Tidlig ultralyd for alle gravide først i 2022

Tidlig ultralyd og NIPT-test kan tidligst tilbys alle gravide om et drøyt år. Det kommer fram av Helsedirektoratets utredning, om hvordan endringene kan innføres i helsevesenet.

Ultralydbilde

Helsedirektoratet har skissert et løp for hvordan innføringen av tidlig ultralyd og NIPT-test kan skje.

Foto: www.colourbox.com

I mai vedtok Stortinget omfattende endringer i bioteknologiloven. Der ble det bestemt at tidlig ultralyd og NIPT-test skal bli tilgjengelig for alle gravide. Ved en slik test gjøres det en analyse av fosterets DNA i en blodprøve fra mor.

Helsedirektoratet fikk i oppdrag å utrede hvordan endringene i loven kan innføres i norsk helsevesen. I dag la de fram sine anbefalinger på et webinar.

Gradvis innføring

Arbeidsgruppen som står bak utredningen, mener den nye ordningen bør innføres gradvis. De anbefaler at ordningen i første omgang skal omfatte alle kvinner over 35 år i løpet av 2021. Gruppen har vurdert at tidlig ultralyd for alle gravide ikke kan komme før i 2022.

Torun Janbu

Avdelingsdirektør i Helsedirektoratet, Torunn Janbu, sier at tidlig ultralyd for alle ikke kan komme før i 2022. Hun sier også at tidspunktet må sees på igjen i løpet av det kommende året.

Foto: Tomas Berger / NRK

– Vi har utredet hva de ulike undersøkelsene bør inneholde, hvilke kompetansekrav som trengs, utstyrsbehov, ressursbehov og personell.

Det sier Torunn Janbu, avdelingsdirektør for avdeling spesialisthelsetjenester i Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet er opptatt av at tilbudet skal bli en reell kvalitetsforbedring.

– Vi er opptatt av at det skal bli likt for hele landet, ha god kvalitet og bli et løft for svangerskapsomsorgen. Det tar tid å bygge opp et slikt tilbud.

NIPT-tester til Sverige

Allerede nå er det noen som får tilbud om NIPT-test i Norge. Det gjelder gravide over 38 år og de med risiko for å få barn med kromosomfeil. Men ingen norske laboratorier utfører slike analyser. Testene sendes derfor til Karolinska Universitetssjukhuset i Sverige.

Helsedirektoratet mener at det må bli mulig å analysere testene i Norge når antallet øker.

– Det er ikke på plass i løpet av 2021, sier Torunn Janbu.

For få jordmødre

– Det vi må vente på er når kommer pengene. Vi trenger utstyr, rom og å utdanne folk.

Det sier Anne Helbig, fostermedisiner på OUS og overlege på fødeavdelingen på Ahus.

Hun mener det vil ta tid å innføre den nye ordningen fordi infrastrukturen må på plass, og de må ha nok folk som kan utføre undersøkelsene.

– Jeg tror bemanningen er den største flaskehalsen. Det er jo en fordobling av antall ultralyd vi gjør i dag. Man kan ikke bare knipse og ha alt på plass i løpet av tre måneder.

Avdelingssjef Hildegunn Faraas ved kvinneklinikken på Ahus er glad for anbefalingen om at ordningen skal fases inn gradvis.

Avdelingssjef ved kvinneklinikken på Ahus, Hildegunn Faraas

Det er en stor utfordring, særlig dette med kompetanse. Det finnes ikke veldig mange jordmødre som ikke er i jobb i dag, sier Avdelingssjef Hildegunn Faraas ved kvinneklinikken på Ahus

Foto: NRK

– Det er jo en utfordring i forhold til dette med antall jordmødre. Vi sliter med å rekruttere jordmødre fra kommunene til sykehusene. Vi har en utfordring der i forhold til antallet vi kan sende til etterutdanning. For å bli en ultralydjordmor må du ha et tillegg på et års utdanning på NTNU i Trondheim.

Hun sier at det de som gjør ultralyd i dag, også må ha en etterutdannelse for å kunne utføre de nye undersøkelsene.

– Og skal de etterutdannes kan de ikke gjøre jobben de gjør i dag. Kompetanseheving er det som blir det største problemet for oss, sier Faraas.

Helseminister Bent Høie sa i mai at han fryktet at endringene i bioteknologiloven kunne sette helsevesenet under press.

Satt av penger

– Jeg er glad for at første innfasing av tilbudet om både tidlig ultralyd og NIPT kan være på plass i løpet av et halvt år. Det er en god start at vi kommer i gang for de over 35 år, som utgjør 22 % av de gravide på landsbasis. Nå er det viktig at vi kommer i gang, slik at vi om et års tid kan være i mål med alle de nye tilbudene som Stortinget har bestemt at norske gravide skal få, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Tuva Moflag.

Arbeiderpartiet har satt av penger i sitt alternative budsjett for å komme i gang i 2021.

Misfornøyd

– Vi er klar over at de offentlige sykehusene må gå til innkjøp av mer utstyr, utdanne flere og at det vil ta noe tid å bygge opp kapasitet. Men én ting skal Bent Høie bite seg merke i med en gang. Fremskrittspartiet er særdeles misfornøyd med at han i sin bestilling ikke har lagt mer vekt på hva de private aktørene kan bidra med, sier Åshild Bruun-Gundersen, helsepolitisk talsperson i Fremskrittspartiet

AKTUELT NÅ

SISTE NYTT

Siste meldinger