Tidligere høyesterettsdommer: – Ville vært umulig å skrive en dom

I går skulle skjebnen til den tidligere polititoppen Eirik Jensen avgjøres.

Etter en nesten fem måneder lang ankesak, over hundre vitner og tusenvis av dokumenter, skulle alt kokes ned til noen dramatiske timer i tingrettssal 250.

– Fagdommerne gjorde det eneste riktige

Etter seks dager med diskusjoner svarte norgeshistoriens aller siste jury «nei» på spørsmålet om hvorvidt de mente Eirik Jensen var skyldig i medvirkning til innførsel av narkotika, og «ja» på at han var skyldig i grov korrupsjon.

Jensen risikerte dermed en maksimumstraff på ti år for grov korrupsjon.

Men etter litt over en time med diskusjon på bakrommet, avviste fagdommerne juryens kjennelse. Det betyr at Jensens skjebne forblir uavklart frem til saken skal opp for en ny rett, med to fagdommere og fem lekdommere.

Fagdommerne gjorde det eneste riktige, mener høyesterettsdommeren og professoren ved UiT, Jens Edvin A. Skoghøy.

– For lagmannsretten ville det ha vært tilnærmet umulig å skrive en dom og utmåle en straff på grunnlag av juryens svar, sier han til NRK.

Skoghøy forklarer at når lagmannsretten skal gjøre en straffeutmåling for grov korrupsjon måtte de ha beskrevet handlingen man utmålte straff for. Etter tiltalen var det korrupsjon til medvirkning til innførsel av narkotika.

– Når juryen svarte nei på spørsmålet om tiltalte var skyldig for medvirkning til innførsel, kan man ikke i en straffeutmåling knytte domfellelsen for korrupsjon til innførsel av narkotika. Da måtte man ha funnet på noe annet, og det ville vært vanskelig, forteller den tidligere høyesterettsdommeren.

Han mener de to tiltalepunktene er vanskelig å skille fra hverandre.

– Hadde det vært mulig å utmåle en straff ut fra juryens kjennelse?

– Nei, hva skulle man utmåle straff for? Det ville vært en ganske umulig oppgave for fagdommerne når juryen frifant for det som var grunnlaget for korrupsjonshandlingen, sier Skoghøy.

Jensen anker til høyesterett

Forsvarer John Christian Elden opplyste i går ettermiddag at Eirik Jensen anker beslutningen om å sette juryens kjennelse til side.

Elden mener at det er en mulighet for at Høyesterett avviser fagdommernes tilsidesettelse.

– Høyesterett har tidligere satt en slik tilsidesettelse til side, så det er rettspraksis for det, sa Elden til NRK etter tilsidesettelsen ble klar.

Lagdommer Rune Bård Hansen i Agder lagmannsrett forteller at Høyesterett opphever kjennelsen og dommer månedlig.

– Det er ikke noe sjeldenhet at man får medhold i Høyesterett. Men denne saken er veldig spesiell og jeg kjenner ikke til noen tidligere parallell sak som har blitt opphevet i høyesterett, sier Hansen, som også er medlem av dommernes mediegruppe.

Han forteller at han likevel har forståelse for at man prøver alle rettslige muligheter man har.

Tidligere høyesterettsdommer Skoghøy har vanskeligheter for å tro at en anke vil ha noen sjanse i høyesterett.

– Det kan ankes over saksbehandlingsfeil og lovanvendelsen. Saksbehandlingen i denne saken er ganske oversiktlig, juryen kom med sitt svar, lagmannsretten trakk seg tilbake for å vurdere, og satte deretter kjennelsen til side enstemmig. Det stilles ikke noen andre krav til saksbehandling, og saksbehandlingsfeil er vanskelig å konstruere, forteller han.

Eventuelle lovanvendelsesfeil mener Skoghøy det heller ikke er.

– Lovens krav for å tilsidesette juryens kjennelse er oppfylt slik jeg ser det.

• Jussprofessor: Jensens anke til Høyesterett er en desperat handling

– En passende avslutning på juryordningen

Etter 130 år med jury i Norge var Jensen-juryen historiens siste. Det mener Skoghøy er på sin plass, i motsetning til John Christian Elden som mente det hele var en uverdig avslutning på juryordningen.

– Det er kanskje ikke en verdig avslutning, men jeg synes det er en passende avslutning på en ordning som har vist seg å være uholdbar, sier Skoghøy.

– Nå er det en meddomsrett som skal vurdere saken, hvordan kan de gjør det bedre enn juryen?

– Fag- og lekdommerne skal i fellesskap vurdere bevisene, og begrunne avgjørelsen sin. Det sikrer at alle bevisene blir samvittighetsfullt vurdert og at andre kan etterprøve hva lagmannsretten har funnet bevist.