Tidligere gissel om forsvinningssaken: – Det er slitsomt å holde på et gissel så lenge

31. oktober 2018 forsvant milliardærkone Anne-Elisabeth Hagen (68) fra sitt hjem på Lørenskog. Politiets hovedteori er at Hagen er blitt kidnappet fra parets bolig på Fjellhamar.

Ifølge politiet la de antatte kidnapperne igjen et brev med trusler om vold dersom saken ble offentlig. Politiet holdt derfor saken skjult i ti uker.

– Det krever mye ressurser å holde noen som gissel

Paul Smines ble tatt som gissel under et fredsbevarende oppdrag under borgerkrigen på Balkan i 1992. Han fikk høre at han skulle henrettes for å presse FN ut av Kroatia. Etter én dag ble han imidlertid løslatt.

I dag jobber Smines med sikkerhet og krisehåndtering, og har blant annet jobbet for Forsvarets etterretningshøgskole.

– Saken om Anne-Elisabeth er en veldig atypisk kidnapping. Vi ser slike saker blant kriminelle som kidnapper hverandre, men i verden skjer under to prosent av denne typen kidnappinger i Europa og sjelden mot forretningsfolk, sier Smines.

Han forteller at han bruker navnet Anne-Elisabeth bevisst for å vise de antatte kidnapperne at hun er et menneske og ikke bare et forhandlingsobjekt.

Etter å ha intervjuet gisler som har sittet fanget i alt fra noen dager til fem år, vet Smines hva slags faser man går igjennom i fangenskap.

– Startfasen er en sjokkfase, du vet ikke hva som skjer og du er overrumplet. Deretter går du inn i en slags ventefase, der det ikke skjer så mye. Etter ti uker har man ofte avfunnet seg med situasjonen og fått noen rutiner.

Han presiserer at en gisselsituasjon er krevende for gisseltakerne.

– Det krever mye ressurser og folk å holde noen som gissel. Du skal skaffe mat, medisiner og vakter. Ofte er det ikke de samme som står for bortføringen som holder i gisselet. I for eksempel Somalia og Ukraina transporteres du ofte videre til noen som står for selve vaktholdet og forhandlingen, forteller han.

• Les også: Ber om tips om mistenkelige innkjøp av kvinneklær

– Rart at det har gått så lang tid

Smines mener det er viktig for alle parter at politiet er blitt involvert i saken.

– Politiet tar vekk litt av trykket på familien og den følelsesmessige påkjenningen de står i. De kan på en måte styre dette med litt mer distanse til det følelsesmessige.

Han synes imidlertid de antatte kidnapperne fremstår uprofesjonelle.

– Jeg syns det er rart at det har vært så lite kommunikasjon. Normalt vil disse sakene bli avklart mye tidligere. Gisseltakere må ha god kommunikasjon med den andre siden av forhandlingsbordet, de må skape tillit og vise livstegn. Dette er et tillitsspill i forhandlingen om penger.

Ifølge politiet har det vært lite kontakt med motparten. Gjerningspersonene skal ha valgt en digital kommunikasjonsplattform som i svært liten grad muliggjør kommunikasjon.

– Det er gått ti uker, og det har vært jul og nytt år. Det er rart at gisseltakerne, etter meg bekjent, ikke har utnyttet julen til å legge mentalt press på å få penger. For meg er det noe som skurrer, sier Smines.

• Kryptoekspert: – Du kan kommunisere via kryptovalutaen Monero

– Vanskelig å huske

Huset til ekteparet Hagen ligger i et populært turområdet ved Langvannet. Politiposten var søndag på plass for å ta imot tips fra folk i området som kan ha sett eller hørt noe.

Amy Finnevik Skeie som bor i nabolaget forteller at det er krevende å huske så langt tilbake.

– Jeg går mye tur i dette området, men jeg klarer ikke se eller tenke at jeg har sett eller hørt noe rundt de tider, forteller hun NRK.

• Eksperter tror politiet vil legge press på mulige kidnappere