber da frivillige bydelsmødre med å løse lokale utfordringer, ved å bygge bro mellom kvinner og tjenesteapparatet.

Begum har høstet mye offentlig ros og anerkjennelse for sitt arbeid, og ble i fjor tildelt St. Hallvard-medaljen for sin innsats. Hun har også vært nominert til Årets osloborger.

– Problemet er driften

Tidligere ansatte NRK har pratet med roser Begum for innsatsen med å få i gang tiltaket, og ikke minst de mange frivillige som bidrar i lokalsamfunnet.

Problemet, hevder de, er at organisasjonen ikke drives i henhold til det man bør forvente i et norsk arbeidsliv.

En annen tidligere medarbeider, som jobbet i organisasjonen inntil i sommer, og som ble ansatt etter at Andersen sluttet, kjenner seg igjen i arbeidshverdagen Andersen beskriver.

Den tidligere ansatte forteller om sine erfaringer i et møte med Andersen, som NRK har arrangert. De to har ikke møttes tidligere.

Tross varslene og Velferdsetatens oppfølging av organisasjonen, mener hun det er like ille, om ikke verre på enkelte områder.

– Det var en åpenbar forventning om å jobbe utover arbeidstiden, inkludert i helger og ferie- og helligdager, uten å få betalt. I tillegg ble jeg bedt om å bistå med private gjøremål som innkjøp av klær.

Varslere Bydelsmødre

SLUTTET: Ine Andersen møter en ansatt som sluttet i sommer. Begge er oppgitt over hvordan Bydelsmødre Norge driftes. og ledelsens oppførsel overfor ansatte

Foto: Martin Fønnebø / NRK

Måtte sjekke salgsoppgave

Hun forteller at hun også ble bedt om å sjekke en salgsoppgave i forbindelse med Begums kjøp av en privat bolig i 2021.

– Hun ville at jeg skulle sjekke om det var grunnlag for erstatning da hun oppdaget potensielle mangler i boligen, sier kvinnen, som er utdannet jurist.

Hvorfor sa du ikke bare nei?

– Når man er ansatt på midlertidig kontrakt, er du i en veldig utsatt posisjon. Da har du egentlig ingen mulighet til å si nei, sier hun.

Kvinnen sier hun tok opp den utstrakte bruken av midlertidige kontrakter med Begum. Hun påpekte flere ganger at hennes egen kontrakt og kontraktene til andre som ble ansatt våren 2021, ikke var i henhold til kravene i norsk arbeidsliv.

Først mot slutten av april 2022 fikk de faste kontrakter, ifølge den anonyme kvinnen.

Da hadde vi jobbet på ulovlige midlertidige kontrakter i et helt år, og helt uten kontrakter i fire måneder, sier kvinnen.

Ledelsen ved Bydelsmødre, er forelagt muligheten til å kommentere disse opplysningene, men har ikke svart direkte på dette.

Nye varsler

Dokumenter NRK har fått tilgang til, viser frustrasjon blant ansatte over arbeidsforholdene over tid.

I mai 2022 mottok Velferdsetaten enda et varsel om arbeidsforholdene.

I det samme tidsrommet var Arbeidstilsynet koblet inn og i starten av juni avla tilsynet organisasjonen et besøk i Dronning Eufemias gate i Oslo.

I tilsynet ble det funnet flere avvik, og Arbeidstilsynet kom med seks konkrete pålegg. Blant annet ga de pålegg om skriftlig bekreftelse på avtalt overtidstillegg, og dokumentasjon som viser at overtidstillegg blir utbetalt, samt rutiner for hvordan arbeidstiden registreres.

Organisasjonen har fått en frist til oktober med å lukke påleggene fra Arbeidstilsynet. Enkelte av påleggene er allerede lukket, går det frem av et dokument fra august.

Oslo kommune: Tar varslene på alvor

– Vi følger prosessen med lukking av pålegg og følger tett opp samarbeidet mellom ledelse og ansatte, opplyser Velferdsetaten til NRK.

