NRK Meny
Normal

Tidligere etterretningssjef utfordrer Sanner i Facebook-post

– Grov feil, sa Jan Tore Sanner da Anniken Huitfeldt hevdet Per Sandberg ville mistet sikkerhetsklarering om han ikke var politiker. Det fikk eks-etterretningssjef til å reagere.

Kjell Grandhagen, tidligere etterretningssjef

RETTER KRITIKK PÅ FACEBOOK: Tidligere etterretningssjef og generalløytnant Kjell Grandhagen.

Foto: Svein Vestrum Olsson / NRK

– Hvis han hadde brutt disse reglene, og vært ansatt på høyt nivå i Forsvaret eller Utenriksdepartementet, så hadde han trolig mistet sikkerhetsklareringen sin, sa Ap-politiker Anniken Huitfeldt om Sandberg-saken i Politisk kvarter på mandag.

Spekulasjoner, svarte kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

– Hun hevder en ansatt hadde mistet sikkerhetsklarering om vedkommende hadde tatt med mobiltelefonen til for eksempel Iran. Det sjekket jeg opp i går, og det er feil, sa Sanner.

Huitfeldt påpekte at hun siktet til at det var begått flere feil av Sandberg.

Grandhagen kritisk til Sanner-svar

Per Sandberg og Bahareh Letnes i Iran

VIET OPPMERKSOMHET: Per Sandbergs forhold til Bahareh Letnes har ført til en politisk storm.

Foto: Privat / Instagram

I et Facebook-innlegg publisert i går stiller tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen et retorisk spørsmål til Sanner:

«Statsråd Jan Tore Sanner mener at en ansatt i statsforvaltningen ikke kunne mistet sikkerhetsklareringen dersom vedkommende 1. Unnlot å informere arbeidsgiver om en ferietur til Iran, ett av tre land PST mener utgjør en sikkerhetstrussel mot Norge. 2. Tok med seg jobbtelefonen på reiser til Iran og Kina, to land på PSTs trusselliste 3. Innleder et forhold til en iransk kvinne med dobbelt statsborgerskap og 4. i etterkant overhodet ikke viser at han forstår alvoret. Er du virkelig helt sikker på det, Jan Tore Sanner ...?»

Grandhagen har ikke vært tilgjengelig for å utdype dette overfor NRK. Han har tidligere vært svært kritisk til Sandbergs Iran-reise.

Til NRK svarer Sanner slik på spørsmålet til Grandhagen.

«I forkant av Politisk Kvarter spurte jeg SMK hvordan en tilsvarende sak ville blitt håndtert for en ansatt i statsforvaltningen. SMK har opplyst at «Dersom en sikkerhetsklarert person ikke overholder særskilte rutiner for bruk av elektronisk utstyr på en utenlandsreise, vil dette utstyret bli vurdert erstattet med nytt utstyr. Han vil normalt bli innkalt til en samtale hos sin sikkerhetsleder eller tilsvarende», skriver Sanner.

Erna Solberg må stille seg spørsmålet om hun fortsatt har tillit til Per Sandbergs dømmekraft, mener tidligere etterretningssjef, Kjell Grandhagen.

KRITISK: Tidligere etterretningssjef Kjell Grandhagen.

Tror han kunne mistet klarering

Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-utvalget) er organet som vurderer om myndighetene holder seg innenfor lovverket når sikkerhetsklarering vurderes.

EOS-utvalget

EOS-MEDLEM: Theo Koritzinsky er ett av sju medlemmer i EOS-utvalget.

Foto: Dagbladet

Utvalgsmedlem Theo Koritzinsky, tidligere stortingsrepresentant for SV, mener det er sannsynlig at Per Sandberg ville mistet sikkerhetsklarering om han hadde jobbet i embetsverket.

– Men siden kjæresten har ti års opphold i Norge, kan det tenkes at klarering ville blitt gitt, sier han.

Han forteller at EOS-utvalget har mange lignende saker.

