Ti påstander om koronaviruset

1. «Å drikke alkohol dreper viruset i kroppen»

Nei, det hjelper dessverre ikke å drikke sprit, slår Verdens helseorganisasjon (WHO) fast.

I verste fall kan store mengder alkohol være skadelig.

Denne myten har kostet over 300 mennesker livet i Iran. I landet der etanol er forbudt som nytelsesmiddel, har over tusen personer i ren frykt for koronaviruset drukket giftig metanol.

2. «Alkohol eller klorin på huden dreper viruset i kroppen»

Nei, å spraye klorin eller alkohol utenpå kroppen dreper ikke virus som allerede har kommet inn i kroppen din.

Alkohol og klorin kan brukes til å desinfisere andre overflater, men kan derimot ødelegge klærne dine og gjøre stor skade på slimhinnene i øyne og munn.

Håndsprit på hendene er et alternativ til såpe og vann. Håndsprit på over 60 prosent løser opp membranen som beskytter viruset, og forhindrer at du viderefører viruset fra hånda di og inn i kroppen via slimhinnene i munn, øyne eller nese.

3. «Badstu, sol og varme bad dreper viruset»

Enkelte virus, som forkjølelsesvirus og influensa, sprer seg lettere i de kjølige vintermånedene, men det er ikke dermed sagt at de dør ut når sommeren kommer.

Ifølge det amerikanske smittevernmyndigheten, CDC, overlever koronavirus generelt kun kort tid ved høy temperatur og høy luftfuktighet enn i kalde, tørrere miljøer.

Selv om forskerne ennå ikke vet helt sikkert hvordan temperaturen spiller inn på SARS-CoV-2, sier Verdens helseorganisasjon (WHO) at du kan bli smittet av koronaviruset uansett hvor varmt det er.

Viruset dør riktignok ved veldig høy temperatur, men kroppstemperaturen din vil ligge på 36,5 til 37 grader, selv om du tar et varmt bad eller badstu, ifølge WHO.

Virus- og vaksineforsker Gunnveig Grødeland ved institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo (UiO) sier til faktisk.no at det er ingen grunn til å tro at virus ikke tåler sol.

4. «Barn får ikke covid-19»

Det er ingen tvil om at barn også får koronainfeksjon, men det ser ut som symptomene i stor grad er milde. Studier fra Kina viser at barn der ble like ofte smittet som voksne, men at det var svært få som utviklet alvorlig sykdom.

Blant 44.000 påviste tilfeller med covid-19 i Kina, var kun 2,4 prosent barn. Blant disse hadde svært få alvorlig sykdom. Også barn i Norge har fått påvist SARS-CoV-2.

Det er så langt heller ikke vist at barn med kronisk sykdom får alvorlig forløp av covid-19, ifølge Folkehelseinstituttet. Det er fortsatt usikkert i hvilken grad barn smitter videre.

5. «Når man har hatt covid-19 blir man immun mot korona»

Ifølge Folkehelseinstituttet er det mye som er uvisst om immunitet.

FHI er ganske trygge på at smitte med koronaviruset gir en viss form for immunitet, men at det er for tidlig å vite for eksempel hvor lenge den varer, og om den varierer mye mellom enkeltpersoner.

Basert på studier av andre koronavirus mener Helsedirektoratet at det er rimelig å anta at beskyttende antistoffnivåer mot SARS-CoV-2 holder seg 1–2 år etter infeksjon, men dette er så langt ikke bevist.

6. «Covid-19 er som en influensa»

Covid-19 gir en rekke symptomer, som kan minne om influensa, men ser ut til å være mer dødelig og mer smittsom enn en sesonginfluensa. Dette påvirkes imidlertid av sted og tid, ifølge WHO.

Forskerne er ennå ikke sikre på hvor høy dødeligheten av covid-19 er, men det er sannsynlig at den er farligere enn en vanlig influensa.

I tillegg skyldes covid-19 et helt nytt koronavirus. Det gjør at verdens befolkning er mer utsatt fordi de til nå ikke har hatt noen antistoffer i blodet, slik man har for ulike influensavarianter.

7. «Du kan få koronaviruset fra hunden eller katta»

Ifølge Veterinærinstituttet utgjør ikke husdyr og kjæledyr noen smitterisiko i Norge.

Pandemien sprer seg i all hovedsak fra menneske til menneske, og er først og fremst et folkehelseproblem. Noen veterinærer mener likevel at det ikke kan skade å være litt ekstra forsiktig, for eksempel ved å vaske seg ekstra når man har vært i kontakt med dyr.

I Hongkong fikk to hunder påvist korona, og det samme med en katt i Belgia. Det er usikkert om dyra ble smittet av eieren, som var syk med covid-19, eller om de har fått smitten fra et annet sted i miljøet.

Dyra hadde ingen utpregede symptomer som kunne spores direkte til koronaviruset.

Viruset er også påvist hos én eller flere tigre og løver i en dyrepark i USA.

8. «Vaksiner mot lungebetennelse kan beskytte deg mot korona»

Nei, dessverre. Det finnesi skrivende stund ingen vaksine som beskytter mot SARS-CoV-2.

Viruset er nytt og annerledes, og forskere verden over er i ferd med å teste ut ulike produkter som om en god stund kan bli til en ny vaksine.

Likevel anbefaler helsemyndighetene og WHO at personer som er i risikogrupper tar pneumokokkvaksine som hjelper mot lungebetennelse.

Årsaken er at pasienter som har blitt innlagt med koronasmitte, står i fare for å utvikle andre, farlige betennelser i forbindelse med covid-19.

9. «Hvitløk og C-vitaminer hjelper mot koronaviruset»

Faktasjekkerne i Faktisk har tatt for seg denne myten, etter at poster fra flere nettsteder ble spredd viralt.

Hvitløk og C-vitaminer er sunt, og det er studier som antyder at hvitløk kan hemme vekst av visse bakterier, men det finnes ingen bevis for at de beskytter deg mot koronaviruset, konkluderer WHO.

10. «Pakker fra Kina kan smitte deg med koronainfeksjon»

Ifølge WHO er det svært lite sannsynlig at du kan bli smittet dersom du mottar en pakke fra områder med utbredt koronasmitte.

Pakka har mest sannsynlig vært under transport i mange dager, og dersom det var noe virus på overflata, er dette svekket på grunn av ulike forhold under overfarten, som temperatur, vær og annet.

Viruset overlever ikke lenge utenfor kroppen, selv om studier har antydet at det kan finnes på overflater i alt fra noen timer til flere dager, avhengig av hva slags materialer det er laget av.

Er du fortsatt usikker, vask med såpe og vann.

• Les mer: Mest stilte spørsmål om koronaviruset til NRK