Dette gjelder blant annet godtgjøring av overtid og registrering av arbeidstid, viser et dokument NRK har fått innsyn i.

I en e-post til NRK skriver Velferdsetaten at de tar varslene på alvor, og at de har fulgt opp organisasjonen tett siden det første varslet kom til Oslo kommune i desember 2020.

De skriver videre at de har bedt om skriftlig rapportering og dokumentasjon, og at de allerede har varslet nytt oppfølgingsmøte med både ansatte og ledelse i september. Et viktig tema på dette møtet er involvering og dialog med ansatte i arbeidet med å forbedre arbeidsmiljøet.

Velferdsetaten opplyser også at varslene de mottok i 2021 var spesielt knyttet til organisasjonsmodellen og ansettelsesprosedyrer.

– Her har Bydelsmødre gjennomført endringer som resultat av Velferdsetatens oppfølging, for eksempel at ikke samme person er daglig leder og styreleder, skriver etaten i e-post til NRK.

Varslere bydelsmødre

MØTTES FOR FØRSTE GANG: Ine M. Andersen (t.h) og en ansatt som sluttet i sommer, møtes for få dager siden. Begge opplevde tiden de jobbet Bydelsmødre Norge som krevende, og reagerer på hvordan organisasjonen ble ledet.

Foto: Martin Fønnebø / NRK

Berøringsangst

Den anonyme ansatte reagerer sterkt på at en organisasjon, som det har blitt varslet mot flere ganger, ifølge henne, ikke har klart å rydde opp, og at de fortsatt mottar offentlig støtte.

Hun oppfatter det som at staten og Oslo kommune, som er med på å finansiere organisasjonen med flere millioner kroner, har en form for berøringsangst.

– Nasreen Begum er en kvinne med minoritetsbakgrunn. Hun har tilsynelatende gjort en innsats for det norske samfunnet. Min oppfatning er at hun har blitt satt på pidestall, og at ingen tør å kritisere henne av frykt for å bli kalt rasist, sier kvinnen.

Hadde det vært annerledes om det hadde vært etnisk norske i ledelsen?

– Ja, absolutt. De måtte ha gått på dagen, sier kvinnen, som selv har pakistansk familiebakgrunn.

Velferdsetaten svarer at oppfølging av alle organisasjoner skjer uavhengig av ledelsens etnisitet.

– Trenger ny ledelse

Ine M. Andersen hadde håpet at forholdene ble bedre etter at hun varslet i 2020.

– Men når jeg ser hva som kommer frem hos NRK, og når jeg hører hva nåværende ansatte opplever, velger jeg å stå frem og fortelle hva vi opplevde. Det er åpenbart at de tiltakene som ble igangsatt etter vårt varsel ikke har fungert tilfredsstillende.

Hva bør skje med Bydelsmødre Norge?

– Det er ikke opp til meg å bestemme, men det frivillige engasjementet som bydelsmødrene har, er utrolig viktig for mange kvinner og familier. Jeg håper at de vil fortsette med det uansett hva som skjer med organisasjonen.

Kan organisasjonen fortsette med dagens ledelse?

– Min opplevelse var at ledelsen ikke hadde evne eller vilje til å gjøre de endringene som trengtes. Jeg har derfor liten tro på at de har det som skal til for å drive organisasjonen på en ryddig og forsvarlig måte i tiden fremover, sier Andersen.

Både Velferdsetaten og IMDi gransker varslene som ble mottatt tidligere i år. Undersøkelsene er ennå ikke ferdige.

Hei, har du tips til oss?

Vet du mer om denne saken, eller er det andre forhold knyttet til dette temaet du mener NRK burde titte på? Ta gjerne kontakt med oss på e-post om du har innspill.

Du kan også sende oss innspill, tips og informasjon kryptert og sikkert via NRKs ekstra sikre varslingsmottak – se hvordan sende inn via NRKs SecureDrop her.

Lyspunkt

AKTUELT NÅ