– For å ta et eksempel: Hadde en vaskehjelp i et departement som behandler strengt hemmelige dokumenter, inngått et nært kjærlighetsforhold til en statsborger fra et land Norge ikke har sikkerhetssamarbeid med, som for eksempel Kina, Russland eller Iran, ville trolig vedkommende mistet sikkerhetsklareringen.

I juli skrev Aftenposten at fagforeningene er alvorlig bekymret for at erfarne medarbeidere brått mister sikkerhetsklareringen. Det siste året har antallet økt betraktelig.

Norsk Tjenestemannslag (NTL) i utenriksdepartementet er redd nåværende praksis ikke fører til mer sikkerhet, men snarere oppfordrer til hemmelighetshold rundt forhold.


Fiskeriminister Per Sandberg og kjæresten Bahareh Letnes snakket ut i Dagsnytt 18 etter Iran-turen.

STILTE OPP SAMMEN: Sensommerens mest omtalte par, Bahareh Letnes og Per Sandberg.

Strengt regelverk

Theo Koritzinsky mener det bør være mer åpenhet om hva som kan føre til at man mister sikkerhetsklarering.

– Forutsigbarhet i saksbehandlingen er et viktig rettssikkerhetsprinsipp, sier han.

EOS-utvalget

EOS-MEDLEM: Theo Koritzinsky er ett av sju medlemmer i EOS-utvalget.

Foto: Dagbladet

Koritzinsky sier samtidig at det ikke er første gang norske politikere bryter sikkerhetsrutinene.

– De siste årene er det blitt avslørt at norske politikere oppfører seg på en sikkerhetsrisikerende måte. Det kan gjelde alkohol, omgang med prostituerte eller borgere fra land som vi ikke har sikkerhetssamarbeid med.

Han påpeker dilemmaet med at det strenge regelverket kan sette en stopper for mellommenneskelige og tverrkulturelle forbindelser.

– Politikere som selv slipper unna sikkerhetsklarering, bør være de første til kritisk å gjennomgå de stadig strengere kravene til sikkerhetsklarering som alle andre må etterleve.

– Påvirker tilliten

Ingvild Bruce er stipendiat for Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Hun mener et brudd på sikkerhetsråd både vil og bør påvirke vurderingen av om vedkommende har tillit.

Ingvild Bruce, stipendiat ved UiO

– HANDLER OM TILLIT: Ingvild Bruce er stipendiat for Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Foto: Ola Mjaaland / NRK

«Loven åpner for å vektlegge de forholdene Grandhagen peker på ved vurderingen av om sikkerhetsklarering skal gis eller tilbakekalles, men jeg vil ikke spekulere i hva som ville blitt resultatet i en tenkt sak. I Norge kreves det ikke at statsråder sikkerhetsklareres. Dette er fordi regjeringen utnevnes etter demokratiske prosesser, og forvaltningen ikke skal kunne påvirke regjeringens sammensetning. Denne regelen synes imidlertid å forutsette at statsrådene er sikkerhetsmessig skikket.», skriver Bruce.

Hun mener at det ikke kan være slik at det stilles mildere krav til statsråders evne til å ivareta sikkerheten enn til vanlige folk.

«For statsråders del er vurderingen av sikkerhetsmessig skikkethet i hovedsak et spørsmål om politisk tillit. Når noen utnevnes til statsråd, må det legges til grunn at deres skikkethet er vurdert. Bryter statsråden loven eller handler på en måte som kunne ført til tap av sikkerhetsklarering, vil og bør det kunne påvirke vurderingen av om vedkommende fortsatt har politisk tillit. Det kan ikke være meningen at det skal stilles mildere krav til statsråders enn vanlige folks sikkerhetsmessige skikkethet ved behandling av sensitiv informasjon», skriver Bruce.

Laster innhold, vennligst vent..
Laster innhold, vennligst vent..

SISTE NYTT

Siste meldinger